Ester 9:23
Og jødene godtok det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene godtok det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og slik Mordekai hadde skrevet til dem,
Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene godtok dette som en fast skikk, og hva Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Og jødene forpliktet seg til å handle som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Jødene vedtok å gjøre som de hadde startet, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok på seg å holde det de allerede hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene forpliktet seg til å feire slik de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, slik Mordehai hadde skrevet til dem;
Jødene forpliktet seg til å feire slik de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok dette på seg, som de allerede hadde begynt å gjøre, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
So the Jews agreed to continue the celebration they had started, doing what Mordecai had written to them.
Så jødene godtok å gjøre det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og (hver af) Jøderne vedtog at gjøre (det), som de havde begyndt, og som Mardochæus havde skrevet dem til.
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
Jødene tok på seg å gjøre dette, slik de hadde begynt, ifølge det Mordekai hadde skrevet til dem.
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written to them;
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
Jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Og jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene ga sitt ord om å fortsette som de hadde gjort og slik Mordekai hadde gitt dem ordrer skriftlig.
And the Jews{H3064} undertook{H6901} to do{H6213} as they had begun,{H2490} and as Mordecai{H4782} had written{H3789} unto them;
And the Jews{H3064} undertook{H6901}{(H8765)} to do{H6213}{(H8800)} as they had begun{H2490}{(H8689)}, and as Mordecai{H4782} had written{H3789}{(H8804)} unto them;
And the Iewes receaued it that they had begonne to do, and that Mardocheus wrote vnto them:
And the Iewes promised to do as they had begun, & as Mordecai had written vnto them,
And the Iewes promised to do as they had begunne, and as Mardocheus had written vnto them:
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
The Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written to them;
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
And the Jews gave their word to go on as they had been doing and as Mordecai had given them orders in writing;
The Jews accepted the custom that they had begun, as Mordecai had written to them;
So the Jews committed themselves to continue what they had begun to do and to what Mordecai had written to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, alle jødenes fiende, hadde pønsket ut å ødelegge dem, og hadde kastet Pur – det vil si loddet – for å knuse dem og ødelegge dem.
25 Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved et skriv at det onde som han hadde pønsket mot jødene skulle komme over hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på treet.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet på loddet. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om dette, og det som hadde hendt dem,
27 satte jødene fast og tok på seg og på sine etterkommere og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle opphøre med å holde disse to dagene etter deres skriv og etter deres tid, hvert eneste år.
28 Og disse dagene skal huskes og holdes fra kjønn til kjønn, fra slekt til slekt, fra provins til provins, og fra by til by, og disse Purim-dagene skal ikke forsvinne blant jødene, og deres minne skal ikke ta slutt blant deres etterkommere.
29 Og dronning Ester, datter av Abihail, skrev sammen med Mordekai jøden med all sin kraft for å fastsette dette andre skrivet om Purim.
30 Og han sendte skriv til alle jødene, til de hundre og tjuesju provinsene i kongedømmet til Ahasverus – ord om fred og sannhet –
31 for å sette fast disse Purim-dagene i deres tider, som Mordekai jøden hadde fastsatt for dem, og Ester dronningen, og som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere – ting om fastene og deres skrål.
32 Og en erklæring fra Ester fastsatte disse Purim-sakene, og det ble skrevet ned i boken.
1 Og i den tolvte måneden – det er måneden Adar – på den trettende dagen i den, da kongens befaling, ja, hans lov, skulle settes i verk, på den dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, men det ble vendt slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem –
2 jødene samlet seg i byene sine i alle kong Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som søkte deres onde, og ingen kunne stå imot dem, for frykt for dem hadde falt over alle folkene.
3 Og alle lederne i provinsene, rikets embetsmenn og guvernører, og de som gjorde kongens arbeid, støttet jødene, for frykt for Mordekai hadde falt på dem.
15 Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susan, men de la ikke hånd på byttet.
16 Og resten av jødene som var i kongens provinser samlet seg for å forsvare seg for sine liv, og hvile fra sine fiender, og de drepte syttifem tusen blant dem som hatet dem, men de la ikke hånd på byttet.
17 på den trettende dagen i måneden Adar, for å hvile på den fjortende og gjøre den til en dag med fest og glede.
18 Og jødene som var i Susan samlet seg på den trettende og fjortende dagen av måneden, og hvilte på den femtende, og gjorde den til en dag med fest og glede.
19 Derfor gjorde de jødene som bodde i landsbyene og i byene i landsbyen den fjortende i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sende gaver til hverandre.
