Esters bok 3:4
Dag etter dag snakket de til ham, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville bli stående, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Dag etter dag snakket de til ham, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville bli stående, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg; for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de fra til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Dag etter dag talte de til ham, men han hørte ikke på dem. Til slutt rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais standpunkt ville forbli, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Og da de talte til ham dag etter dag, og han ikke ville lytte til dem, fortalte de Haman om det, for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Det skjedde at da de talte til ham daglig og han ikke hørte på dem, fortalte de Haman, for å finne ut hva som skulle skje med Mordekai; for han hadde sagt til dem at han var jøde.
Dag etter dag snakket de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da gikk de til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Og da de talte til ham dag etter dag, uten at han hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå fast, for han hadde sagt dem at han var jøde.
Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Hver dag talte de til ham, men han lyttet ikke, og derfor rapporterte de til Haman for å se om det som gjaldt Mordekai ville bestå, da de visste at han var jøde.
Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de dag etter dag talte til ham uten at han adlød dem, meldte de dette til Haman for å se om Mordekais ord ville holde, siden han hadde fortalt dem at han var jøde.
Day after day they spoke to him, but he refused to listen to them. So they reported the matter to Haman to see whether Mordecai’s behavior would stand, since he had told them that he was a Jew.
Da de sa dette til ham dag etter dag og han ikke lyttet til dem, rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais utsagn ville stå fast, siden han hadde fortalt dem at han var en jøde.
Og det skede, der de sagde det dagligen til ham, og han hørte dem ikke, da gave de Haman det tilkjende, at see, om Mardochæi Ord skulde bestaae, thi han havde tilkjendegivet dem, at han var en Jøde.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Og da de talte til ham hver dag og han ikke hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he did not listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand, for he had told them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Og dag etter dag talte de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Så fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Da de talte til ham dag etter dag, og han ikke hørte etter dem, fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
Da de hadde sagt dette til ham dag etter dag, og han ikke brydde seg, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais oppførsel ville bli oversett, for han hadde sagt til dem at han var jøde.
And whan they spake this daylie vnto him, and he folowed them not, they tolde Aman, that they mighte se whether Mardocheus matters wolde endure: for he had tolde them, yt he was a Iewe.
And albeit they spake dayly vnto him, yet he would not heare them: therefore they tolde Haman, that they might see how Mordecais matters would stande: for he had tolde them, that he was a Iewe.
And though they spake this dayly vnto hym, yet woulde he not heare them, therfore they tolde Haman, that they might see howe Mardocheus matters woulde stande, for he had tolde them that he was a Iewe.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he [was] a Jew.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he didn't listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told those who he was a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spake daily unto him, and he hearkened not unto them, that they told Haman, to see whether Mordecai's matters would stand: for he had told them that he was a Jew. [
Now when they had said this to him day after day and he gave no attention, they let Haman have news of it, to see if Mordecai's behaviour would be overlooked: for he had said to them that he was a Jew.
Now it came to pass, when they spoke daily to him, and he didn't listen to them, that they told Haman, to see whether Mordecai's reason would stand; for he had told them that he was a Jew.
And after they had spoken to him day after day without his paying any attention to them, they informed Haman to see whether this attitude on Mordecai’s part would be permitted. Furthermore, he had disclosed to them that he was a Jew.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller kastet seg ned for ham, ble han fylt av vrede.
6Men han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, folket til Mordekai.
7I den første måneden, det er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjering, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, helt til den tolvte måned, som er måneden Adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: "Det finnes et folk spredt og adskilt blant folkeslagene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Det er ikke til kongens fordel å tåle dem.
1Etter dette opphøyet kong Ahasverus Haman, Hammedatas sønn, agagitten, og satte ham over alle høvdingene som var med ham.
2Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og kastet seg ned foran Haman, slik kongen hadde befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og kastet seg ikke ned.
3Kongens tjenere ved porten sa til Mordekai: "Hvorfor overtrer du kongens befaling?"
4Esters tjenestekvinner og hoffmenn kom og fortalte henne dette, og dronningen ble meget bekymret. Hun sendte klær for å kle Mordekai og ta bort sekkestrien hans, men han nektet å ta imot dem.
5Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene hos henne, og ba ham gå til Mordekai for å få vite hva dette betydde, og hvorfor det skjedde.
6Hatach gikk ut til Mordekai på torget i byen, foran kongens port,
7og Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han ga ham også en kopi av loven som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, som han skulle vise Ester. Mordekai ba ham gi henne beskjed om å gå inn til kongen for å be om nåde og forsvare sitt folk.
