Jeremia 49:4
Hvorfor skryter du av dalene dine, du frafalne datter, som stoler på dine skatter? Hvem kan komme til meg?
Hvorfor skryter du av dalene dine, du frafalne datter, som stoler på dine skatter? Hvem kan komme til meg?
Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?
Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?
Hvorfor skryter du av dalene, din flyktige datter, du som stoler på skatter, sier: Hvem kan komme mot meg?
Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
Hvorfor skryter du i dalene, din rennende dal, o frafalt datter, som stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
Why do you boast of your valleys, your abundant valley, O rebellious daughter? You trust in your treasures and say, 'Who will come against me?'
Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?»
Hvi roser du dig af Dalene? din Dal er bortflydt, du forvendte Datter! hun forlod sig paa sit Liggendefæ (og tænkte): Hvo skal komme til mig?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, saying, Who shall come unto me?
Hvorfor skryter du i dalene, ditt fruktbare dal, du frafalne datter, som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme til meg?
Why do you boast in the valleys, your flowing valley, O backsliding daughter? Who trusted in her treasures, saying, Who will come against me?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, saying, Who shall come unto me?
Hvorfor skryter du av dalene, ditt flytende dal, du frafalne datter? Hun stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
Hvorfor roser du deg av dalene, din rennende dal, du fallene datter? Hun stolte på sine skatter, 'sa': Hvem skal komme til meg?
Hvorfor er dere stolte over dalene deres, deres fylte dal, du bortvisende datter? Du som setter din tillit til rikdommen din og sier: Hvem vil komme mot meg?
Wherefore gloriest{H1984} thou in the valleys,{H6010} thy flowing{H2100} valley,{H6010} O backsliding{H7728} daughter?{H1323} that trusted{H982} in her treasures,{H214} [saying], Who shall come{H935} unto me?
Wherefore gloriest{H1984}{(H8691)} thou in the valleys{H6010}, thy flowing{H2100}{(H8802)} valley{H6010}, O backsliding{H7728} daughter{H1323}? that trusted{H982}{(H8802)} in her treasures{H214}, saying, Who shall come{H935}{(H8799)} unto me?
Wherfore trustest thou in the water streames, that flowe to and fro, o thou fearce doughter: and thynkest thou art so safe (by reason off thy treasure) that no man shal come to the?
Wherefore gloriest thou in the valleis? thy valley floweth away, O rebellious daughter: she trusted in her treasures, saying, Who shall come vnto me?
Wherfore gloriest thou in the valley? thy valley hath flowed away O thou rebellious daughter, and thinkest thou that thou art so safe by reason of thy treasure, that no man shall come to thee?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, [saying], Who shall come unto me?
Why glory you in the valleys, your flowing valley, backsliding daughter? who trusted in her treasures, [saying], Who shall come to me?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, `saying', Who shall come unto me?
Wherefore gloriest thou in the valleys, thy flowing valley, O backsliding daughter? that trusted in her treasures, [saying], Who shall come unto me?
Why are you lifted up in pride on account of your valleys, your flowing valley, O daughter ever turning away? who puts her faith in her wealth, saying, Who will come against me?
Why do you glory in the valleys, your flowing valley, backsliding daughter? who trusted in her treasures, [saying], Who shall come to me?
Why do you brag about your great power? Your power is ebbing away, you rebellious people of Ammon, who trust in your riches and say,‘Who would dare to attack us?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Kom ned fra din ære, sitt tørstende, du som bor, datter av Dibon, for en plyndrer har kommet opp til deg, han har ødelagt dine befestede steder.
19 Stå på veien og speid, du som bor i Aroer, spør de flyktende og unnslupne, 'Hva har skjedd?'
3 Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, døtre av Rabba, kle dere i sekkestrie, klag, og vandre rundt ved gjerdene, for deres konge går i fangenskap, både hans prester og fyrster sammen.
16 Din overmot har bedratt deg, stolthet i ditt hjerte, du som bor i klippekløfter og setter din bolig høyt. Som ørnen bygger du ditt rede der oppe, men derfra vil jeg kaste deg ned, sier Herren.
57 før din ondskap ble avslørt, som ved tiden da Arams døtre foraktet deg og alle hennes naboer, filisternes døtre som foraktet deg rundt omkring.
13 Se, jeg er imot deg – sier Herren – du som bor i dalen, på slettens klippe, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss? Og hvem vil trenge inn i våre boliger?
3 Du, mitt fjell på marken, all din rikdom og alle dine skatter gir jeg bort som bytte, dine offersteder for synd i alle dine grenser.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
9 Hennes urenhet er i skjørtene hennes. Hun husket ikke sin skjebne, og hun falt forferdelig. Ingen gir henne trøst. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg gjeldende.
10 En fiende har lagt ut hånden på alle hennes skatter, for hun har sett at nasjoner har gått inn i hennes helligdom, som du hadde befalt at de ikke skulle komme inn i forsamlingen.
15 Dette er den selvgode byen som lever trygt, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr. Alle som går forbi henne, hvisker og vifter med hånden.
15 Men du stolte på din skjønnhet og brukte din berømmelse til å drive hor. Du bød deg til enhver som gikk forbi, og din skjønnhet ble hans.
35 Derfor, du hore, hør Herrens ord,
1 Byrden over Synsdalen. Hva er det nå med deg, at du har gått opp på takene, alle sammen?
8 Og nå hør dette, du som lever i overflod og trygghet, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen. Jeg er ikke enke, og kjenner ikke til sorg.'
2 ‘Fallen, aldri mer å reise seg, har Israels jomfru, forlatt på sitt land – ingen reiser henne opp.’
23 Hvordan kan du si: Jeg er ikke blitt forurenset, etter Baalene har jeg ikke gått? Se din vei i dalen, forstå hva du har gjort, en hurtig dromedar som snor seg rundt i sine veier,
11 På den dagen skal du ikke mer skamme deg over alle dine gjerninger, ved hvilke du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne de stolte fra din midte, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
54 slik at du skal bære din skam og være skamfull over alt du har gjort, når du trøster dem.
55 Dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre skal også vende tilbake til din tidligere tilstand.
19 Disse to onde ting møter deg, hvem sørger for deg? Ødeleggelse og tap - hungersnød og sverd, hvem trøster deg?
30 Og du, du ødelagte, hva gjør du? For du kler deg i skarlagen, du pynter deg med gullsmykker, og du river med smerte øynene dine, forgjeves gjør du deg vakker, de som var forelsket i deg har vendt seg bort, de søker ditt liv.
4 skal dere, Israels fjell, høre Herrens ord: Så sier Herren Gud til fjell og hauger, til elver og daler, til de ødelagte og forlatte stedene og byene som har blitt til rov og spott for resten av folkene rundt omkring.
5 Se, jeg bringer frykt over deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Fra alle kanter skal du bli fordrevet, og det skal ikke være noen å samle de hjelpeløse.
19 Din ondskap tukter deg, og dine frafall irettesetter deg. Vit og se at det er ondt og bittert, din fravikelse av Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 Løft dine øyne og se dem som kommer fra nord. Hvor er flokken som var gitt deg, din vakre hjord?
1 Kom ned og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon. Sitt på jorden, det er ingen trone for deg, datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Å du milde og delikate.'
15 Hva gjør den elskede i mitt hus, når hun gjør så mye ondt, og det hellige offerkjøttet passerer fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
11 Fordi dere gleder dere, fordi dere jubler, dere som plyndret min arv, fordømmer dere som en kalv i det grønne gresset, og brøler som okser,
19 Gjør deg klar for flukt, du datter av Egypt, for Nof blir en ørken, og blir brent opp, uten innbygger.
16 'Fordi Sions døtre er stolte og går med utstrakt hals og lokker med øynene, mens de går og trippende gir lyd med føttene sine,
3 Hva vil dere gjøre den dagen da regnskapet skal gjøres? Når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere flykte til for hjelp, og hvor vil dere legge igjen deres ære?
26 Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.
21 Gled deg og fryd deg, Edom-datter, som bor i landet Uz, også til deg skal begeret komme, du skal bli drukket og avkle deg.
9 Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
30 Hvor svakt ditt hjerte var, sier Herren Gud, når du gjorde alle disse ting, som en bortskjemt hore!
31 Når du bygget deg buer på hvert gatehjørne og høyder på hvert torg, har du heller ikke vært som en hore som forakter betaling.
19 Å Herre, min styrke og min borg, og min tilflukt på nødens dag, folkeslag kommer til deg fra jordens ender og sier: 'Våre fedre har arvet bare løgner, tomhet, og ingen goder finnes blant dem.'
7 Fordi du stolte på dine gjerninger og dine skatter, er også du erobret. Chemosh føres bort i fangenskap, sammen med sine prester og ledere.
22 dette er det ord som Herren har talt om ham: Jomfrudatter Sion forakter deg og ler deg til skamme; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
25 Hvordan er den ikke forlatt, den berømte byen, byen av min glede!
7 'Kom, Sion, unnslipp du som bor hos Babels datter.'
13 Hva skal jeg vitne til deg, hva skal jeg sammenligne med deg, datter av Jerusalem? Hva skal jeg likestille med deg, og trøste deg, jomfrudatter av Sion? For så stor som havet er din skade, hvem kan gi deg helbredelse?
10 Du er trygg i din ondskap, du sier: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har vendt deg bort, og du sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen.'
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, som sier: La henne bli vanæret, slik at våre øyne kan se på Sion.
19 For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er blitt storlig skamfulle, fordi vi har forlatt landet, fordi de har kastet ned våre boliger.
15 Alle som går forbi, klapper i hendene over deg, de håner og ryster på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen de sa: fullkommenhetens skjønnhet, en glede for hele landet?'
22 Og når du sier i ditt hjerte, 'Hvorfor har dette rammet meg?' På grunn av dine mange synder er dine skjørt blitt avdekket, dine hæler har lidd vold.
19 Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
4 Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'