Dommerne 14:17
Hun gråt gjennom de syv festdagene, og på den sjuende dagen forklarte han den til henne fordi hun klaget så mye. Og hun fortalte gåten til folket sitt.
Hun gråt gjennom de syv festdagene, og på den sjuende dagen forklarte han den til henne fordi hun klaget så mye. Og hun fortalte gåten til folket sitt.
Hun gråt for ham de sju dagene som festen varte. På den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte løsningen på gåten til sitt folks menn.
Hun gråt over ham de sju dagene gjestebudet varte. Og på den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks sønner.
Hun gråt over ham de sju dagene som festen varte. Den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun hadde presset ham. Da fortalte hun gåten til sitt folk.
Hun gråt på ham de syv dagene festen varte. På den syvende dagen fortalte han henne, for hun plaget ham så mye. Så fortalte hun gåten til folket sitt.
Hun gråt for ham gjennom de sju dagene festen varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks barn.
Og hun gråt foran ham i de syv dagene mens festen varte; og det skjedde på den syvende dagen, at han fortalte henne, fordi hun presset ham sterkt; og hun fortalte gåten til folket sitt.
Hun gråt over ham hele den sjuende dagen av gjestebudet. Til slutt, på den sjuende dagen, fortalte han henne løsningen, fordi hun presset ham hardt. Så fortalte hun den videre til sine folk.
Hun gråt for ham de syv dagene mens gjestebudet varte, og på den syvende dagen fortalte han henne det, siden hun presset ham hardt. Så fortalte hun gåten til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene festen varte, og på den syvende dagen fortalte han henne svaret, fordi hun plaget ham. Og hun ga gåtens løsning til sitt folk.
Hun gråt for ham i hele de syv dagene som festen varte, og på den syvende dagen, fordi hun lå tett inntil ham, fortalte han henne gåten. Deretter overleverte hun den til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene festen varte, og på den syvende dagen fortalte han henne svaret, fordi hun plaget ham. Og hun ga gåtens løsning til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene de hadde gjestebudet, og på den syvende dagen fortalte han henne det, fordi hun plagde ham. Så fortalte hun gåten til sitt folk.
She cried before him the entire seven days of the feast, and on the seventh day, he told her because she pressed him so much. Then she revealed the answer to the riddle to her people.
Hun gråt over ham de sju dagene festdagene varte. På den sjuende dagen fortalte han henne løsningen, for hun la sånn press på ham. Så fortalte hun gåtens løsning til sitt folk.
Og hun græd over ham paa den syvende Dag, som de havde Gjæstebud; og det skede paa den syvende Dag, da forklarede han den for hende, thi hun trængte ham; og hun forklarede den mørke Tale for sit Folks Børn.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she lay sore upon him: and she told the riddle to the children of her people.
Hun gråt foran ham i de syv dagene gjestebudet varte. Til slutt, på den syvende dagen, fortalte han henne det, for hun trykte hardt på ham. Hun fortalte gåten til sitt folks menn.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted. And it came to pass on the seventh day that he told her, because she pressed him greatly. And she told the riddle to the children of her people.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she lay sore upon him: and she told the riddle to the children of her people.
Hun gråt foran ham de sju dagene festen varte, og på den sjuende dagen forklarte han den for henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte gåten til folkene sine.
Hun gråt foran ham de sju dagene gjestebudet varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, for hun plaget ham. Og hun fortalte gåten til sitt folks sønner.
Hele de syv dagene gjestebudet varte fortsatte hun å gråte over ham, og på den syvende dagen ga han henne svaret, for hun ga ham ingen ro; og hun sendte beskjed til folkene sine.
And she wept{H1058} before him the seven{H7651} days,{H3117} while their feast{H4960} lasted:{H1961} and it came to pass on the seventh{H7637} day,{H3117} that he told{H5046} her, because she pressed him sore;{H6693} and she told{H5046} the riddle{H2420} to the children{H1121} of her people.{H5971}
And she wept{H1058}{(H8799)} before him the seven{H7651} days{H3117}, while their feast{H4960} lasted{H1961}{(H8804)}: and it came to pass on the seventh{H7637} day{H3117}, that he told{H5046}{(H8686)} her, because she lay sore{H6693}{(H8689)} upon him: and she told{H5046}{(H8686)} the riddle{H2420} to the children{H1121} of her people{H5971}.
