Å, om jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende! Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem, for de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.

Å, om jeg hadde i ørkenen et herberge for veifarende, så kunne jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.

De spenner tungen som sin bue for løgn; ikke for troskap blir de sterke i landet. Fra det onde går de videre til det onde; meg kjenner de ikke, sier Herren.

De spenner tungen sin som en bue for løgn; i troskap står de ikke fast i landet. Fra ondskap til ondskap går de fram; meg kjenner de ikke, sier Herren.

Hver og en må passe seg for sin neste; stol ikke på noen bror. For hver bror bedrar til det ytterste, og hver venn går omkring og baktaler.

Vokt dere for hver sin neste, og stol ikke på noen bror, for hver bror bedrar svikefullt, og hver venn går omkring som baktaler.

Den ene bedrar den andre, sannhet taler de ikke. De har lært tungen sin å tale løgn; de sliter seg ut med å gjøre urett.

Den ene bedrar den andre, sannhet taler de ikke. De har lært tungen sin å tale løgn; de sliter seg ut med å gjøre urett.

Du bor midt i svik; ved svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.

Du bor midt i svik. Gjennom svik har de nektet å kjenne meg, sier Herren.

Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvordan skulle jeg ellers gjøre med mitt folks datter?

Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem; hva annet kunne jeg gjøre for min datter, mitt folk?

Deres tunge er en spisset pil, den taler svik. Med munnen taler en fred til sin neste, men i sitt indre legger han ut bakhold.

Deres tunge er en spisset pil; svik taler den. Med munnen taler han fred til sin neste, men i sitt indre legger han ut et bakhold.

Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et slikt folk?

Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle jeg ikke hevne meg på et slikt folk?

Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, over ørkenens beitemarker en sørgesang; for de er lagt øde, ingen går forbi. Ingen hører lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.

Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en sørgesang, for de er lagt øde uten noen som passerer. De hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.

Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.

Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.

Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er det Herren har talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt, gjort til en ørken så ingen går gjennom?

Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?

Og Herren sa: Fordi de har forlatt min lov som jeg la fram for dem, de lyttet ikke til min røst og gikk ikke etter den.

Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, de har ikke lyttet til min røst og ikke fulgt den.

De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.

De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.

Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg gir dette folket malurt å spise og giftvann å drikke.

Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar dette folket spise malurt og gir dem giftig vann å drikke.

Jeg sprer dem blant folkene som verken de eller fedrene deres har kjent, og jeg sender sverdet etter dem til jeg har gjort ende på dem.

Jeg vil spre dem blant folkene som verken de eller fedrene deres har kjent, og jeg sender sverdet etter dem til jeg har gjort ende på dem.

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!

La dem skynde seg og løfte en klagesang over oss, så øynene våre renner med tårer, og fra øyelokkene våre strømmer vann.

La dem skynde seg og stemme i klagesang over oss, så våre øyne renner med tårer og våre øyelokk flyter over av vann.

For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»

For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.

Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.

Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.

For døden har steget inn gjennom vinduene våre, den er kommet inn i palassene våre for å utrydde barna ute, de unge mennene fra torgene.

For døden har steget inn gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utrydde barnet ute på gaten og de unge mennene fra torgene.

Si: Så sier Herren: Menneskers lik skal falle som gjødsel på markens overflate, som kornbånd bak høsteren, uten at noen samler dem.

Si: Så sier Herren: Menneskenes lik skal falle som møkk på markens overflate, som kornbånd bak høsteren, uten at noen samler dem.

Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, den rike ikke av sin rikdom.

Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, den rike ikke av sin rikdom.

Men den som roser seg, skal rose seg av dette: at han har forstand og kjenner meg, at jeg er Herren som gjør miskunn, rett og rettferd på jorden. For i slike ting har jeg velbehag, sier Herren.

Men den som vil rose seg, skal rose seg av dette: at han har forstand og kjenner meg, at jeg er Herren som viser kjærlighet, rett og rettferd på jorden. For i slikt har jeg behag, sier Herren.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe alle som er omskåret, men likevel uomskåret.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe alle som er omskåret bare i det ytre,

— Egypt og Juda, Edom, Ammons sønner og Moab, og alle som klipper håret ved tinningene, de som bor i ørkenen. For alle folkeslagene er uomskårne, og hele Israels hus har uomskårne hjerter.

over Egypt, over Juda, over Edom, over Ammons sønner, over Moab og over alle som klipper hårlokkene ved tinningene, de som bor i ørkenen. For alle folkeslagene er uomskårne, og hele Israels hus er uomskåret på hjertet.