Obadja 1:3
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'
Stoltheten i hjertet ditt har ført deg på avveie, du som bor i fjellklippene med høye boliger; du som tenker i ditt hjerte: Hvem kan bringe meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klipperedene, på høyden av din bolig. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned på jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
Stoltheten i ditt hjerte har bedratt deg, du som bor i sprekkene i fjellet, din bolig høyt oppe; du tenker i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
Ditt hjertes stolthet har bedraget deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig, som sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned til jorden?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high; you say in your heart, "Who will bring me down to the ground?"
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'
Dit Hjertes Hovmodighed haver bedraget dig, du, som boer i en Klippes Rifter, i din høie Bolig, som siger i dit Hjerte: Hvo vil kaste mig ned til Jorden?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippens sprekker, hvis bolig er høy; du sier i ditt hjerte: 'Hvem skal få meg ned på jorden?'
The pride of your heart has deceived you, you who live in the clefts of the rock, whose dwelling is high; who says in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, hvis bolig er høy, som sier i sitt hjerte: 'Hvem kan få meg ned til jorden?'
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, og som har ditt opphold høyt oppe; som sier i ditt hjerte: Hvem skal trekke meg ned til jorden?
Du har blitt lurt av ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellkløften, hvis bolig er høyt oppe; som har sagt i sitt hjerte: Hvem vil få meg ned til jorden?
The pride{H2087} of thy heart{H3820} hath deceived{H5377} thee, O thou that dwellest{H7931} in the clefts{H2288} of the rock,{H5553} whose habitation{H3427} is high;{H4791} that saith{H559} in his heart,{H3820} Who shall bring me down{H3381} to the ground?{H776}
The pride{H2087} of thine heart{H3820} hath deceived{H5377}{(H8689)} thee, thou that dwellest{H7931}{(H8802)} in the clefts{H2288} of the rock{H5553}, whose habitation{H3427}{(H8800)} is high{H4791}; that saith{H559}{(H8802)} in his heart{H3820}, Who shall bring me down{H3381}{(H8686)} to the ground{H776}?
The pryde of thine herte hath lift the vp, thou that dwellest in ye stroge holdes off stone, and hast made the an hye seate: Thou sayest in thyne herte: who shal cast me downe to the grounde?
The pride of thine heart hath deceiued thee: thou that dwellest in the cleftes of the rockes, whose habitatio is hie, that saith in his heart, Who shall bring me downe to the ground?
The pride of thyne heart hath deceaued thee, thou that dwellest in the cleftes of the rockes, whose habitation is hie, that saith in his heart, Who shall bring me downe to the grounde?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation [is] high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high, who says in his heart, 'Who will bring me down to the ground?'
The pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
You have been tricked by the pride of your heart, O you whose living-place is in the cracks of the rock, whose house is high up; who has said in his heart, Who will make me come down to earth?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high, who says in his heart, 'Who will bring me down to the ground?'
Your presumptuous heart has deceived you– you who reside in the safety of the rocky cliffs, whose home is high in the mountains. You think to yourself,‘No one can bring me down to the ground!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 For se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene, foraktet blant menneskene.
16 Din overmot har bedratt deg, stolthet i ditt hjerte, du som bor i klippekløfter og setter din bolig høyt. Som ørnen bygger du ditt rede der oppe, men derfra vil jeg kaste deg ned, sier Herren.
4 Selv om du stiger så høyt som en ørn, og selv om du bygger ditt rede blant stjernene, så skal jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
16 Ved din store handel fylte de ditt indre med vold, og du syndet. Derfor drev jeg deg bort fra Guds fjell; og jeg gjorde ende på deg, du som dekket, fra de glødende steiner.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, og din visdom ble fordervet på grunn av din prakt. Jeg kaster deg ned på jorden; overfor konger satte jeg deg til skue.
12 Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende, morgenens sønn! Du er blitt hogget ned til jorden, du som svekket nasjonene.
13 Du sa i ditt hjerte: Til himmelen skal jeg stige opp, over Guds stjerner skal jeg reise min trone, og på forsamlingsfjellet i det ytterste nord skal jeg sitte.
14 Jeg skal stige opp over skyenes høyder, bli lik den Høyeste.
15 Men du er brakt ned til Dødsriket, til gravens dyp.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har vært høy i vekst, og han lot sitt løv komme fram blant tette kvister, og sitt hjerte ble stolt i sin stolthet,
10 Du er trygg i din ondskap, du sier: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har vendt deg bort, og du sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen.'
