Profetens klage og ønske om å forlate et svikefullt folk
Å, om jeg hadde i ørkenen et herberge for veifarende, så kunne jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.
De spenner tungen sin som en bue for løgn; i troskap står de ikke fast i landet. Fra ondskap til ondskap går de fram; meg kjenner de ikke, sier Herren.
Løgn og svik dominerer; de kjenner ikke Herren
Vokt dere for hver sin neste, og stol ikke på noen bror, for hver bror bedrar svikefullt, og hver venn går omkring som baktaler.
Den ene bedrar den andre, sannhet taler de ikke. De har lært tungen sin å tale løgn; de sliter seg ut med å gjøre urett.
Du bor midt i svik. Gjennom svik har de nektet å kjenne meg, sier Herren.
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem; hva annet kunne jeg gjøre for min datter, mitt folk?
Herren vil rense og straffe et svikefullt folk
Deres tunge er en spisset pil; svik taler den. Med munnen taler han fred til sin neste, men i sitt indre legger han ut et bakhold.
Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle jeg ikke hevne meg på et slikt folk?
Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en sørgesang, for de er lagt øde uten noen som passerer. De hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
Sørgesang over ødelagte beiter, Jerusalem og Judas byer
Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
Årsaken til ødeleggelsen og varslet spredning blant folkeslagene
Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, de har ikke lyttet til min røst og ikke fulgt den.
De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar dette folket spise malurt og gir dem giftig vann å drikke.
Jeg vil spre dem blant folkene som verken de eller fedrene deres har kjent, og jeg sender sverdet etter dem til jeg har gjort ende på dem.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
Kall på klagekvinner; døden rammer byen og landet
La dem skynde seg og stemme i klagesang over oss, så våre øyne renner med tårer og våre øyelokk flyter over av vann.
For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.
Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
For døden har steget inn gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utrydde barnet ute på gaten og de unge mennene fra torgene.
Si: Så sier Herren: Menneskenes lik skal falle som møkk på markens overflate, som kornbånd bak høsteren, uten at noen samler dem.
Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, den rike ikke av sin rikdom.
Den sanne ros: å kjenne Herren og hans rett
Men den som vil rose seg, skal rose seg av dette: at han har forstand og kjenner meg, at jeg er Herren som viser kjærlighet, rett og rettferd på jorden. For i slikt har jeg behag, sier Herren.
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe alle som er omskåret bare i det ytre,
Dom over omskårne og uomskårne; hjertets omskjærelse mangler
over Egypt, over Juda, over Edom, over Ammons sønner, over Moab og over alle som klipper hårlokkene ved tinningene, de som bor i ørkenen. For alle folkeslagene er uomskårne, og hele Israels hus er uomskåret på hjertet.