2 Kongebok 14:10
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
Du har beseiret Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli nå værende i ditt eget hus; hvorfor oppsøker du ulykke, så du skal falle, du og Juda med deg?
Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
You have indeed defeated Edom, and now you are arrogant. Be content with your glory and stay at home. Why bring disaster on yourself and Judah as well?'
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
Du haver jo slaget Edom, og dit Hjerte ophøier sig; bliv æret (derfor) og bliv i dit Huus; hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har visstnok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig: Gled deg over dette og bli hjemme. Hvorfor gjør du det til skade for deg selv, så du faller, og med deg og hele Juda?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up; boast of this, and stay at home, for why should you meddle to your hurt, that you should fall, you and Judah with you?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med din ære, og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre en ulykke, så du selv, og Juda med deg, skal falle?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har seiret over Edom, og ditt hjerte er stolt; nyt æren og bli i ditt land. Hvorfor vil du oppsøke problemer som kan føre til at du, og Juda med deg, faller?
Thou hast indeed{H5221} smitten{H5221} Edom,{H123} and thy heart{H3820} hath lifted thee up:{H5375} glory{H3513} thereof, and abide{H3427} at home;{H1004} for why shouldest thou meddle{H1624} to [thy] hurt,{H7451} that thou shouldest fall,{H5307} even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou hast indeed{H5221}{(H8687)} smitten{H5221}{(H8689)} Edom{H123}, and thine heart{H3820} hath lifted thee up{H5375}{(H8804)}: glory{H3513}{(H8734)} of this, and tarry{H3427}{(H8798)} at home{H1004}: for why shouldest thou meddle{H1624}{(H8691)} to thy hurt{H7451}, that thou shouldest fall{H5307}{(H8804)}, even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou hast smytte the Edomites, therfore is thine hert waxen proude: Take the prayse, and byde at home: why stryuest thou for mysfortune, yt thou mayest fall, and Iuda with the?
Because thou hast smitten Edom, thine heart hath made thee proud: bragge of glory, & tary at home. Why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, & Iudah with thee?
Thou hast smitten Edom, thyne heart hath made thee proude: Enioye this glory, & tarry at home: Why doest thou prouoke to mischiefe, that thou shouldest be ouerthrowen & Iuda with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory [of this], and tarry at home: for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up: glory of it, and abide at home; for why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
It is true that you have overcome Edom and your heart is uplifted; let that glory be enough for you, and keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up. Enjoy the glory of it, and stay at home; for why should you meddle to your harm, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You thoroughly defeated Edom and it has gone to your head! Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da ble Herren vred på Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: 'Hvorfor har du søkt gudene til dette folket, som ikke har kunnet redde folket fra din hånd?'
16 Mens profeten talte til ham, sa Amazja til ham: 'Har vi satt deg til kongens rådgiver? Hør opp, ellers slår vi deg ihjel.' Da holdt profeten opp, men sa: 'Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har hørt på mitt råd.'
17 Da tok Amazja, kongen av Juda, råd, og sendte bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa:
18 Kom, la oss møtes ansikt til ansikt. Joasj, kongen av Israel, sendte bud til Amazja, kongen av Juda, og sa: 'Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Men et vilt dyr fra Libanon kom forbi og tråkket ned tistelen.
19 Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
20 Amazja ville ikke høre, fordi dette var fra Gud for å overgi dem i hans hånd, siden de hadde søkt Edoms guder.
21 Så drog Joasj, kongen av Israel, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amazja, kongen av Juda, i Bet-Shemesh, som tilhører Juda.
11 Men Amazja ville ikke høre, og Joash, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
12 Og Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
13 Joash, kongen av Israel, fanget Amazja, Juda-kongen, sønn av Joash, sønn av Ahazja, i Bet-Semes, og de kom til Jerusalem, hvor Joash rev ned en del av Jerusalems mur, fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
12 Slik sier Herren Jehova: På grunn av Edoms handlinger ved å ta hevn over Judas hus, ja, de var svært skyldige, og de tok hevn over dem.
8 Men hvis du drar ut, så vær sterk til kamp, for Gud vil få deg til å snuble for en fiende, for Gud har makt til å hjelpe og til å få til å snuble.'
9 Amazja spurte Guds mann: 'Men hva skal jeg gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels tropper?' Og Guds mann svarte: 'Herren har mer å gi deg enn dette.'
10 Så skillte Amazja dem ut – troppene som hadde kommet til ham fra Efraim – og lot dem vende tilbake til sitt hjemsted. Men deres vrede mot Juda flammet opp sterkt, og de vendte tilbake full av sinne.
