Dommernes bok 16:20
Hun sa: 'Filistrene er over deg, Samson!' Da våknet han fra søvnen og sa: 'Jeg går ut som før og rister meg fri.' Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: 'Filistrene er over deg, Samson!' Da våknet han fra søvnen og sa: 'Jeg går ut som før og rister meg fri.' Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og sa: Jeg skal komme meg løs som før og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sa: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen og sa: "Jeg skal gå ut som før og riste meg fri." Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg går meg løs som før og rister meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Da ropte hun: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Han våknet fra søvnen og sa: ‘Jeg går ut som før og rister meg fri.’ Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg går ut som før og rister meg løs.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sa: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og sa: Jeg vil gå ut som før og riste meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og sa: Jeg vil gå ut som jeg har gjort før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen og tenkte: 'Jeg vil komme meg unna som før og fri meg selv.' Men han ante ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og sa: ‘Som før vil jeg gå ut og riste meg loss,’ og han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Samson, filisterne er over deg!» Han våknet opp fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og fri meg selv.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Then she called, 'Samson, the Philistines are upon you!' He awoke from his sleep and thought, 'I’ll go out as before and shake myself free.' But he did not know that the LORD had left him.
Hun ropte: «Filisterne er over deg, Simson!» Han våknet fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sagde: Philisterne ere over dig, Samson! og han vaagnede op af sin Søvn og sagde: Jeg vil gaae ud, som (jeg har) mange Gange (gjort), og slide mig løs; men han, han vidste ikke, at Herren var vegen fra ham.
And she said, The Philistines be upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
Hun sa: Samson, filisterne er over deg! Han våknet fra søvnen og sa til seg selv: Jeg vil dra ut som tidligere ganger og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" So he awoke from his sleep, and said, "I will go out as before, at other times, and shake myself free." But he did not know that the LORD had departed from him.
And she said, The Philistines be upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
Dalila ropte: Filisterne er over deg, Samson! Da han våknet fra søvnen, sa han: Jeg vil gå ut som før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
And she said,{H559} The Philistines{H6430} are upon thee, Samson.{H8123} And he awoke{H3364} out of his sleep,{H8142} and said,{H559} I will go out{H3318} as at other times,{H6471} and shake{H5287} myself free. But he knew{H3045} not that Jehovah{H3068} was departed{H5493} from him.
And she said{H559}{(H8799)}, The Philistines{H6430} be upon thee, Samson{H8123}. And he awoke{H3364}{(H8799)} out of his sleep{H8142}, and said{H559}{(H8799)}, I will go out{H3318}{(H8799)} as at other times before{H6471}, and shake{H5287}{(H8735)} myself. And he wist{H3045}{(H8804)} not that the LORD{H3068} was departed{H5493}{(H8804)} from him.
And she sayde vnto him: The Philistynes vpon the Samson. Now wha he awoke out of his slepe, he thoughte: I wil go forth as I haue done aforetyme, & ease my selfe, & knewe not yt the LORDE was departed from him.
Then she said, The Philistims be vpon thee, Samson; hee awoke out of his sleepe, and thought, I will go out now as at other times, and shake my selfe, but he knewe not that the Lorde was departed from him.
And she sayde, The Philistines be vp in thee Samson. And he awoke out of his sleepe, and sayde: I will go out now as at other tymes before, & shake my selfe. And he wist not that the Lord was departed from hym.
And she said, The Philistines [be] upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
She said, The Philistines are on you, Samson. He awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he didn't know that Yahweh had departed from him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
Then she said, The Philistines are on you, Samson. And awaking from his sleep, he said, I will go out as at other times, shaking myself free. But he was not conscious that the Lord had gone from him.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" He awoke out of his sleep, and said, "I will go out as at other times, and shake myself free." But he didn't know that Yahweh had departed from him.