And she wepte before him those seuen dayes, whyle they had ye feast. But on the seueth daye he tolde it her, for she was so importune vpon him. And she expounded the darke sentence vnto the children of her people.
Then Samsons wife wept before him seuen dayes, while their feast lasted: and when the seuenth day came he tolde her, because she was importunate vpon him: so she told the riddle to the children of her people.
And Samsons wyfe wept before him seuen dayes, whyle the feast lasted: And the seuenth day he told her, because she lay so sore vpo him. And she tolde the riddle to the children of her folke.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she lay sore upon him: and she told the riddle to the children of her people.
She wept before him the seven days, while their feast lasted: and it happened on the seventh day, that he told her, because she pressed him sore; and she told the riddle to the children of her people.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she pressed him sore; and she told the riddle to the children of her people.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she pressed him sore; and she told the riddle to the children of her people.
And all the seven days of the feast she went on weeping over him; and on the seventh day he gave her the answer, because she gave him no peace; and she sent word of it to the children of her people.
She wept before him the seven days, while their feast lasted: and it happened on the seventh day, that he told her, because she pressed him severely; and she told the riddle to the children of her people.
She cried on his shoulder until the party was almost over. Finally, on the seventh day, he told her because she had nagged him so much. Then she told the young men the solution to the riddle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun var riktig i Samsons øyne.
8 Noen dager senere vendte han tilbake for å ta henne, og han gikk innom for å se kadaveret av løven. Da var det en bisverm i løvens kropp – og honning.
9 Han tok honningen i hendene og gikk videre, mens han spiste. Da han kom til sin far og mor, ga han dem også, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.
10 Hans far dro ned til kvinnen, og Samson holdt der en fest, for det var skikken blant de unge menn.
11 Da de så ham, valgte de ut tretti følgevenner til å være med ham.
12 Samson sa til dem: 'La meg gi dere en gåte. Hvis dere kan løse den innen de syv festdagene, vil jeg gi dere tretti lakener og tretti festdrakter.'
13 Hvis dere ikke kan løse den, skal dere gi meg tretti lakener og tretti festdrakter.' De svarte: 'Fortell oss gåten, så vi kan høre den!'
14 Så sa han til dem: 'Fra eteteren kom det mat fram, og fra den sterke kom det sødme.' I tre dager klarte de ikke å løse gåten.
15 Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: 'Lokke din mann til å forklare gåten for oss, ellers brenner vi deg og din fars hus ned. Har dere invitert oss for å gjøre oss til narr?'
16 Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
18 Mennene i byen sa til ham på den sjuende dagen, før solen gikk ned: 'Hva er søtere enn honning? Hva er sterkere enn en løve?' Han svarte: 'Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke løst gåten.'
19 Herrens ånd kom over ham, og han dro til Ashkelon, slo tretti menn, tok klærne deres og gav endringsdraktene til dem som hadde løst gåten. Brennende av sinne dro han opp til sin fars hus.
20 Samsons kone ble så gitt til hans følgesvenn, som før hadde vært hans venn.
12 Dalila tok nye tau og bandt ham med dem, og sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Og bakholdet ventet i det indre rommet, men han rev dem av armene som en tråd.
13 Dalila sa til Samson: 'Hittil har du narret meg og løyet for meg; fortell meg hvordan du kan bindes.' Han svarte henne: 'Hvis du fletter de syv lokker av hodet mitt sammen med veven.'
14 Hun festet dem med en pinne og sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Men han våknet fra søvnen og gikk av sted med vevstokken og veven.
15 Hun sa til ham: 'Hvordan kan du si: Jeg elsker deg, når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg, og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.'
16 Det skjedde, fordi hun plaget ham med sine ord dag etter dag, og hun presset ham så hans sjel ble trett til døden,
17 at han åpnet hele sitt hjerte for henne og sa til henne: 'En barberkniv har aldri vært på hodet mitt, for jeg er en nasireer, viet til Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, forsvinner styrken min fra meg, og jeg blir svak og som et hvilket som helst menneske.'
18 Da Dalila så at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne, sendte hun bud etter fyrstene hos filisterne og sa: 'Kom denne gangen, for han har åpnet hele sitt hjerte for meg.' Da kom fyrstene hos filisterne opp til henne og tok med seg pengene.
