Klagesangene 2:15
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg, de håner og ryster på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen de sa: fullkommenhetens skjønnhet, en glede for hele landet?'
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg, de håner og ryster på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen de sa: fullkommenhetens skjønnhet, en glede for hele landet?'
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden?
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over datter Jerusalem: «Er dette byen det ble sagt om: fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?»
Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
Alle som går forbi slår i hendene over deg, de plystrer og rister på hodet over datteren Jerusalem. 'Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, en glede for hele jorden?' Sela.
Alle de som går forbi, klapper i hendene over deg; de plystrer og rister på hodet over Jerusalems datter, sier de: "Er dette byen som de kalte for fullkommen skjønnhet, gleden for hele verden?"
Alle som går forbi klapper sine hender mot deg; de hvesser og rister hodet mot Sion, og sier: Er dette byen som menn kaller skjønnhetes fullkomne, hele jordas glede?
Alle som gikk forbi veien klappet av glede, de plystret og ristet hodet over Jerusalems datter: Er dette byen man kalte fullkomment skjønn, all landets glede?
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg. De hyler og rister på hodet over datteren Jerusalem. Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?
Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
Alle forbipasserende klapper i hendene for deg; de hvisker og rister på hodet til Jerusalems datter og spør: «Er dette byen som folk kaller skjønnhetens fullkommenhet, og hele jordens fryd?»
Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
Alle som går forbi slår hendene sammen over deg. De plystrer og rister på hodet over Jerusalem og sier: Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
All who pass along the way clap their hands at you; they hiss and wag their heads at the daughter of Jerusalem, saying, 'Is this the city that was called the perfection of beauty, the joy of all the earth?'
Alle som går forbi klapper i hendene over deg; de spotter og rister på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?' Sela.
De klappede over dig med Hænderne, Alle, som gik forbi ad Veien, de hvidslede og rystede deres Hoved over Jerusalems Datter: Mon denne være den Stad, hvilken man sagde at være heel deilig, alt Landets Glæde?
All that pass by cp their hands at thee; they hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, saying, Is this the city that men call The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
Alle som går forbi, klapper hånden mot deg, de spotter og rister på hodet mot Jerusalems datter: Er dette byen som menn kaller skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
All who pass by clap their hands at you; they hiss and shake their heads at the daughter of Jerusalem, saying, Is this the city that men call The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All that pass by clap their hands at thee; they hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, saying, Is this the city that men call The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menneskene kalte Skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
Alle som går forbi, klapper i hendene mot deg; de freser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menn kalte fullkommenhet av skjønnhet, hele jordens glede?
Alle som går forbi, klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som var kronen på all skjønnhet, all jordens glede?
All they that go by the, clappe their hondes at the: hissinge and wagginge their heades vpon the doughter Ierusalem, and saye: is this the cite that men call so fayre, wherin the whole londe reioyseth?
All that passe by the way, clap their hands at thee: they hisse and wagge their head vpon the daughter Ierusalem, saying, Is this the citie that men call, The perfection of beautie, and the ioye of the whole earth?
All they that go by thee, clappe their handes at thee, hissing and wagging their heades vpon the daughter Hierusalem and say Is this the citie that men call so faire, wherein the whole lande reioyceth?
All that pass by clap [their] hands at thee; they hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying, Is] this the city that [men] call The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All that pass by clap their hands at you; They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying], Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All that pass by clap their hands at thee; They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, `saying', Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All that pass by clap their hands at thee; They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying], Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All who go by make a noise with their hands at you; they make hisses, shaking their heads at the daughter of Jerusalem, and saying, Is this the town which was the crown of everything beautiful, the joy of all the earth?
All that pass by clap their hands at you. They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying], Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
ס(Samek) All who passed by on the road clapped their hands to mock you. They sneered and shook their heads at Daughter Jerusalem.“Ha! Is this the city they called‘The perfection of beauty, the source of joy of the whole earth!’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Dette er den selvgode byen som lever trygt, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr. Alle som går forbi henne, hvisker og vifter med hånden.
22dette er det ord som Herren har talt om ham: Jomfrudatter Sion forakter deg og ler deg til skamme; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
21'Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfrudatteren av Sion forakte deg og ler av deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet bak deg.'
16Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg, de har hånet, ja, de har gnisset tennene og sagt: 'Vi har fortært henne, dette er dagen vi har ventet på, vi har funnet, vi har sett det.'
17Jehovah har gjort det han hadde planlagt, han har oppfylt sitt ord som han befalte fra gamle dager, han har brutt ned og har ikke spart, og har latt en fiende glede seg over deg, han har løftet din fiendes horn.
16for å gjøre deres land til en ødemark, en evig varende beskyldning, hver som passerer forbi det blir forbauset, og rister hodet.
8Og jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en skandale. Alle som passerer forbi vil bli forferdet og plystre på grunn av alle dens plager.