She said,“The Philistines are here, Samson!” He woke up and thought,“I will do as I did before and shake myself free.” But he did not realize that the LORD had left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Samson dro til Gaza, der han så en kvinne, en skjøge, og gikk inn til henne.
2 Det ble sagt til folket i Gaza: 'Samson har kommet hit.' De omringet stedet og ventet på ham hele natten ved byporten, og de holdt seg stille gjennom natten og sa: 'Når morgenlyset kommer, vil vi drepe ham.'
3 Samson lå til midt på natten, men sto opp midt på natten, tok tak i dørene til byporten sammen med de to sidestolpene, rev dem løs med slåen, la dem på skuldrene, og bar dem opp til toppen av høyden rett foran Hebron.
4 Etterpå elsket han en kvinne i Sorekdalen, som hette Dalila.
5 Fyrstene hos filisterne kom til henne og sa: 'Lokke ham til å fortelle hvor hans store styrke ligger, slik at vi kan overmanne ham og binde ham for å plage ham. Da gir vi deg hver elleve hundre sølvstykker.'
6 Dalila sa til Samson: 'Si meg, vær så snill, hvor din store styrke kommer fra, og hvordan du kan bindes slik at du kan plages.'
7 Samson svarte henne: 'Hvis de binder meg med syv friske senestrenger som ikke er tørket, vil jeg bli svak og som et hvilket som helst menneske.'
8 Fyrstene hos filisterne brakte henne syv friske senestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Et bakhold ventet hos henne i et indre rom, og hun sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Han røk senestrengene som en tråd av tau når den berører ild, og hans styrke ble ikke kjent.
10 Dalila sa til Samson: 'Se, du har narret meg og løyet for meg; nå, fortell meg hvordan du kan bindes.'
11 Han svarte: 'Hvis de binder meg med helt nye tau, som aldri er brukt til arbeid, vil jeg bli svak og som et hvilket som helst menneske.'
12 Dalila tok nye tau og bandt ham med dem, og sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Og bakholdet ventet i det indre rommet, men han rev dem av armene som en tråd.
13 Dalila sa til Samson: 'Hittil har du narret meg og løyet for meg; fortell meg hvordan du kan bindes.' Han svarte henne: 'Hvis du fletter de syv lokker av hodet mitt sammen med veven.'
14 Hun festet dem med en pinne og sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Men han våknet fra søvnen og gikk av sted med vevstokken og veven.
15 Hun sa til ham: 'Hvordan kan du si: Jeg elsker deg, når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg, og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.'
17 at han åpnet hele sitt hjerte for henne og sa til henne: 'En barberkniv har aldri vært på hodet mitt, for jeg er en nasireer, viet til Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, forsvinner styrken min fra meg, og jeg blir svak og som et hvilket som helst menneske.'
18 Da Dalila så at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne, sendte hun bud etter fyrstene hos filisterne og sa: 'Kom denne gangen, for han har åpnet hele sitt hjerte for meg.' Da kom fyrstene hos filisterne opp til henne og tok med seg pengene.
19 Hun fikk ham til å sove på fanget sitt, og kalte inn en mann til å barbere de syv lokker av hodet hans, og begynte å plage ham, og styrken hans forlot ham.
21 Filistrene grep ham, stakk ut øynene hans og tok ham ned til Gaza. De bandt ham med kobberlenker, og han ble satt til å arbeide som møllefanger i fengselet.
22 Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at han var blitt barbert.
23 Fyrstene hos filisterne samlet seg for å ofre et stort offer til Dagon deres gud og feire, og de sa: 'Vår gud har gitt vår fiende, Samson, i vår hånd.'
24 Folket så ham og priste sin gud, for de sa: 'Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som ødela vår land og som mangfoldiggjorde våre sårede.'
25 Da de nå var glade i hjertet, sa de: 'Kall etter Samson, at han kan underholde oss.' De kalte Samson ut av fengselet, og han underholdt dem, og de plasserte ham mellom søylene.