11 Amazja tok mot til seg og ledet folket til Saltedalen, hvor han drepte ti tusen av Seirs sønner.
7 Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann, og erobret Selah i krig, og kalte navnet Joktel til denne dag.
8 Da sendte Amazja bud til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'
9 Men Joash, kongen av Israel, sendte et svar til Amazja, kongen av Juda, og sa: 'Tornbusken i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru. Men en villkatt som går forbi i Libanon, tråkket ned tornbusken.'
10 Du har rådet til skam for ditt hus ved å utrydde mange folk, og syndig er din sjel.
7 Alle dine allierte har sendt deg til grensen, de har glemt deg, dine venner har overvunnet deg. De har lagt en felle under deg, men du skjønner det ikke!
8 Er det ikke på den dagen, sier Herren, at jeg skal ødelegge de kloke i Edom, og skjønnen i Esaus fjell?
9 Dine mektige menn skal bli knust, Teman, slik at hver mann fra Esaus fjell blir utryddet.
10 For den vold du har gjort mot din bror Jakob, skal skam dekke deg, og du skal bli kuttet av for alltid.
11 Den dagen du sto imot ham, dagen da fremmede førte hans makt bort i fangenskap, og utlendinger gikk gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem.
12 Du skal ikke stirre skadefro på din brors dag, på hans fremmedgjørings dag. Du skal ikke glede deg over Judas barns ødeleggelse eller snakke stort på katastrofens dag.
13 Du skal ikke gå inn gjennom mitt folks porter på deres katastrofedag. Du skal ikke stirre skadefro på hans elendighet på ulykkens dag, eller rekke hånden ut mot hans eiendom på ulykkens dag.
14 Du skal ikke stå ved veikryssene for å kutte av de som slipper unna, eller overgi dem som overlever på trengselens dag.
16 Din overmot har bedratt deg, stolthet i ditt hjerte, du som bor i klippekløfter og setter din bolig høyt. Som ørnen bygger du ditt rede der oppe, men derfra vil jeg kaste deg ned, sier Herren.
4 Hvorfor skryter du av dalene dine, du frafalne datter, som stoler på dine skatter? Hvem kan komme til meg?
2 Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene, du er svært foraktet.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
13 Den troppen som Amazja hadde sendt hjem, gikk i tokt mot Judas byer fra Samaria til Bet- Horon. De drepte tre tusen av dem og tok med seg mye bytte.
17 Edomittene kom igjen og slo Juda og bortførte fanger.
10 Og nå planlegger dere å gjøre Juda og Jerusalems sønner til slaver og treller? Har dere ikke også skyldfølelser foran Herren deres Gud?
6 For slik sier Herren Jehova: På grunn av din klapping med hendene og stamping med føttene, og fordi du jublet med all din hån over Israels land,
12 Når Herren har fullført alt sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, vil jeg straffe den frukten av kongen av Assurs stolthet, og den stoltheten hans øyne har.
11 På den dagen skal du ikke mer skamme deg over alle dine gjerninger, ved hvilke du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne de stolte fra din midte, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
9 Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
11 Så sier Herren: For Edoms tre overtredelser, ja for fire, vil jeg ikke snu tilbake mitt ord, fordi han har forfulgt sin bror med sverdet, og han har utslettet sin barmhjertighet. Hans sinne reiv ustanselig, og hans harme holdt han alltid ved like.
23 Joasj, kongen av Israel, fanget Amazja, kongen av Juda, sønn av Joasj, sønn av Joahas, i Bet-Shemesh, og førte ham til Jerusalem. Han brøt ned en del av muren i Jerusalem fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
13 men har gått i Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse lik som Ahabs hus, har du også drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg selv.
11 Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort mot alle landene, hvordan de har viet dem til ødeleggelse. Skal da du bli frelst?
5 Ved din store visdom, gjennom dine handelsvarer, har du mangedoblet din rikdom, og ditt hjerte er blitt hovmodig på grunn av din rikdom.
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land, hvordan de har ødelagt dem fullstendig. Skal du da bli frelst?
13 Dere som gleder dere over ingenting, Og sier: 'Har vi ikke med vår egen styrke gjort oss horn?'
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har vært høy i vekst, og han lot sitt løv komme fram blant tette kvister, og sitt hjerte ble stolt i sin stolthet,
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg.' De hørte Herrens ord, og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
10 Dette er deres belønning for deres overmot, fordi de har hånet og opphøyet seg mot Herrens, hærskarenes Guds, folk.
15 Resten av handlingene til Joash og hans styrke, og hvordan han kjempet mot Amazja, Juda-kongen, er skrevet i Israels kongers krønike.