19 Hun fikk ham til å sove på fanget sitt, og kalte inn en mann til å barbere de syv lokker av hodet hans, og begynte å plage ham, og styrken hans forlot ham.
20 Hun sa: 'Filistrene er over deg, Samson!' Da våknet han fra søvnen og sa: 'Jeg går ut som før og rister meg fri.' Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
4 Etterpå elsket han en kvinne i Sorekdalen, som hette Dalila.
5 Fyrstene hos filisterne kom til henne og sa: 'Lokke ham til å fortelle hvor hans store styrke ligger, slik at vi kan overmanne ham og binde ham for å plage ham. Da gir vi deg hver elleve hundre sølvstykker.'
6 Dalila sa til Samson: 'Si meg, vær så snill, hvor din store styrke kommer fra, og hvordan du kan bindes slik at du kan plages.'
7 Samson svarte henne: 'Hvis de binder meg med syv friske senestrenger som ikke er tørket, vil jeg bli svak og som et hvilket som helst menneske.'
8 Fyrstene hos filisterne brakte henne syv friske senestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Et bakhold ventet hos henne i et indre rom, og hun sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Han røk senestrengene som en tråd av tau når den berører ild, og hans styrke ble ikke kjent.
10 Dalila sa til Samson: 'Se, du har narret meg og løyet for meg; nå, fortell meg hvordan du kan bindes.'
1 Etter noen dager, i tiden for hvetehøsten, dro Samson for å besøke sin kone med et geitekje, og sa: 'Jeg vil gå inn til min kone i det indre rommet.' Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
2 Hennes far sa: 'Jeg sa bestemt at du hatet henne og ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? La henne være din i stedet.'
1 Samson dro ned til Timnata og så en kvinne der, en av filisternes døtre.
2 Han dro opp og fortalte det til sin far og mor: 'Jeg har sett en kvinne i Timnata, en av filisternes døtre. Ta henne til kone for meg.'
3 Hans far og mor sa til ham: 'Finnes det ikke en kvinne blant dine landsmenn eller i hele vårt folk, siden du vil ta en kvinne fra de uomskårne filisterne?' Men Samson sa til sin far: 'Ta henne til meg, for hun er riktig i mine øyne.'
27 Huset var fullt av menn og kvinner, og alle fyrstene hos filisterne var der, og på taket var omkring tre tusen menn og kvinner, som så på mens Samson underholdt.
36 Hun sa til ham: 'Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg som du har sagt, siden Herren har hjulpet deg med å hevne deg på dine fiender, ammonittene.'
37 Så sa hun til ham: 'La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder så jeg kan dra opp på fjellene og gråte over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.'
38 Han sa: 'Gå,' og sendte henne bort for to måneder. Hun dro og gråt over sin jomfruelighet med venninnene sine på fjellene.
6 Filiaterne spurte: 'Hvem har gjort dette?' Da sa de: 'Samson, svigersønn til Timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans venn.' Filisterne dro opp og brente henne og hennes far med ild.
7 Samson sa til dem: 'Selv om dere har gjort dette, vil jeg likevel hevne meg på dere, og deretter vil jeg stoppe!'
7 Slik gjorde han år etter år, og hver gang hun dro opp til Herrens hus, vekket det hennes sorg, og hun gråt og ville ikke spise.
4 Svigerfaren, ungkvinnens far, holdt ham igjen, og han ble der i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.
14 Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'
13 Hun skal ta av seg fangeklærne og bo i huset ditt, og sørge over sin far og mor i en måned, og deretter skal du gå inn til henne og bli hennes mann, og hun skal være din kone.
25 Da de nå var glade i hjertet, sa de: 'Kall etter Samson, at han kan underholde oss.' De kalte Samson ut av fengselet, og han underholdt dem, og de plasserte ham mellom søylene.
23 Hans kone svarte ham: 'Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt vårt brennoffer og vår gave, og han ville ikke ha latt oss se alt dette eller ha fått oss til å høre noe slik som dette nå.'
24 Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
6 De satt seg ned og spiste sammen og drakk. Ungkvinnens far sa til mannen: "Jeg ber deg, bli natten over, så ditt hjerte kan være glad."
10 Hanna var i dyp sorg og ba til Herren og gråt sårt.
40 Hvert år gikk Israels døtre for å sørge over Jeftas datter, gileaditten, i fire dager.