Og når de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: Så sier Herren: De som skal dø, skal til døden. De som skal falle for sverdet, skal til sverdet. De som skal dø av sult, skal til hungeren. De som skal i fangenskap, skal til fangenskap.
Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
Og det skal skje at hvis de spør deg: Hvilken vei skal vi gå? da skal du svare dem: Slik sier Herren; De som er dømt til døden, skal dø; de som er dømt til sverdet, skal falle for sverdet; de som er dømt til hungersnød, skal sulte; og de som er dømt til fangenskap, skal bli bortført til fangenskap.
Dersom de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' Så skal du si til dem: Slik sier Herren: Den som går til døden, til døden, og den som skal til sverdet, til sverdet, den som skal sulte, til sulten, og den som skal fengsles, til fengselet.
Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
And if they ask you, 'Where should we go?' tell them, 'This is what the LORD says: Those destined for death, to death; those for the sword, to the sword; those for famine, to famine; and those for captivity, to captivity.'
Og når de sier til deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden—til døden, og de som er bestemt for sverdet—til sverdet, de som er bestemt for hungersnøden—til hungersnøden, og de som er bestemt for fangenskapet—til fangenskapet.'
Og det skal skee, om de sige til dig: Hvorhen skulle vi gaae ud? da skal du sige til dem: Saa sagde Herren: Den, som (hører) til Døden, til Døden, og den, som (hører) til Sværdet, til Sværdet, og den, som (hører) til Hungeren, til Hungeren, og den, som (hører) til Fængslet, til Fængslet.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Og det skal skje, hvis de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? Da skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til hungersnøden, til hungersnøden; og de som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet.
And it shall come to pass, if they say to you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says the LORD; Those for death, to death; and those for the sword, to the sword; and those for the famine, to the famine; and those for the captivity, to the captivity.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Når de spør deg: Hvor skal vi gå? skal du svare dem: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som for sverdet, til sverdet; de som for hungersnøden, til hungersnøden; og de som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og når de sier til deg, 'Hvor skal vi gå?' så skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.
Og når de spør deg, hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Herren har sagt, de som er bestemt til død, til død; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til sult, til sult; og de som skal tas til fange, skal tas til fange.
And it shall come to pass, when they say{H559} unto thee, Whither shall we go forth?{H3318} then thou shalt tell{H559} them, Thus saith{H559} Jehovah:{H3068} Such as are for death,{H4194} to death;{H4194} and such as are for the sword,{H2719} to the sword;{H2719} and such as are for the famine,{H7458} to the famine;{H7458} and such as are for captivity,{H7628} to captivity.{H7628}
And it shall come to pass, if they say{H559}{(H8799)} unto thee, Whither shall we go forth{H3318}{(H8799)}? then thou shalt tell{H559}{(H8804)} them, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}; Such as are for death{H4194}, to death{H4194}; and such as are for the sword{H2719}, to the sword{H2719}; and such as are for the famine{H7458}, to the famine{H7458}; and such as are for the captivity{H7628}, to the captivity{H7628}.
And yf they saye vnto the: Whyther shal we go? The tell the: The LORDE geueth you this answere: Some vnto death, some to the swearde, some to honger, some in to captiuyte.
And if they say vnto thee, Whither shal we depart? Then tell them, Thus saith the Lord, Such as are appointed to death, vnto death: and such as are for the sworde, to the sworde: and such as are for the famine, to the famine: and such as are for the captiuitie, to the captiuitie.
And yf they say vnto thee, whyther shall we go? then tell them, The Lorde geueth you this aunswere: Some vnto death, some to the sworde, some to hunger, some into captiuitie.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as [are] for death, to death; and such as [are] for the sword, to the sword; and such as [are] for the famine, to the famine; and such as [are] for the captivity, to the captivity.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it will be, when they say to you, Where are we to go? then you are to say to them, The Lord has said, Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are to be in need of food, to need of food; and such as are to be taken away prisoners, to be taken away.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? Then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
If they ask you,‘Where should we go?’ tell them the LORD says this:“Those who are destined to die of disease will go to death by disease. Those who are destined to die in war will go to death in war. Those who are destined to die of starvation will go to death by starvation. Those who are destined to go into exile will go into exile.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 «Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve. Hans liv skal han ha som krigsbytte, og han skal leve.
3 Så sier Herren: Denne byen skal helt sikkert gis i hendene på kongen av Babylons hær, og han skal innta den.»
7 Og etter dette – sier Herren – skal jeg gi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen, fra pesten, fra sverdet og fra hungeren, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som ønsker deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg uten å skåne eller vise barmhjertighet.
8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei.
9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest, men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve og få sin sjel til bytte.
3 Døden foretrekkes fremfor livet av alle de som er tilbake av denne onde familien, overalt hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
11 Og han skal komme og slå Egyptens land - de som er bestemt til død, til død, og de som er bestemt til fangenskap, til fangenskap, og de som er bestemt til sverd, til sverd.
15 Så hør nå Herrens ord, dere som er en rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere virkelig setter ansiktet for å dra til Egypt, og går inn for å bo der,
16 da skal det skje at sverdet dere er redde for, skal innhente dere der i Egypt; og hungeren dere frykter, skal forfølge dere i Egypt, og der skal dere dø.
17 Således skal alle menn som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, dø ved sverd, ved hunger og ved pest, og det skal ikke være noen rest eller en som flykter, på grunn av ondskapen jeg fører over dem.
4 Og om de går i fangenskap foran sine fiender, påbyr jeg sverdet der, og det dreper dem. Jeg har satt mitt øye på dem, til ulykke og ikke til glede.
15 Sverdet er utenfor, og pest og hungersnød innenfor, den som er i marken dør ved sverdet, og den som er i byen, hungersnød og pest fortærer ham.
