Dommernes bok 16:6

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Dalila sa til Samson: 'Si meg, vær så snill, hvor din store styrke kommer fra, og hvordan du kan bindes slik at du kan plages.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 12:2 : 2 Tomhet taler de med sin neste, smigrende lepper! Med et hjerte og et annet taler de.
  • Ordsp 6:26 : 26 For en horkvinne fører til fattigdom som et stykk brød, Og en annen manns kone jager etter en dyrebar sjel.
  • Ordsp 7:21 : 21 Hun ledet ham bort med sin mengde av ord, med sine smigrende lepper tvang hun ham.
  • Ordsp 22:14 : 14 En dyp grav er munnen til fremmede kvinner, de som Herren avskyr faller der.
  • Ordsp 26:28 : 28 En løgnaktig tunge hater dem den knuser, og et smigrende munn bringer omstyrtelse!
  • Jer 9:2-5 : 2 Hvem vil gi meg losji i ørkenen, et sted for reisende? Så jeg kan forlate mitt folk og dra bort fra dem, for de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av svik. 3 De bøyer sin tunge som en løgnaktig bue. De er ikke sterke i landet for sin troskap, for fra ondskap til ondskap går de fram, og Meg har de ikke kjent, sier Herren. 4 Vokt dere for hver venn, og sett ikke lit til noen bror. For hver bror bedrar, og hver venn taler falskt. 5 De spotter hverandre og taler ikke sannhet. De har lært sin tunge å tale løgn. De har strevd med urett.
  • Mika 7:2 : 2 Den fromme er borte fra landet, og det finnes ingen rettskaffen blant menneskene. Alle venter på blod, hver jager etter sin bror med garn.
  • Mika 7:5 : 5 Stol ikke på en venn, sett ikke din lit til en leder. Fra den som ligger ved ditt bryst, vokt munnen din.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    7Samson svarte henne: 'Hvis de binder meg med syv friske senestrenger som ikke er tørket, vil jeg bli svak og som et hvilket som helst menneske.'

    8Fyrstene hos filisterne brakte henne syv friske senestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.

    9Et bakhold ventet hos henne i et indre rom, og hun sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Han røk senestrengene som en tråd av tau når den berører ild, og hans styrke ble ikke kjent.

    10Dalila sa til Samson: 'Se, du har narret meg og løyet for meg; nå, fortell meg hvordan du kan bindes.'

    11Han svarte: 'Hvis de binder meg med helt nye tau, som aldri er brukt til arbeid, vil jeg bli svak og som et hvilket som helst menneske.'

    12Dalila tok nye tau og bandt ham med dem, og sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Og bakholdet ventet i det indre rommet, men han rev dem av armene som en tråd.

    13Dalila sa til Samson: 'Hittil har du narret meg og løyet for meg; fortell meg hvordan du kan bindes.' Han svarte henne: 'Hvis du fletter de syv lokker av hodet mitt sammen med veven.'

    14Hun festet dem med en pinne og sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Men han våknet fra søvnen og gikk av sted med vevstokken og veven.

    15Hun sa til ham: 'Hvordan kan du si: Jeg elsker deg, når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg, og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.'

    16Det skjedde, fordi hun plaget ham med sine ord dag etter dag, og hun presset ham så hans sjel ble trett til døden,

    17at han åpnet hele sitt hjerte for henne og sa til henne: 'En barberkniv har aldri vært på hodet mitt, for jeg er en nasireer, viet til Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, forsvinner styrken min fra meg, og jeg blir svak og som et hvilket som helst menneske.'

    18Da Dalila så at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne, sendte hun bud etter fyrstene hos filisterne og sa: 'Kom denne gangen, for han har åpnet hele sitt hjerte for meg.' Da kom fyrstene hos filisterne opp til henne og tok med seg pengene.

    19Hun fikk ham til å sove på fanget sitt, og kalte inn en mann til å barbere de syv lokker av hodet hans, og begynte å plage ham, og styrken hans forlot ham.

    20Hun sa: 'Filistrene er over deg, Samson!' Da våknet han fra søvnen og sa: 'Jeg går ut som før og rister meg fri.' Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.

    21Filistrene grep ham, stakk ut øynene hans og tok ham ned til Gaza. De bandt ham med kobberlenker, og han ble satt til å arbeide som møllefanger i fengselet.

    22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at han var blitt barbert.

    23Fyrstene hos filisterne samlet seg for å ofre et stort offer til Dagon deres gud og feire, og de sa: 'Vår gud har gitt vår fiende, Samson, i vår hånd.'

  • 86%

    1Samson dro til Gaza, der han så en kvinne, en skjøge, og gikk inn til henne.

    2Det ble sagt til folket i Gaza: 'Samson har kommet hit.' De omringet stedet og ventet på ham hele natten ved byporten, og de holdt seg stille gjennom natten og sa: 'Når morgenlyset kommer, vil vi drepe ham.'