11 På den dagen skal du ikke mer skamme deg over alle dine gjerninger, ved hvilke du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne de stolte fra din midte, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
10 Gå inn i fjellene og gjem deg i støvet, for Herrens frykt og hans herlighets prakt.
11 Menneskenes stolte blikk skal ydmykes, og menneskets høyhet skal bøyes, og bare Herren skal være opphøyd den dagen.
12 For Herren, hærskarenes Gud, har en dag for enhver stolt og høy og for enhver opphøyet og lav.
2 Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene, du er svært foraktet.
13 Se, jeg er imot deg – sier Herren – du som bor i dalen, på slettens klippe, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss? Og hvem vil trenge inn i våre boliger?
12 Den sterke festningen av dine murer har han bøyd ned, han har gjort lav, han har brakt den til jorden, til støv.
31 Se, jeg er imot deg, du stolthet, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden for din straff.
32 Stoltheten snubler og faller, og det er ingen som reiser ham opp. Jeg har tent en ild i hans byer, og den skal fortære det som er rundt ham.
5 For han bøyer de som bor høyt, en høysett by gjør han lav, han jevner den med jorden, han lar den falle i støvet.
2 Menneskesønn, si til lederen av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter i Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke Gud, likevel gjør du ditt hjerte som Guds hjerte.
22 'Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!'
23 Ved dine tjenere har du hånt Herren og sagt: Med min store mengde vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste del. Der har jeg hugget ned de høyeste sedertrærne, de beste enebærtrærne, og jeg har trengt så langt inn som til det mest bortgjemte, til frukthagens skog.'
15 De lave blir bøyd, de høye ydmyket, de stoltes øyne blir kastet ned,
4 Hvorfor skryter du av dalene dine, du frafalne datter, som stoler på dine skatter? Hvem kan komme til meg?
23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
24 Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.'
17 Menneskets hovmod skal bøyes, menneskets høyhet skal ydmykes, og bare Herren skal være opphøyd den dagen.
5 Ved din store visdom, gjennom dine handelsvarer, har du mangedoblet din rikdom, og ditt hjerte er blitt hovmodig på grunn av din rikdom.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som Guds hjerte,
9 Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
16 Hva har du her? Og hvem har du her, at du har hugget ut en grav for deg her? Han hugger sin grav høyt, og graver i en klippe et bosted for seg selv.
17 Se, Herren kaster deg, en mektig mann, opp og ned.
20 Men da han ble overmodig og hard i ånden, ble han styrtet fra sitt kongedømme, og hans herlighet ble tatt fra ham.
13 For han sa: 'Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og med min visdom, for jeg er klok. Jeg har endret folkenes grenser og røvet deres skatter. Som en mektig mann har jeg kastet ned innbyggerne.
29 Vi har hørt om Moabs overmot, han er overmåte stolt! Hans hovmod, hans stolthet og hans hjerte.
10 Dette er deres belønning for deres overmot, fordi de har hånet og opphøyet seg mot Herrens, hærskarenes Guds, folk.
20 Jeg skal føre deg ned med dem som går ned i graven, til folket av oldtiden, og jeg skal la deg bo i landet, de lavere deler – i de øde av oldtid, med dem som går ned i graven, så du ikke er bebodd. Og jeg skal gi skjønnhet i de levendes land.
23 Menneskets stolthet fører til ydmykelse, men den som har en ydmyk ånd, vil motta ære.
12 Se på alle de stolte og ydmyk dem, og tråkk de onde ned der de står.
18 Før ødeleggelse kommer stolthet, og før et fall en overmodig ånd.
9 Ve ham som vinner ondt utbytte for sitt hus, for å opphøye sitt rede, for å unnslippe fra det ondes hånd.
9 Det er Herren, hærskarenes Gud, som har rådet det, for å vanære all skjønnhetens herlighet, for å gjøre de ærede på jorden til intet.
3 For se, Herren kommer ut fra sin bolig. Han stiger ned og trår på jordens høyder.
4 Du skal bli lav, fra jorden skal du snakke, og fra støvet lavmælt tale, og din røst skal komme fra jorden, som en med en kjent ånd, og fra støvet skal du hviske.
19 Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
6 Han bøyer seg for å se til himmelen og jorden.
18 Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned - sitt stille, for deres herlighet er falt ned, kronen av deres skjønnhet.
8 Og nå hør dette, du som lever i overflod og trygghet, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen. Jeg er ikke enke, og kjenner ikke til sorg.'