Daniel 5:20
Men da han ble overmodig og hard i ånden, ble han styrtet fra sitt kongedømme, og hans herlighet ble tatt fra ham.
Men da han ble overmodig og hard i ånden, ble han styrtet fra sitt kongedømme, og hans herlighet ble tatt fra ham.
Men da hjertet hans ble hovmodig, og sinnet ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
Men da hjertet hans ble hovmodig og ånden hans ble hard i overmot, ble han styrtet ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble hard i overmot, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
'Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd stolt, ble han styrtet fra sin kongestol og fratatt sin herlighet.'
Men da hans hjerte ble opphøyd og hans sinn ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd hardet seg i stolt overmot, ble han styrtet fra sin kongelige trone, og hans prakt ble tatt fra ham.
Men når hans hjerte ble hevet, og hans sinn ble hardt av stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble oppblåst og hans ånd ble hard mot Gud, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
But when his heart became arrogant and his spirit hardened with pride, he was deposed from his royal throne, and his glory was taken from him.
«Men da han ble hovmodig og hans hjerte forherdet seg i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans herlighet ble tatt fra ham.»
Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig, og hans ånd ble stolt og arrogant, ble han avsatt fra sitt kongelige trone, og æren ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble opphøyd og hans ånd ble stolt, ble han avsatt fra sin kongetrone og hans herlighet ble tatt fra ham.
Og der hans Hjerte blev ophøiet, og hans Aand blev stiv til Hovmodighed, blev han nedstødt af sin kongelige Throne, og man tog Æren fra ham.
But when his heart was lifted up, and his mind hardened in pride, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans sinn hardnet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened with pride, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him.
But when his heart was lifted up, and his mind hardened in pride, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
Men da hans hjerte ble opphøyet og hans ånd ble stolt, ble han avsatt fra sitt kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble styrket i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
«Men da hjertet hans ble opphøyet og hans ånd stivnet i stolthet, ble han avsatt fra kongerikets trone, og hans herlighet ble tatt fra ham.»
But when his heart{H3825} was lifted up,{H7313} and his spirit{H7308} was hardened{H8631} so that he dealt proudly,{H2103} he was deposed{H5182} from{H4481} his kingly{H4437} throne,{H3764} and they took{H5709} his glory{H3367} from him:{H4481}
But when his heart{H3825} was lifted up{H7313}{(H8752)}, and his mind{H7308} hardened{H8631}{(H8748)} in pride{H2103}{(H8682)}, he was deposed{H5182}{(H8717)} from{H4481} his kingly{H4437} throne{H3764}, and they took{H5709}{(H8684)} his glory{H3367} from him{H4481}:
But because his herte was so proude, and his stomack set fast vnto wylfulnesse: he was deposed from his kyngly trone, and his magesty was taken from him.
But when his heart was puft vp, and his minde hardened in pride, hee was deposed from his kingly throne, and they tooke his honour from him.
But because his heart was loftie, and his minde strengthened in pride, he was deposed from his kingly throne, and they toke his glory from him.
But when his heart was lifted up, and his mind hardened in pride, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up and his spirit became hard with pride, he was put down from his place as king, and they took his glory from him:
But when his heart was lifted up, and his spirit was hardened so that he dealt proudly, he was deposed from his kingly throne, and they took his glory from him:
And when his mind became arrogant and his spirit filled with pride, he was deposed from his royal throne and his honor was removed from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Han ble drevet bort fra menneskene, hjertet ble lik dyrenes, og han levde blant villaser. Urter fikk han å spise som en okse, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Gud, den Høyeste, rår over menneskenes riker og gir makten til den han vil.
22 Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket hjertet ditt, selv om du visste alt dette.
23 Du har løftet deg opp mot himmelens Herre. Du lot bringe karene fra hans hus for deg, og du, dine stormenn, dine koner og dine medhustruer drikker vin av dem. Du lovpriser guder av sølv, gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller forstår. Men Gud, i hvis hånd ditt liv og alle dine veier er, har du ikke æret.
24 Derfor ble slutten på hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
18 Konge, Gud, den Høyeste, ga din far Nebukadnesar riket, storhet, ære og herlighet.
19 På grunn av den storhet han ga ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og språk foran ham. Han drepte den han ville, og han lot leve den han ville, opphøyde den han ville, og ydmyket den han ville.
36 På den tiden vendte min forstand tilbake til meg, og for mitt rikes ære, min herlighet og prakt kom igjen til meg, og mine rådgivere og rike menn søkte meg, og jeg ble styrket på min trone, og overflod av storhet ble lagt til meg.
37 Nå priser jeg, Nebukadnesar, og opphøyer og ærer himmelens Konge; for alle Hans gjerninger er sannhet, og Hans stier rettferdighet, og de stolte kan Han ydmyke.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, og din visdom ble fordervet på grunn av din prakt. Jeg kaster deg ned på jorden; overfor konger satte jeg deg til skue.
12 Når han har fått makt over hæren, vil hans hjerte bli hovmodig. Han skal felle tusener, men styrken hans skal ikke vare.
30 svarte kongen og sa: 'Er ikke dette store Babel, som jeg har bygget for kongedømmets hus, ved min makts styrke og til min æres herlighet?
31 Mens ordet ennå var i kongens munn, falt det en røst fra himmelen: 'Til deg, kong Nebukadnesar, blir det sagt: Riket har gått fra deg.
