Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: «Du bare hater meg; du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folket mitt, men du har ikke fortalt meg!» Han svarte: «Se, jeg har ikke engang fortalt faren min eller moren min. Skulle jeg da fortelle deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: "Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks barn, men ikke fortalt meg den." Han sa til henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle deg det?"
Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folkene mine og ikke forklart meg den. Men han sa til henne: Jeg har ikke engang forklart den for min far eller min mor, hvorfor skulle jeg forklare den for deg?
Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons hustru gråt for ham og sa: "Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har fremsatt en gåte til mitt folks sønner, men har ikke fortalt meg den." Han svarte henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?"
So Samson’s wife wept before him and said, 'You only hate me; you do not love me. You have posed a riddle to my people, but you have not told me the answer.' He replied, 'I have not even told it to my father or mother; why should I tell you?'
Samsons kone gråt over ham og sa: 'Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mitt folk, men har ikke fortalt meg løsningen.' Han sa til henne: 'Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?'
Da græd Samsons Hustru over ham og sagde: Du hader mig ikkun og har mig ikke kjær, du har fremsat en mørk Tale for mit Folks Børn og ikke forklaret den for mig; og han sagde til hende: See, jeg haver ikke forklaret den for min Fader og for min Moder, og skulde jeg forklare den for dig?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har fortalt en gåte til mitt folks menn, men har ikke fortalt den til meg. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?
And Samson's wife wept before him and said, You only hate me, and love me not. You have put forth a riddle to the children of my people, and have not told it to me. And he said to her, Behold, I have not told it to my father or my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: Du har virkelig ingen kjærlighet til meg, bare hat; du har gitt folket mitt en vanskelig gåte og ikke gitt meg svaret. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang gitt svaret til min far eller mor, skulle jeg da gi det til deg?
And Samson's{H8123} wife{H802} wept{H1058} before him, and said,{H559} Thou dost but hate{H8130} me, and lovest{H157} me not: thou hast put forth{H2330} a riddle{H2420} unto the children{H1121} of my people,{H5971} and hast not told{H5046} it me. And he said{H559} unto her, Behold, I have not told{H5046} it my father{H1} nor my mother,{H517} and shall I tell{H5046} thee?
And Samson's{H8123} wife{H802} wept{H1058}{(H8799)} before him, and said{H559}{(H8799)}, Thou dost but hate{H8130}{(H8804)} me, and lovest{H157}{(H8804)} me not: thou hast put forth{H2330}{(H8804)} a riddle{H2420} unto the children{H1121} of my people{H5971}, and hast not told{H5046}{(H8689)} it me. And he said{H559}{(H8799)} unto her, Behold, I have not told{H5046}{(H8689)} it my father{H1} nor my mother{H517}, and shall I tell{H5046}{(H8686)} it thee?
Then wepte Samsons wife before him, and sayde: Thou art displeased at me, and louest me not: thou hast expressed a darke sentence vnto the children of my people, and hast not tolde it me. But he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it vnto my father and mother, and shulde I tell it the?
And Samsons wife wept before him, and savd, Surely thou hatest mee and louest mee not: for thou hast put forth a riddle vnto the children of my people, and hast not told it mee; hee sayd vnto her, Beholde, I haue not told it my father, nor my mother, and shall I tell it thee?
And Samsons wyfe wept before him and sayd, Surely thou hatest me and louest me not: for thou hast put foorth a riddle vnto the children of my folke, and hast not tolde it me. And he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it my father and my mother, and shall I tell it thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told [it] me. And he said unto her, Behold, I have not told [it] my father nor my mother, and shall I tell [it] thee?
Samson's wife wept before him, and said, You do but hate me, and don't love me: you have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me. He said to her, Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
Then Samson's wife, weeping over him, said, Truly you have no love for me but only hate; you have put a hard question to the children of my people and have not given me the answer. And he said to her, See, I have not given the answer even to my father or my mother; am I to give it to you?
Samson's wife wept before him, and said, "You just hate me, and don't love me. You have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me." He said to her, "Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?"
So Samson’s bride cried on his shoulder and said,“You must hate me; you do not love me! You told the young men a riddle, but you have not told me the solution.” He said to her,“Look, I have not even told my father or mother. Do you really expect me to tell you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han tok honningen i hendene og gikk videre, mens han spiste. Da han kom til sin far og mor, ga han dem også, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.
10 Hans far dro ned til kvinnen, og Samson holdt der en fest, for det var skikken blant de unge menn.
11 Da de så ham, valgte de ut tretti følgevenner til å være med ham.
12 Samson sa til dem: 'La meg gi dere en gåte. Hvis dere kan løse den innen de syv festdagene, vil jeg gi dere tretti lakener og tretti festdrakter.'
13 Hvis dere ikke kan løse den, skal dere gi meg tretti lakener og tretti festdrakter.' De svarte: 'Fortell oss gåten, så vi kan høre den!'
14 Så sa han til dem: 'Fra eteteren kom det mat fram, og fra den sterke kom det sødme.' I tre dager klarte de ikke å løse gåten.
15 Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: 'Lokke din mann til å forklare gåten for oss, ellers brenner vi deg og din fars hus ned. Har dere invitert oss for å gjøre oss til narr?'
17 Hun gråt gjennom de syv festdagene, og på den sjuende dagen forklarte han den til henne fordi hun klaget så mye. Og hun fortalte gåten til folket sitt.
18 Mennene i byen sa til ham på den sjuende dagen, før solen gikk ned: 'Hva er søtere enn honning? Hva er sterkere enn en løve?' Han svarte: 'Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke løst gåten.'
19 Herrens ånd kom over ham, og han dro til Ashkelon, slo tretti menn, tok klærne deres og gav endringsdraktene til dem som hadde løst gåten. Brennende av sinne dro han opp til sin fars hus.
20 Samsons kone ble så gitt til hans følgesvenn, som før hadde vært hans venn.
4 Etterpå elsket han en kvinne i Sorekdalen, som hette Dalila.
5 Fyrstene hos filisterne kom til henne og sa: 'Lokke ham til å fortelle hvor hans store styrke ligger, slik at vi kan overmanne ham og binde ham for å plage ham. Da gir vi deg hver elleve hundre sølvstykker.'
6 Dalila sa til Samson: 'Si meg, vær så snill, hvor din store styrke kommer fra, og hvordan du kan bindes slik at du kan plages.'
7 Samson svarte henne: 'Hvis de binder meg med syv friske senestrenger som ikke er tørket, vil jeg bli svak og som et hvilket som helst menneske.'
8 Fyrstene hos filisterne brakte henne syv friske senestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Et bakhold ventet hos henne i et indre rom, og hun sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Han røk senestrengene som en tråd av tau når den berører ild, og hans styrke ble ikke kjent.
10 Dalila sa til Samson: 'Se, du har narret meg og løyet for meg; nå, fortell meg hvordan du kan bindes.'
11 Han svarte: 'Hvis de binder meg med helt nye tau, som aldri er brukt til arbeid, vil jeg bli svak og som et hvilket som helst menneske.'
12 Dalila tok nye tau og bandt ham med dem, og sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Og bakholdet ventet i det indre rommet, men han rev dem av armene som en tråd.
13 Dalila sa til Samson: 'Hittil har du narret meg og løyet for meg; fortell meg hvordan du kan bindes.' Han svarte henne: 'Hvis du fletter de syv lokker av hodet mitt sammen med veven.'
14 Hun festet dem med en pinne og sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Men han våknet fra søvnen og gikk av sted med vevstokken og veven.
15 Hun sa til ham: 'Hvordan kan du si: Jeg elsker deg, når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg, og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.'
16 Det skjedde, fordi hun plaget ham med sine ord dag etter dag, og hun presset ham så hans sjel ble trett til døden,
17 at han åpnet hele sitt hjerte for henne og sa til henne: 'En barberkniv har aldri vært på hodet mitt, for jeg er en nasireer, viet til Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, forsvinner styrken min fra meg, og jeg blir svak og som et hvilket som helst menneske.'
18 Da Dalila så at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne, sendte hun bud etter fyrstene hos filisterne og sa: 'Kom denne gangen, for han har åpnet hele sitt hjerte for meg.' Da kom fyrstene hos filisterne opp til henne og tok med seg pengene.
19 Hun fikk ham til å sove på fanget sitt, og kalte inn en mann til å barbere de syv lokker av hodet hans, og begynte å plage ham, og styrken hans forlot ham.
20 Hun sa: 'Filistrene er over deg, Samson!' Da våknet han fra søvnen og sa: 'Jeg går ut som før og rister meg fri.' Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
1 Samson dro ned til Timnata og så en kvinne der, en av filisternes døtre.
2 Han dro opp og fortalte det til sin far og mor: 'Jeg har sett en kvinne i Timnata, en av filisternes døtre. Ta henne til kone for meg.'
3 Hans far og mor sa til ham: 'Finnes det ikke en kvinne blant dine landsmenn eller i hele vårt folk, siden du vil ta en kvinne fra de uomskårne filisterne?' Men Samson sa til sin far: 'Ta henne til meg, for hun er riktig i mine øyne.'
4 Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som ville ha en anledning mot filisterne, for på den tiden hersket filisterne over Israel.
5 Samson dro ned til Timnata sammen med sin far og mor. Da de nådde vinmarkene i Timnata, kom en ung løve brølende imot ham.
6 Herrens ånd kom over ham, og han rev den i stykker som man river et kje, enda han ikke hadde noe i hånden. Men han fortalte ikke sine foreldre hva han hadde gjort.
7 Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun var riktig i Samsons øyne.
1 Etter noen dager, i tiden for hvetehøsten, dro Samson for å besøke sin kone med et geitekje, og sa: 'Jeg vil gå inn til min kone i det indre rommet.' Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
2 Hennes far sa: 'Jeg sa bestemt at du hatet henne og ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? La henne være din i stedet.'
3 Og Samson sa om dem: 'Jeg er mer uskyldig denne gangen overfor filisterne, selv om jeg gjør dem ondt.'
6 Filiaterne spurte: 'Hvem har gjort dette?' Da sa de: 'Samson, svigersønn til Timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans venn.' Filisterne dro opp og brente henne og hennes far med ild.
7 Samson sa til dem: 'Selv om dere har gjort dette, vil jeg likevel hevne meg på dere, og deretter vil jeg stoppe!'
10 Mennene i Juda spurte: 'Hvorfor har dere kommet opp mot oss?' De svarte: 'Vi har kommet opp for å binde Samson, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.'
11 Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften ved Etams klippe og sa til Samson: 'Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?' Han svarte: 'Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.'
12 De sa til ham: 'Vi har kommet ned for å binde deg og overgi deg til filisterne.' Samson sa til dem: 'Bare sverger at dere ikke angriper meg selv.'
23 Hans kone svarte ham: 'Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt vårt brennoffer og vår gave, og han ville ikke ha latt oss se alt dette eller ha fått oss til å høre noe slik som dette nå.'
24 Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
16 Jomfruens far skal si til de eldste: Jeg ga min datter til denne mannen som kone, men nå hater han henne.
27 Huset var fullt av menn og kvinner, og alle fyrstene hos filisterne var der, og på taket var omkring tre tusen menn og kvinner, som så på mens Samson underholdt.
19 Folket sa til meg: Vil du ikke forklare oss hva dette betyr for oss, hva det er du gjør?
36 Hun sa til ham: 'Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg som du har sagt, siden Herren har hjulpet deg med å hevne deg på dine fiender, ammonittene.'
8 Da sa Elkana, hennes mann, til henne: "Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfylt? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?"