5Hennes motstandere har blitt de ledende, hennes fiender er på toppen. For Herren har påført henne lidelse på grunn av de mange overtredelsene hennes, hennes småbarn har gått i fangenskap for fienden.
6All hennes pryd har gått bort fra datteren av Sion. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite og går kraftløse foran forfølgeren.
7Jerusalem husker i tider med nød og sorg alle de verdifulle tingene fra gamle dager, da hennes folk falt i hånden til en fiende og hun hadde ingen hjelper. Hennes fiender så henne og lo av hennes fall.
8Jerusalem har syndet alvorlig, derfor har hun blitt uren. Alle som æret henne, ser ned på henne fordi de har sett hennes nakenhet, ja, hun sukker og vender seg bort.
16'Fordi Sions døtre er stolte og går med utstrakt hals og lokker med øynene, mens de går og trippende gir lyd med føttene sine,
17har Herren påført Sions døtre et skurvet hode og Herren vil avdekke deres skamløshet.
7Alle som ser meg, spotter meg; de vrenger leppene, rister på hodet,
8Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
19Din skade er ulindelig, ditt sår er smertefullt. Alle som hører om deg klapper i hendene for deg. For hvem har din ondskap ikke stadig rammet?
10De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.
14De sønnene som har plaget deg, kommer bøyende til deg, og alle som hatet deg kaster seg ned for dine føtter. De kaller deg:
15'Herrens by, Sion til Israels Hellige.' I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som dro forbi, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede i slekt etter slekt.
8Og mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?'
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, som sier: La henne bli vanæret, slik at våre øyne kan se på Sion.
5For hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre om det går deg vel?
13Hva skal jeg vitne til deg, hva skal jeg sammenligne med deg, datter av Jerusalem? Hva skal jeg likestille med deg, og trøste deg, jomfrudatter av Sion? For så stor som havet er din skade, hvem kan gi deg helbredelse?
14Dine profeter har sett for deg en falsk og smakløs visjon, og har ikke avslørt din synd for å vende ditt fangenskap tilbake, de har sett for deg falske byrder og årsaker til bortvisning.
17Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.
18Jerusalem og byene i Juda, og deres konger, deres høvdinger, for å gi dem til ødeleggelse, til forbauselse, til hån og aktelse, som det er på denne dag.
8For Jerusalem har snublet, og Juda har falt, for deres tale og gjerninger er mot Herren, de utfordrer hans herlighets øyne.
16De som ser deg, ser nøye på deg og betrakter deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker?
23Den klapper hans hender, og den freser mot ham fra hans sted.
57før din ondskap ble avslørt, som ved tiden da Arams døtre foraktet deg og alle hennes naboer, filisternes døtre som foraktet deg rundt omkring.
2Se, jeg gjør Jerusalem til en beruselsens skål for alle folkene rundt omkring, også mot Juda, i beleiringen av Jerusalem.
4Hvorfor skryter du av dalene dine, du frafalne datter, som stoler på dine skatter? Hvem kan komme til meg?
12Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
41Alle som går forbi på veien har plyndret ham, han har blitt en skam for sine naboer.
5De nær og de fjern fra deg håner deg, du med vanhelliget navn som er full av uroligheter.
14Jubel, du Sions datter, rop, Israel, gled og fryd deg av hele ditt hjerte, du Jerusalems datter.
1Byrden over Synsdalen. Hva er det nå med deg, at du har gått opp på takene, alle sammen?
25Hvordan er den ikke forlatt, den berømte byen, byen av min glede!
6For slik sier Herren Jehova: På grunn av din klapping med hendene og stamping med føttene, og fordi du jublet med all din hån over Israels land,
8og dette høye huset, ethvert som går forbi det vil bli forundret og spør: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet og dette huset?
8Jehovah har hatt til hensikt å ødelegge datteren av Sions mur, han har strukket ut en målesnor, han har ikke trukket hånden tilbake fra ødeleggelsen, og han har fått vollene og muren til å sørge, sammen er de svake.
31For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'
30Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
9Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
19Men lyden av min datters skrik fra et fjernt land, Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder, med fremmedes tomme avguder?
7Alle som ser deg skal flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt, hvem vil sørge over henne?' Hvorfra skal jeg finne trøstere for deg?
12Jordens konger og alle verdens innbyggere trodde ikke at en fiende skulle komme gjennom Jerusalems porter.
6For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Hogg ned hennes skog, og reis en beleiringsvoll mot Jerusalem. Det er byen som skal inspiseres, for i hennes midte er undertrykkelse.
1Hvordan skjuler Herren i sin vrede datteren av Sion, han har kastet Israels skjønnhet fra himmelen til jorden, og har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
11Den dagen du sto imot ham, dagen da fremmede førte hans makt bort i fangenskap, og utlendinger gikk gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem.