2 Samuelsbok 9:6
Mephiboshet, Jonathans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt ned for hans ansikt og bøyde seg; David sa: 'Mephiboshet!' Han svarte: 'Din tjener her.'
Mephiboshet, Jonathans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt ned for hans ansikt og bøyde seg; David sa: 'Mephiboshet!' Han svarte: 'Din tjener her.'
Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og viste ærbødighet. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
Da Mefibosjet, Jonatans sønn og Sauls barnebarn, kom til David, bøyde han seg ned i ærefrykt. David sa: 'Mefibosjet!' Han svarte: 'Her er din tjener.'
Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han på sitt ansikt og bøyde seg. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
Da Mephibosheth, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet for å vise respekt. David sa: Mephibosheth. Han svarte: Se, din tjener!
Mephiboset, Jonatans sønn, sønn av Saul, kom til David, falt på ansiktet og bøyde seg. David sa: Mephiboset! Han svarte: Her er jeg, din tjener.
Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han på sitt ansikt og bøyde seg. David sa: "Mefibosjet?" Han svarte: "Her er din tjener."
Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt i respekt. David sa: Mefibosjet. Og han svarte: Her er din tjener!
Da Mephibosheth, Jonatans og Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt og viste ærefrykt. David sa: «Mephibosheth!» Han svarte: «Se, din tjener!»
Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt i respekt. David sa: Mefibosjet. Og han svarte: Her er din tjener!
Og da Mefiboshet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han ned på ansiktet og bøyde seg. David sa: «Mefiboshet!» Og han svarte: «Her er din tjener.»
When Mephibosheth, son of Jonathan and grandson of Saul, came to David, he bowed down to pay him honor. David said, "Mephibosheth!" "At your service," he replied.
Da Mefibosjet, Jonathans sønn, Sauls sønnesønn, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet og æret ham. David sa: "Mefibosjet!" Han svarte: "Her er din tjener."
Og Mephiboseth, Søn af Jonathan, Sauls Søn, kom til David og faldt ned paa sit Ansigt og nedbøiede sig; og David sagde: Mephiboseth! og han sagde: See, (her er jeg) din Tjener.
Now when Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, was come unto David, he fell on his face, and did reverence. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold thy servant!
Da Mefibosjet, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på sitt ansikt og hyllet ham. Og David sa: Mefibosjet. Han svarte: Se din tjener!
Now when Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came to David, he fell on his face, and paid homage. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold your servant!
Now when Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, was come unto David, he fell on his face, and did reverence. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold thy servant!
Mephiboshet, sønnen til Jonathan, sønn av Saul, kom til David og falt på sitt ansikt og bøyde seg i ærbødighet. David sa: Mephiboshet. Han svarte: Se, din tjener!
Mephiboshet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David og kastet seg ned med ansiktet mot jorden og tilba. David sa: Mephiboshet! Han svarte: Her er din tjener.
Og Mefibosjet, sønn av Jonatan, kom til David, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham ære. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Din tjener er her.
And Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came unto David, and fell on his face, and did obeisance. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold, thy servant!
Now whan Mephiboseth the sonne of Ionathas the sonne of Saul came vnto Dauid, he fell vpon his face, & worshiped him. Dauid sayde: Mephiboseth. He sayde: Here am I thy seruaunt.
Nowe when Mephibosheth the sonne of Ionathan, the sonne of Saul was come vnto Dauid, he fel on his face, and did reuerence; Dauid sayde, Mephibosheth? And he answered, Beholde thy seruant.
Now when Miphiboseth the sonne of Ionathan ye sonne of Saul was come vnto Dauid, he fell on his face, and dyd reuerence: And Dauid saide, Miphiboseth? He aunswered: Beholde thy seruaunt.
Now when Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, was come unto David, he fell on his face, and did reverence. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold thy servant!
Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came to David, and fell on his face, and did obeisance. David said, Mephibosheth. He answered, Behold, your servant!
And Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came unto David, and fell on his face, and did obeisance. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold, thy servant!
And Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came unto David, and fell on his face, and did obeisance. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold, thy servant!
And Mephibosheth, the son of Jonathan, came to David, and falling down on his face, gave him honour. And David said, Mephibosheth. And answering he said, Your servant is here.
Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came to David, and fell on his face, and did obeisance. David said, "Mephibosheth." He answered, "Behold, your servant!"
When Mephibosheth son of Jonathan, the son of Saul, came to David, he bowed low with his face toward the ground. David said,“Mephibosheth?” He replied,“Yes, at your service.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7David sa til ham: 'Vær ikke redd, for jeg vil gjøre godt mot deg for din far Jonathans skyld, og jeg gir deg tilbake alle din far Sauls marker, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
8Han bøyde seg og sa: 'Hva er din tjener, at du vender deg til en død hund som meg?'
9Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: 'Alt som tilhørte Saul og hele hans hus, har jeg gitt til din herres sønn.
10Du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og du skal bringe inn grøde, så din herres sønn har brød å spise. Men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.' Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Siba sa til kongen: 'Alt som min herre kongen befaler sin tjener, det vil din tjener gjøre.' For Mephiboshet spiser ved mitt bord som en av kongens sønner.
12Mephiboshet hadde en ung sønn som het Mika, og alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mephiboshet.
13Mephiboshet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i begge føttene.
3Kongen spurte: 'Hvor er sønnen til din herre?' Siba svarte kongen: 'Han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.'
4Kongen sa til Siba: 'Se, alt det Mefibosjet eier, tilhører deg;' og Siba sa: 'Jeg bøyer meg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, konge.'
5Da kong David kom til Bahurim, kom en mann ut fra Sauls slekt, ved navn Sjimei, sønn av Gera, og han kom ut og forbannet.
1Og David sa: 'Er det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan gjøre godt mot ham for Jonatans skyld?'
2Sauls hus hadde en tjener som het Siba, og de hentet ham til David. Kongen spurte ham: 'Er du Siba?' Han svarte: 'Din tjener.'
3Kongen sa: 'Er det ikke enda noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet mot ham?' Siba svarte kongen: 'Jonathan har en sønn som er lam.'
4Kongen spurte ham: 'Hvor er han?' Siba svarte: 'Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.'
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra Ammiels sønn Makirs hus i Lo-Debar.
24Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt sine føtter, eller trimmet sitt skjegg, eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro til den dagen han kom i fred.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor ble du ikke med meg, Mefibosjet?»
26Han svarte: «Min herre konge, min tjener bedrog meg. For jeg, din tjener, hadde sagt: Jeg vil salte eselet for å ri på det, og dra med kongen, for jeg, din tjener, er halt.
28for hele min fars hus var ingenting annet enn dødsmenn for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å rope mer til kongen?»
29Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele eiendommen.»
30Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, nå som min herre kongen har kommet trygt til sitt hus.»
2På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir. Hans klær var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg ned mot jorden og hyllet ham.
3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
7Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, sønnen til Saul, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
4Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam. Han var fem år gammel da nyheten om Sauls og Jonathans død kom fra Jisre'el. Hans barnepike tok ham og flyktet, men i sin hast snublet han og ble lam. Hans navn var Mefibosjet.
8Da reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: 'Så sant Herren lever, han skal ikke dø.'
7Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.
58Saul spurte ham: "Hvem er din far, unge mann?" Og David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
20Arauna så kongen og hans tjenere komme mot ham. Han gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
7Da han snudde seg og så meg, ropte han på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
14Han sa til henne: 'Hvordan ser han ut?' Hun sa: 'En gammel mann stiger opp, kledd i en overklokke.' Saul skjønte at det var Samuel, og bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilbad.
22Joab falt på sitt ansikt til jorden, bøyet seg og velsignet kongen. Joab sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har gjort som hans tjener har bedt.'
21Da sa Saul: 'Velsignet er dere for Herren, for dere har hatt medlidenhet med meg.'
4Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt på ansiktet sitt mot jorden og bøyde seg og sa: 'Hjelp, konge!'
20For din tjener vet at jeg har syndet. Men se, jeg har kommet i dag, den første av hele Josefs hus, for å gå ned for å møte min herre kongen.»
23Og de fortalte kongen: 'Se, her er profeten Natan!' Han kom inn for kongen og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"
31Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og sa: 'Måtte min herre, kong David, leve evig!'
21Da David kom til Ornan, så Ornan ham, gikk bort fra treskeplassen og bøyde seg dypt for David, med ansiktet mot jorden.
5Og David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne godhet mot deres herre Saul ved å begrave ham.
6Og nå, må Herren vise dere godhet og troskap, og jeg vil også gjøre godt mot dere fordi dere har gjort dette.
8De brakte hodet av Isjbosjet til David i Hebron og sa til kongen: 'Se, her er hodet av Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som sto etter ditt liv. Herren har gitt min herre kongen hevn i dag over Saul og hans ætt.'
41Da gutten var gått, kom David fram fra sør ved Ezel-steinen, kastet seg med ansiktet mot jorden, bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, til slutt sa David:
22David svarte og sa: "Her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
16Når David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul brast i gråt.
20David vendte tilbake for å velsigne sitt hus. Mikal, Sauls datter, gikk ut for å møte David og sa: "Hvor ærerikt var det for Israels konge å avdekke seg i dag for sine tjenestefolks tjenestepiker, som en av de løsslupne menn uten skam!"
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
16Batseba bøyde seg og gjorde ærbødighet for kongen, og kongen sa: 'Hva ønsker du?'
16Kongen David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?