3 Jeg har utnevnt fire slag mot dem, sier Herren: Sverdet til å drepe, hundene til å dra dem bort, fuglene under himmelen og dyrene på jorden til å fortære og ødelegge.
1 Og Herren sa til meg: Selv om Moses og Samuel skulle stå foran meg, vil jeg ikke ha med dette folket å gjøre. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem dra.
22 Og nå, vit for visst at dere skal dø ved sverd, ved hunger og ved pest på det stedet dere ønsker å dra til for å bo der.»
17 Derfor, så sier Herren: Dere har ikke hørt på meg og erklært frihet, hver for sin bror og sin neste. Se, jeg erklærer frihet for dere, sier Herren – frihet til sverdet, pest og hungersnød, og jeg gjør dere til en skrekk for alle kongedømmene på jorden.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, ved sult og ved pest, slik som Herren har sagt om det folket som ikke tjener kongen av Babylon?
15 Derfor, så sier Herren om de profetene som profeterer i mitt navn, men jeg har ikke sendt dem, og de sier: ‘Sverd og sult skal ikke være i dette landet’ – med sverd og sult skal disse profetene bli tilintetgjort.
16 Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd, og ingen skal begrave dem – dem, deres koner, deres sønner og døtre. Jeg vil helle ut denne ondskapen over dem.
18 Går jeg ut på marken, ser jeg de som er drept av sverdet. Går jeg inn i byen, ser jeg dem som lider av hungersnød. For både profet og prest farer omkring i et land de ikke kjenner.
36 Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i kongen av Babylons hånd ved sverd, hungersnød og pest:
22 Derfor, så sier hærskarenes Herre: Se, jeg vil se til dem, ungdommene skal falle for sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult,
17 så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender sverdet, hungersnøden og pesten mot dem, og jeg vil gjøre dem som dårlige fikener som ikke kan spises på grunn av sin dårlighet.
18 Og jeg vil forfølge dem med sverd, hungersnød og pest, og jeg vil gjøre dem til en redsel for alle jordens riker, til en forbannelse og en forferdelse, til en hvesing og til hån blant alle nasjoner som jeg har drevet dem bort til,
10 Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår skyld, hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
21 Men hvis du nekter å gå ut, er dette hva Herren har vist meg:
15 Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren!
12 En tredjedel skal dø av pest, og av sult skal de bli fortært blant deg. En annen tredjedel skal falle for sverdet rundt deg, og den siste tredjedelen skal jeg spre for hver vind, mens jeg følger etter dem med sverdet.
17 derfor sier Jehova: Din hustru skal drive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og ditt land skal deles med målesnor, og du skal dø på et urent land, og Israel skal visselig bli fjernet fra sitt land.'
12 De som er fjerne, dør av pest, de som er nær, faller ved sverdet, og de som er igjen og beleiret, dør av sult. Jeg skal fullføre min vrede over dem.
16 Jeg vil spre dem blant folk de ikke kjenner, verken de eller deres fedre, og jeg vil sende sverdet etter dem inntil jeg har fortært dem.
13 Da sa jeg: Å, Herre Gud, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og sult skal ikke komme til dere, for jeg gir dere sann fred på dette stedet.
11 og gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Jehova, enten de hører eller gir seg over.'
4 De skal dø av smertefulle dødsfall, de skal ikke bli sørget over eller begravet. De skal ligge som gjødsel på markens overflate, og de skal tas av sverd og av hungersnød, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
17 Eller hvis jeg bringer et sverd over det landet og sier: ‘Sverd, gå gjennom landet!’ og jeg utrydder mennesker og dyr derfra,
14 Og det skal være som en hind som er jaget, Og som en flokk uten samler, Hver mann vender seg til sitt eget folk, Og hver flykter til sitt land.
15 Hver som blir funnet, blir gjennomboret, Og hver som blir tatt, faller for sverdet.
10 Jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten mot dem, inntil de er gjort ende på fra det landet jeg ga dem og deres fedre.
25 Gå ikke ut på marken, gå ikke langs veien, for fienden har et sverd, frykt er overalt.
21 Gi derfor deres sønner over til hungersnød, og la dem bli nådd av sverdets kant, la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli stukket ned av sverdet i kamp.
12 Jeg vil ta resten av Juda, som har vendt ansiktet for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle fortære i Egypt; de faller for sverd, de fortæres av hunger, fra den minste til den største, de dør ved sverd og hunger, og de blir til forbannelse, forbauselse, spott og hån.
28 Og det skal skje, når de nekter å ta begeret fra din hånd for å drikke, at du skal si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud, dere skal helt sikkert drikke.
19 Derfor sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg gjenopprette deg, så du kan stå foran meg. Og hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du være som min munn! De skal vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem.
4 For slik sier Herren: Se, jeg skal gjøre deg til frykt for deg selv og for alle som elsker deg. De skal falle for fiendens sverd mens dine øyne ser det. Hele Juda skal jeg gi i hendene på kongen av Babylon, og han skal føre dem til Babylon og slå dem med sverdet.
16 Ta kontroll over høyre, sett deg til venstre, hvor ditt ansikt er rettet.
17 Jeremia sa til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges høvdinger, skal du leve, og byen skal ikke brennes med ild. Du skal leve, du og ditt hus.
15 For så sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta dette vredens beger fra min hånd og få alle folk til å drikke det, de som jeg sender deg til.
17 Og Herrens ord kom til meg og sa:
20 Men hør Herrens ord, alle dere fangne som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon.
17 Jeg vil sende over dere sult og ville dyr, og de vil berøve deg, pest og blod skal gå over deg, og jeg vil bringe et sverd mot deg. Jeg, Herren, har talt!