20 Og Mordekai skrev disse tingene ned og sendte skriv til alle jødene som var i alle kong Ahasverus' provinser, både nær og fjern,
21 for å fastsette for dem at de skulle holde den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert eneste år.
22 Som dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble snudd for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, for å gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og gaver til de trengende.
5 Og jødene slo alle sine fiender – med sverd, dreping og ødeleggelse – og de gjorde med dem som hatet dem som de ønsket.
13 Skulle en kopi av dokumentet gjøres kjent som en lov i hver provins for alle folkene, slik at jødene kunne være forberedt denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
6 Men han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, folket til Mordekai.
7 I den første måneden, det er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjering, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, helt til den tolvte måned, som er måneden Adar.
7 Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: "Se, huset til Haman har jeg gitt til Ester, og han selv er hengt på treet fordi han la hånd på jødene.
8 Dere kan skrive hva dere vil om jødene i kongens navn, og forsegle det med kongens signetring, for det som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke oppheves."
9 Kongens skrivere ble tilkalt på den tiden, i den tredje måneden, måneden Sivan, på den tjuetredje dagen, og det ble skrevet etter alt Mordekai hadde befalt, til jødene, til stattholderne, til guvernørene og til lederne av provinsene fra India til Kusj, 127 provinser, hver provins med sitt eget skriftspråk, og til jødene etter deres skrift og språk.
10 Kongen sa til Haman: 'Skund deg, ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai jøden, som sitter ved kongens port; unnlat ikke noe av alt det du har sagt.'
11 Kongen sa til Haman: "Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du synes er best."
12 Kongens skrivere ble kalt til på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman hadde befalt, til kongens satraper, og til fyrstene som var over hver provins, og til lederne av hvert folk, for hver provins etter dens skrivemåte og til hvert folk på deres eget språk, i kong Ahasverus' navn. Det ble forseglet med kongens signet.
13 Brevene ble sendt med budbringere til alle kongens provinser, for å utslette, drepe og tilintetgjøre alle jøder, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og plyndre deres eiendom.
14 En kopi av skrivelsen skulle være lov i hver provins, og bli gjort kjent for alle folkene, slik at de kunne være beredt til denne dagen.
7 og Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8 Han ga ham også en kopi av loven som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, som han skulle vise Ester. Mordekai ba ham gi henne beskjed om å gå inn til kongen for å be om nåde og forsvare sitt folk.
17 Og Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
4 Dag etter dag snakket de til ham, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville bli stående, for han hadde sagt dem at han var jøde.
16 For jødene ble det lys, glede, fryd og ære,
17 og i hver provins og by hvor kongens ord og lov nådde, ble det glede og fryd blant jødene, et gjestebud og en god dag. Mange folk i landet ble jøder, for frykten for jødene var kommet over dem.
9 Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal utryddes, og ti tusen talenter sølv skal jeg veie opp i hendene på dem som utfører arbeidet, for å bringe det til kongens skattkammer."
11 Kongen ga jødene i hver by tillatelse til å samles og stå opp for å forsvare sitt liv, ødelegge, drepe og gjøre slutt på hele styrken til folket og provinsen som angrep dem, inkludert deres barn og kvinner, og ta deres eiendeler som plyndring.
1 Den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende. Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
5 Hun sa: "Hvis kongen synes det er godt, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og hvis saken er rett for kongen, og jeg er god i hans øyne, så la det skrives en ordre om å oppheve brevene som Haman, sønn av Hamedata, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser,
10 de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes motstander, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
11 På den dagen ble antallet av de som var drept i borgen i Susan rapportert til kongen.
12 Og kongen sa til dronning Ester: 'I borgen i Susan har jødene drept og tilintetgjort fem hundre menn og Hamans ti sønner; hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er ditt ønske? Så skal det bli gitt deg; hva mer etterspør du? Og det skal bli gjort.'
13 Og Ester sa: 'Hvis det synes kongen godt, la det også i morgen bli gitt jødene som er i Susan å handle etter dagens lov; og la Hamans ti sønner bli hengt på treet.'
15 Ester svarte Mordekai:
6 Og under Assuerus' regjering, i begynnelsen av hans styre, skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
3 Ester talte igjen til kongen, kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å avverge det onde som Agagitten Haman hadde planlagt mot jødene.
23 Da en kopi av brevet fra kong Artaxerxes ble lest opp for Rehum, Sjimsjai, skriftekaren, og deres følgesvenner, dro de i all hast til Jerusalem, til jødene, og fikk dem til å stoppe med makt og kraft.