32 De skal drive deg bort fra menneskene, og ditt bosted skal være med markens dyr, gress som okser skal de gi deg å spise, og syv tider skal gå over deg, inntil du forstår at Den Høyeste er hersker i menneskenes rike og gir det til hvem Han vil.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
26 Så sier Herren Gud: Ta av turbanen, og ta bort kronen. Dette er ikke det, la det lave bli høyt, og det høye bli lavt.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har vært høy i vekst, og han lot sitt løv komme fram blant tette kvister, og sitt hjerte ble stolt i sin stolthet,
11 gir jeg ham i hendene til en nasjonal gud, som behandler ham hardt; i hans ondskap har jeg kastet ham ut.
25 De vil drive deg bort fra menneskene, og ditt bosted skal være med markens dyr, de skal få deg til å spise gress som okser, og de skal fukte deg med himmelens dugg, og syv tider skal gå over deg, inntil du forstår at Den Høyeste er hersker i menneskenes rike og gir det til hvem Han vil.
36 Kongen skal gjøre det han vil, opphøye seg og forherlige seg over enhver gud, og mot gudenes Gud skal han tale vidunderlige ting. Han skal lykkes inntil raseriet er fullført, for det som er fastsatt, vil skje.
6 og ansiktet hans bleknet av skrekk. Tankene hans skremte ham, og hoftene hans ble svake, knærne slo mot hverandre.
15 De lave blir bøyd, de høye ydmyket, de stoltes øyne blir kastet ned,
23 Menneskets stolthet fører til ydmykelse, men den som har en ydmyk ånd, vil motta ære.
19 Og jeg har kastet deg ut av din stilling, og fra din stilling kaster han deg ned.
13 For han sa: 'Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og med min visdom, for jeg er klok. Jeg har endret folkenes grenser og røvet deres skatter. Som en mektig mann har jeg kastet ned innbyggerne.
19 Han lar prester forsvinne og styrter de sterkere.
4 Men når han har fått makten, skal riket hans bli brutt opp og delt i alle himmelens retninger, men ikke til hans etterkommere, og heller ikke slik som hans rike var. Det skal rives bort og gis til andre enn dem.
34 Han ser alt opphøyd, han er konge over alle dem med stolthet.
44 Du har fått hans glans til å opphøre, og kastet hans trone ned til jorden.
6 selv om hans fremgang stiger opp til himmelen, og hans hode rekker til skyen,
16 Da han ble sterk, ble hjertet hans stort til hans ødeleggelse, og han syndet mot Herren sin Gud, og gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
11 Spre din harme i vrede, og se på alle de stolte og ydmyk dem.
22 Det er deg, konge, for du har blitt stor og mektig, og din storhet har vokst og nådd himlene, og din herskermakt til jordens ender.
23 Og det som kongen så, en våker og en hellig, steget ned fra himmelen og si: 'Hogg ned treet og ødelegg det, men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med en band av jern og kobber, i markens friske gress, og la den være våt av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i marken til syv tider går over den.'
19 Han vil vende sitt ansikt mot sitt eget lands festninger, men han vil snuble, falle, og ikke bli funnet lenger.
20 På hans sted skal komme en som gjennomfører skattlegging for rikets ære, men på få dager skal han bli ødelagt, hverken i vrede eller i krig.
11 Det vokste også opp mot hærens fyrste, og den daglige offeret ble tatt bort ved det, og fundamentet for hans helligdom ble kastet ned.
11 Menneskenes stolte blikk skal ydmykes, og menneskets høyhet skal bøyes, og bare Herren skal være opphøyd den dagen.
12 For Herren, hærskarenes Gud, har en dag for enhver stolt og høy og for enhver opphøyet og lav.
25 men Hiskia ga ikke tilbake i samsvar med velgjerningen som var blitt gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig, og det ble vrede over ham, og over Juda og Jerusalem;
26 men Hiskia ydmyket seg for sitt hjerte var hovmodig, han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
16 La dets hjerte forandres fra et menneskes hjerte, og et dyrs hjerte bli gitt til det, og la syv tider gå over det.
17 Dette er ved de helliges råd, og gjennom de helliges befaling, for at de levende kan vite at Den Høyeste er hersker i menneskenes rike, og Han gir det til hvem Han vil og reiser den laveste blant menneskene til det.
11 Så gir ånden seg videre, og han går over grensen; denne sin makt tilregner han sin gud.
17 Menneskets hovmod skal bøyes, menneskets høyhet skal ydmykes, og bare Herren skal være opphøyd den dagen.
34 Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg; og jeg velsignet Den Høyeste, og priste og æret Den som lever for evig, hvis styre er et evig styre, og Hans rike fra generasjon til generasjon.
5 Ved din store visdom, gjennom dine handelsvarer, har du mangedoblet din rikdom, og ditt hjerte er blitt hovmodig på grunn av din rikdom.
18 Før ødeleggelse kommer stolthet, og før et fall en overmodig ånd.
26 Men dommeren skal sette seg, og de skal ta bort dens makt, ødelegge og tilintetgjøre den til slutt.
12 Før nedgang er en manns hjerte stolt, og før ære er ydmykhet.
12 Den sterke festningen av dine murer har han bøyd ned, han har gjort lav, han har brakt den til jorden, til støv.