26 Samson sa til den unge mannen som holdt ham i hånden: 'Slipp meg, så jeg kan få kjenne pilarene som huset hviler på, så jeg kan lene meg mot dem.'
27 Huset var fullt av menn og kvinner, og alle fyrstene hos filisterne var der, og på taket var omkring tre tusen menn og kvinner, som så på mens Samson underholdt.
28 Samson ropte til Herren og sa: 'Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg, vær så snill, denne ene gangen, Gud, så jeg kan ta hevn over filisterne for mine to øyne.'
29 Samson tok tak i de to midterste søylene som huset hvilte på, den ene med høyre hånd, den andre med venstre.
30 Samson sa: 'La meg dø med filisterne.' Han bøyde seg med kraft, og huset falt over fyrstene og over hele folket som var der, og de døde som han drepte ved sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
9 Filisterne dro opp, slo leir i Juda og spredte seg ut i Lehi.
10 Mennene i Juda spurte: 'Hvorfor har dere kommet opp mot oss?' De svarte: 'Vi har kommet opp for å binde Samson, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.'
11 Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften ved Etams klippe og sa til Samson: 'Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?' Han svarte: 'Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.'
12 De sa til ham: 'Vi har kommet ned for å binde deg og overgi deg til filisterne.' Samson sa til dem: 'Bare sverger at dere ikke angriper meg selv.'
1 Samson dro ned til Timnata og så en kvinne der, en av filisternes døtre.
2 Han dro opp og fortalte det til sin far og mor: 'Jeg har sett en kvinne i Timnata, en av filisternes døtre. Ta henne til kone for meg.'
3 Hans far og mor sa til ham: 'Finnes det ikke en kvinne blant dine landsmenn eller i hele vårt folk, siden du vil ta en kvinne fra de uomskårne filisterne?' Men Samson sa til sin far: 'Ta henne til meg, for hun er riktig i mine øyne.'
4 Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som ville ha en anledning mot filisterne, for på den tiden hersket filisterne over Israel.
5 Samson dro ned til Timnata sammen med sin far og mor. Da de nådde vinmarkene i Timnata, kom en ung løve brølende imot ham.
6 Herrens ånd kom over ham, og han rev den i stykker som man river et kje, enda han ikke hadde noe i hånden. Men han fortalte ikke sine foreldre hva han hadde gjort.
7 Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun var riktig i Samsons øyne.
3 Og Samson sa om dem: 'Jeg er mer uskyldig denne gangen overfor filisterne, selv om jeg gjør dem ondt.'
15 Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: 'Lokke din mann til å forklare gåten for oss, ellers brenner vi deg og din fars hus ned. Har dere invitert oss for å gjøre oss til narr?'
16 Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
14 Da han kom til Lehi, ropte filisterne da de møtte ham, og Herrens ånd kom kraftig over ham. Tauene på armene hans ble som brent lin og båndene hans smeltet bort fra hendene.
5 Han tente ild på fakkene og slapp dem ut i filisternes stående korn, og brente det opp fra kornskurene til det stående kornet, selv vinmarkene og olivenlundene.
6 Filiaterne spurte: 'Hvem har gjort dette?' Da sa de: 'Samson, svigersønn til Timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans venn.' Filisterne dro opp og brente henne og hennes far med ild.
7 Samson sa til dem: 'Selv om dere har gjort dette, vil jeg likevel hevne meg på dere, og deretter vil jeg stoppe!'
19 Herrens ånd kom over ham, og han dro til Ashkelon, slo tretti menn, tok klærne deres og gav endringsdraktene til dem som hadde løst gåten. Brennende av sinne dro han opp til sin fars hus.
1 Etter noen dager, i tiden for hvetehøsten, dro Samson for å besøke sin kone med et geitekje, og sa: 'Jeg vil gå inn til min kone i det indre rommet.' Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
24 Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
16 Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: 'Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.'