9Hatach gikk tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt,
10og Ester svarte Hatach med denne beskjeden til Mordekai:
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt,
13og Mordekai ba om å få sende dette svaret til Ester: «Ikke tro at du alene av jødene i kongens hus vil slippe unna.
9Haman gikk den dagen glad og fornøyd bort, men da han så Mordekai sitte i kongens port uten å reise seg eller vise ærbødighet, ble Haman full av harme mot Mordekai.
10Haman holdt sin vrede tilbake, gikk hjem og kalte sammen sine venner og sin kone Zeresh.
11Haman skrøt for dem om sin rikdom, om sine mange sønner og alt det som hadde gjort kongen stor og hevet ham over alle stormenn og tjenere hos kongen.
12Haman sa videre: "Ja, Ester, dronningen, inviterte ingen andre enn meg til å være med kongen til festmåltidet hun holdt, og i morgen er jeg også invitert sammen med kongen.
13Men alt dette gir meg ingen glede, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port."
3Da spurte kongen: 'Hvilken ære og heder er blitt gitt Mordekai for dette?' Kongens tjenere, ministrene, svarte: 'Ingenting er blitt gjort for ham.'
4Og kongen spurte: 'Hvem er i gården?' Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gården av kongens hus for å si til kongen at Mordekai skulle hengsles på treet han hadde satt opp for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: 'Se, Haman står i gården,' og kongen sa: 'La ham komme inn.'
10Kongen sa til Haman: 'Skund deg, ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai jøden, som sitter ved kongens port; unnlat ikke noe av alt det du har sagt.'
11Haman tok klærne og hesten, kledde Mordekai og lot ham ri gjennom byens store plass, mens han ropte foran ham: 'Slik gjør man med den mannen kongen ønsker å ære.'
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, mens Haman skyndte seg til sitt hus i sorg, med tildekket hode.
13Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham, og hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: 'Hvis Mordekai er av jødisk ætt, som du har begynt å falle for, vil du ikke kunne motstå ham, men helt sikkert falle for ham.'
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens evnukker og skyndte seg å bringe Haman til banketten som Ester hadde gjort i stand.
1Den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende. Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen til kongen, kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å avverge det onde som Agagitten Haman hadde planlagt mot jødene.
22Det ble kjent for Mordekai, som fortalte det til dronning Ester. Ester fortalte det til kongen på Mordekais vegne.
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: "Se, huset til Haman har jeg gitt til Ester, og han selv er hengt på treet fordi han la hånd på jødene.
15Ester svarte Mordekai:
10Ester hadde ikke avslørt sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke fortelle det.
11Hver dag gikk Mordekai frem og tilbake foran forgården i kvinnens hus for å vite hvordan det sto til med Ester, og hva som hendte med henne.
26Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet på loddet. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om dette, og det som hadde hendt dem,
23Og jødene godtok det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, alle jødenes fiende, hadde pønsket ut å ødelegge dem, og hadde kastet Pur – det vil si loddet – for å knuse dem og ødelegge dem.
3For Mordekai, jøden, var den nest mektigste etter kong Ahasverus, en stor mann blant jødene, avholdt av mange av sine brødre, da han søkte det gode for sitt folk og talte fred til alle sine etterkommere.
17Og Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
9Harbona, en av hoffmennene, sa i kongens nærvær: "Se, treet som Haman laget for Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høyt." Og kongen sa: "Heng ham på det."
10Så hengte de Haman på treet som han hadde forberedt for Mordekai, og kongens vrede la seg.
10Kongen tok av seg signetringen og gav den til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av jødene.
11Kongen sa til Haman: "Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du synes er best."
12Kongens skrivere ble kalt til på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman hadde befalt, til kongens satraper, og til fyrstene som var over hver provins, og til lederne av hvert folk, for hver provins etter dens skrivemåte og til hvert folk på deres eget språk, i kong Ahasverus' navn. Det ble forseglet med kongens signet.
3Og alle lederne i provinsene, rikets embetsmenn og guvernører, og de som gjorde kongens arbeid, støttet jødene, for frykt for Mordekai hadde falt på dem.
4For stor var Mordekai i kongens hus, og hans ry hadde nådd ut til alle provinsene, for mannen Mordekai ble større og større.
7Kongen reiste seg i sin vrede fra vinfesten til hagen i huset, og Haman ble igjen for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han innså at kongen hadde bestemt ondt mot ham.