Ester 8:16
For jødene ble det lys, glede, fryd og ære,
For jødene ble det lys, glede, fryd og ære,
For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
Jødene hadde lys, glede, fryd og ære.
Jødene hadde lys, glede, fryd og ære.
For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
Jødene fikk lys, glede, lykke og ære.
Jødene fikk lys, glede, fryd og ære.
Jødene fikk lys, glede, lykke og ære.
For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
For the Jews, there was light and joy, gladness, and honor.
For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
Der var (kommet) et Lys og Glæde for Jøderne, og Fryd og Ære.
The Jews had light, and gladns, and joy, and honour.
Jødene hadde lys, glede, fryd, og ære.
The Jews had light, gladness, joy, and honor.
The Jews had light, and gladness, and joy, and honour.
Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.
Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.
Og jødene hadde lys og glede og ære.
The Jews{H3064} had light{H219} and gladness,{H8057} and joy{H8342} and honor.{H3366}
The Jews{H3064} had light{H219}, and gladness{H8057}, and joy{H8342}, and honour{H3366}.
but vnto the Iewes there was come light and gladnesse, & ioye & worshippe.
And vnto the Iewes was come light and ioy and gladnes, and honour.
And vnto the Iewes there was come light and gladnesse, ioy and worship.
The Jews had light, and gladness, and joy, and honour.
The Jews had light and gladness, and joy and honor.
The Jews had light and gladness, and joy and honor.
The Jews had light and gladness, and joy and honor.
And the Jews had light and joy and honour.
The Jews had light, gladness, joy, and honor.
For the Jews there was radiant happiness and joyous honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 og i hver provins og by hvor kongens ord og lov nådde, ble det glede og fryd blant jødene, et gjestebud og en god dag. Mange folk i landet ble jøder, for frykten for jødene var kommet over dem.
11 Kongen ga jødene i hver by tillatelse til å samles og stå opp for å forsvare sitt liv, ødelegge, drepe og gjøre slutt på hele styrken til folket og provinsen som angrep dem, inkludert deres barn og kvinner, og ta deres eiendeler som plyndring.
12 På én dag i alle kong Ahasverus' provinser, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar,
13 Skulle en kopi av dokumentet gjøres kjent som en lov i hver provins for alle folkene, slik at jødene kunne være forberedt denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
14 Budbringerne, ridende på raske hester, kameler og mulesler dro ut, presset av kongens orde, og loven ble gitt i borgen Susa.
15 Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blå og hvit lin, med en stor gullkrone og et kappe av fint lin og purpur, og byen Susa gledet seg og jublet.
16 Og resten av jødene som var i kongens provinser samlet seg for å forsvare seg for sine liv, og hvile fra sine fiender, og de drepte syttifem tusen blant dem som hatet dem, men de la ikke hånd på byttet.
17 på den trettende dagen i måneden Adar, for å hvile på den fjortende og gjøre den til en dag med fest og glede.
18 Og jødene som var i Susan samlet seg på den trettende og fjortende dagen av måneden, og hvilte på den femtende, og gjorde den til en dag med fest og glede.
19 Derfor gjorde de jødene som bodde i landsbyene og i byene i landsbyen den fjortende i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sende gaver til hverandre.
20 Og Mordekai skrev disse tingene ned og sendte skriv til alle jødene som var i alle kong Ahasverus' provinser, både nær og fjern,
21 for å fastsette for dem at de skulle holde den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert eneste år.
22 Som dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble snudd for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, for å gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og gaver til de trengende.
23 Og jødene godtok det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
1 Og i den tolvte måneden – det er måneden Adar – på den trettende dagen i den, da kongens befaling, ja, hans lov, skulle settes i verk, på den dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, men det ble vendt slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem –
2 jødene samlet seg i byene sine i alle kong Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som søkte deres onde, og ingen kunne stå imot dem, for frykt for dem hadde falt over alle folkene.
3 Og alle lederne i provinsene, rikets embetsmenn og guvernører, og de som gjorde kongens arbeid, støttet jødene, for frykt for Mordekai hadde falt på dem.
4 For stor var Mordekai i kongens hus, og hans ry hadde nådd ut til alle provinsene, for mannen Mordekai ble større og større.
5 Og jødene slo alle sine fiender – med sverd, dreping og ødeleggelse – og de gjorde med dem som hatet dem som de ønsket.
1 Den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende. Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet på loddet. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om dette, og det som hadde hendt dem,
27 satte jødene fast og tok på seg og på sine etterkommere og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle opphøre med å holde disse to dagene etter deres skriv og etter deres tid, hvert eneste år.