    3Samson lå til midt på natten, men sto opp midt på natten, tok tak i dørene til byporten sammen med de to sidestolpene, rev dem løs med slåen, la dem på skuldrene, og bar dem opp til toppen av høyden rett foran Hebron.

    4Etterpå elsket han en kvinne i Sorekdalen, som hette Dalila.

    5Fyrstene hos filisterne kom til henne og sa: 'Lokke ham til å fortelle hvor hans store styrke ligger, slik at vi kan overmanne ham og binde ham for å plage ham. Da gir vi deg hver elleve hundre sølvstykker.'

  • 76%

    10Mennene i Juda spurte: 'Hvorfor har dere kommet opp mot oss?' De svarte: 'Vi har kommet opp for å binde Samson, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.'

    11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften ved Etams klippe og sa til Samson: 'Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?' Han svarte: 'Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.'

    12De sa til ham: 'Vi har kommet ned for å binde deg og overgi deg til filisterne.' Samson sa til dem: 'Bare sverger at dere ikke angriper meg selv.'

    13De svarte ham: 'Nei, vi vil bare binde deg og overgi deg i deres hender, vi dreper deg ikke.' Så bandt de ham med to nye tykke tau og førte ham opp fra klippen.

    14Da han kom til Lehi, ropte filisterne da de møtte ham, og Herrens ånd kom kraftig over ham. Tauene på armene hans ble som brent lin og båndene hans smeltet bort fra hendene.

  • 75%

    12Samson sa til dem: 'La meg gi dere en gåte. Hvis dere kan løse den innen de syv festdagene, vil jeg gi dere tretti lakener og tretti festdrakter.'

    13Hvis dere ikke kan løse den, skal dere gi meg tretti lakener og tretti festdrakter.' De svarte: 'Fortell oss gåten, så vi kan høre den!'

    14Så sa han til dem: 'Fra eteteren kom det mat fram, og fra den sterke kom det sødme.' I tre dager klarte de ikke å løse gåten.

    15Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: 'Lokke din mann til å forklare gåten for oss, ellers brenner vi deg og din fars hus ned. Har dere invitert oss for å gjøre oss til narr?'

    16Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'

    17Hun gråt gjennom de syv festdagene, og på den sjuende dagen forklarte han den til henne fordi hun klaget så mye. Og hun fortalte gåten til folket sitt.

  • 72%

    25Da de nå var glade i hjertet, sa de: 'Kall etter Samson, at han kan underholde oss.' De kalte Samson ut av fengselet, og han underholdt dem, og de plasserte ham mellom søylene.

    26Samson sa til den unge mannen som holdt ham i hånden: 'Slipp meg, så jeg kan få kjenne pilarene som huset hviler på, så jeg kan lene meg mot dem.'

    27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle fyrstene hos filisterne var der, og på taket var omkring tre tusen menn og kvinner, som så på mens Samson underholdt.

    28Samson ropte til Herren og sa: 'Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg, vær så snill, denne ene gangen, Gud, så jeg kan ta hevn over filisterne for mine to øyne.'

    29Samson tok tak i de to midterste søylene som huset hvilte på, den ene med høyre hånd, den andre med venstre.

    30Samson sa: 'La meg dø med filisterne.' Han bøyde seg med kraft, og huset falt over fyrstene og over hele folket som var der, og de døde som han drepte ved sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.

  • 3Og Samson sa om dem: 'Jeg er mer uskyldig denne gangen overfor filisterne, selv om jeg gjør dem ondt.'

  • 71%

    6Filiaterne spurte: 'Hvem har gjort dette?' Da sa de: 'Samson, svigersønn til Timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans venn.' Filisterne dro opp og brente henne og hennes far med ild.

    7Samson sa til dem: 'Selv om dere har gjort dette, vil jeg likevel hevne meg på dere, og deretter vil jeg stoppe!'

  • 70%

    6Herrens ånd kom over ham, og han rev den i stykker som man river et kje, enda han ikke hadde noe i hånden. Men han fortalte ikke sine foreldre hva han hadde gjort.

    7Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun var riktig i Samsons øyne.

  • 70%

    1Samson dro ned til Timnata og så en kvinne der, en av filisternes døtre.

    2Han dro opp og fortalte det til sin far og mor: 'Jeg har sett en kvinne i Timnata, en av filisternes døtre. Ta henne til kone for meg.'

    3Hans far og mor sa til ham: 'Finnes det ikke en kvinne blant dine landsmenn eller i hele vårt folk, siden du vil ta en kvinne fra de uomskårne filisterne?' Men Samson sa til sin far: 'Ta henne til meg, for hun er riktig i mine øyne.'

  • 1Etter noen dager, i tiden for hvetehøsten, dro Samson for å besøke sin kone med et geitekje, og sa: 'Jeg vil gå inn til min kone i det indre rommet.' Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.

  • 24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.

  • 27Se, jeg rakte ut min hånd mot deg, minsket din del og ga deg over til de filistinske døtres vilje, de som avskyr din oppførsel.