29 Og dronning Ester, datter av Abihail, skrev sammen med Mordekai jøden med all sin kraft for å fastsette dette andre skrivet om Purim.
30 Og han sendte skriv til alle jødene, til de hundre og tjuesju provinsene i kongedømmet til Ahasverus – ord om fred og sannhet –
31 for å sette fast disse Purim-dagene i deres tider, som Mordekai jøden hadde fastsatt for dem, og Ester dronningen, og som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere – ting om fastene og deres skrål.
32 Og en erklæring fra Ester fastsatte disse Purim-sakene, og det ble skrevet ned i boken.
7 Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: "Se, huset til Haman har jeg gitt til Ester, og han selv er hengt på treet fordi han la hånd på jødene.
16 Og folket gikk ut og hentet det, og laget for seg løvhytter, hver på sitt tak, i sine gårdsrom, i gårdsrommene til Guds hus, på den åpne plassen foran Vannporten og på plassen foran Efraims port.
17 Og hele menigheten av de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget seg løvhytter og satt i dem; for Israels barn hadde ikke gjort dette siden Josva, Nuns sønn, inntil den dagen, og det var svært stor glede.
10 Kongen sa til Haman: 'Skund deg, ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai jøden, som sitter ved kongens port; unnlat ikke noe av alt det du har sagt.'
11 Haman tok klærne og hesten, kledde Mordekai og lot ham ri gjennom byens store plass, mens han ropte foran ham: 'Slik gjør man med den mannen kongen ønsker å ære.'
12 Mordekai vendte tilbake til kongens port, mens Haman skyndte seg til sitt hus i sorg, med tildekket hode.
12 Og hele folket gikk for å spise og drikke, sende deler og holde stor glede, fordi de hadde fått forståelse av de ordene som var blitt kunngjort for dem.
3 For Mordekai, jøden, var den nest mektigste etter kong Ahasverus, en stor mann blant jødene, avholdt av mange av sine brødre, da han søkte det gode for sitt folk og talte fred til alle sine etterkommere.
3 I hver provins hvor kongens ord, og hans lov, nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange kledde seg i sekkestoff og strødde aske over seg.
22 og de feiret de usyrede brøds fest i syv dager med glede, for Herren hadde gitt dem glede, og vendte Assyrs konges hjerte mot dem for å styrke deres hender i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
10 Og han sa til dem: «Gå, spis gode retter og drikk søte drikker, og send deler til dem som ikke har noe tilberedt; for i dag er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for gleden i Herren er deres styrke.»
25 Hele forsamlingen av Juda gledet seg, prestene, levittene, alle de som kom fra Israel, og innflytterne, de som kom fra Israels land, så vel som de som bodde i Juda,
26 og det var stor glede i Jerusalem; for det hadde ikke vært noe slikt i Jerusalem siden Salomos dager, Davids sønn, kongen av Israel,
9 Haman gikk den dagen glad og fornøyd bort, men da han så Mordekai sitte i kongens port uten å reise seg eller vise ærbødighet, ble Haman full av harme mot Mordekai.
2 Folket som vandret i mørke har sett et stort lys; de som bor i dødsskyggens land, over dem har lys strålt.
3 Du har gjort folket større, du har økt deres glede; de gleder seg for ditt åsyn som en gleder seg ved innhøstingen, som folk jubler når byttet deles.
9 Kongens skrivere ble tilkalt på den tiden, i den tredje måneden, måneden Sivan, på den tjuetredje dagen, og det ble skrevet etter alt Mordekai hadde befalt, til jødene, til stattholderne, til guvernørene og til lederne av provinsene fra India til Kusj, 127 provinser, hver provins med sitt eget skriftspråk, og til jødene etter deres skrift og språk.
4 Han viste fram rikdommen av sin herlighet og den praktfulle glansen av sin storhet i mange dager, i 180 dager.
5 Da disse dagene var over, holdt kongen et gjestebud for folket som var i borgen i Susa, både store og små, i syv dager, i hagen til kongens palass.
6 Men han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, folket til Mordekai.
16 Og Israels sønner, prestene, levittene og resten av de tilbakevendte fra fangenskapet feiret innvielsen av dette Guds hus med glede,
43 De ofret den dagen store ofre og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede, og også kvinnene og barna gledet seg, og gleden fra Jerusalem kunne høres langt unna.
18 Kongen holdt et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere — Esters gjestebud. Han ga også fri til provinsene og delte ut gaver i kongens navns ære.