1 Samuelsbok 5:12
Og de menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og byens klagerop steg opp til himmelen.
Og de mennene som ikke døde, ble slått med svulster, og ropet fra byen steg opp til himmelen.
De mennene som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De som ikke døde, fikk pest, og klagen fra byen steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med bylder, og byens rop steg opp til himmelen.
Og mennene som ikke døde, ble slått med svulster; og skriket fra byen steg opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og skriket fra byen nådde himmelen.
De som ikke døde, ble også rammet av byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som overlevde, ble rammet med smertefulle hovelser, og byens rop steg til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
The men who did not die were afflicted with tumors, and the outcry of the city went up to heaven.
Og de Mennesker, som ikke døde, bleve slagne paa hemmelige Steder; og Skriget af Staden gik op til Himmelen.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
De som ikke døde, ble slått med svulster, og byens rop nådde opp til himmelen.
And the men who did not die were struck with tumors, and the cry of the city went up to heaven.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
De menn som ikke døde, ble slått med svulster; og byens rop steg opp til himmelen.
Og de menn som ikke døde, ble rammet med byller, og skriket fra byen nådde til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av svulster, og byens skrik nådde opp til himmelen.
De som ikke ble rammet av døden, ble hardt plaget av sykdom, og byens klagerop nådde himmelen.
And the people that dyed not, were smytten in secrete places, so that the noyse of the cite wete vp vnto heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerods: and the cry of the citie went vp to heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerodes: And the crye of the citie went vp to heauen.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
and the men who have not died have been smitten with emerods, and the cry of the city goeth up into the heavens.
And the men that died not were smitten with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
And the men that died not were smitten with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
And those men who were not overtaken by death were cruelly diseased: and the cry of the town went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
The people who did not die were struck with sores; the city’s cry for help went all the way up to heaven.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Derfor trår ikke Dagons prester eller noen som kommer inn i Dagons tempel i Asjdod på terskelen til denne dag.
6Herrens hånd lå tungt på dem i Asjdod; Han ødela dem og slo dem med byller, Asjdod og omegn.
7Da innså mennene i Asjdod hva som foregikk og sa: «Israels Guds ark må ikke bli hos oss, for Hans hånd er tungt på oss og på Dagon, vår gud.»
8Så sendte de bud og samlet alle filisternes høvdinger og sa: «Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark?» De svarte: «La Israels Guds ark føres til Gat.» Så førte de Israels Guds ark dit.
9Men etter at de hadde ført den dit, ble Herrens hånd mot byen, forårsaket stor redsel og slo byens menn, både små og store, og de fikk byller.
10Så sendte de Guds ark til Ekron. Men da Guds ark kom til Ekron, ropte ekronittene: «De har ført Israels Guds ark hit for å drepe oss og vårt folk!»
11Så sendte de bud og samlet alle filisternes høvdinger og sa: «Send Israels Guds ark tilbake til dens sted, så den ikke dreper oss og vårt folk.» For det hersket stor død over hele byen; Guds hånd lå meget tungt på den.
9Se etter: Hvis den går opp mot Bet Shemesh etter den veien til grensen, har han gjort oss denne store ondskap. Hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
10Mennene gjorde slik. De tok to ammende kyr og spente dem for vognen, og sperret kalvene deres inne hjemme.
11De satte Herrens ark på vognen, sammen med kisten med de gyldne musene og figurene av byllene deres.
12Kyrne gikk rett fram på veien til Bet Shemesh; de gikk på en vei og brølte hele veien, uten å svinge til høyre eller venstre. Filisternes fyrster fulgte etter dem helt til grensen til Bet Shemesh.
13Innbyggerne i Bet Shemesh holdt på å høste hvete i dalen. Da de så opp og så arken, frydet de seg over å se den.
1Herrens ark ble værende på filisternes mark i sju måneder.
2Fremfor filisterne prester og spåmenn og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi skal sende den tilbake til sitt sted.
3De svarte: Hvis dere sender tilbake Israels Guds ark, skal dere ikke sende den tom av sted, men gi ham like for vederlaget. Da vil dere bli helbredet og dere vil forstå hvorfor hans hånd ikke vek fra dere.
4De spurte da: Hva skal vi gi som vederlag? De svarte: Fem gyldne byller og fem gyldne mus, etter antallet av filisternes fyrster, fordi det er én plage som rammet både dere og deres fyrster.
5Lag figurer av byllene deres og figurer av musene som ødelegger landet, og gi Israels Gud ære. Kanskje han lettere vil ta sin hånd bort fra dere, deres guder og deres land.
16De fem filistrenes fyrster så det og dro tilbake til Ekron samme dag.
17Dette er de gyldne byllene som filistrene ga som vederlag for skylden til Herren: én for Asjdod, én for Gaza, én for Asjkelon, én for Gat, én for Ekron.
18De gyldne musene tilsvarte antallet av alle de filistiske byene under de fem fyrster, fra befestede byer til landsbyer på landet. Vitne til den store stein som de la Herrens ark på, som står den dag i dag i Josvas mark ved Bet Shemesh.
19Herrens folk i Bet Shemesh ble rammet fordi de hadde sett på Herrens ark. Herrens folk døde syttien mann og femti tusen mann. Folket sørget fordi Herren hadde rammet dem så hardt.
20Mennene i Bet Shemesh sa: Hvem kan stå opp foran Herren, denne hellige Gud? Til hvem skal han gå opp fra oss?
21Så sendte de budbringere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har sendt tilbake Herrens ark. Kom ned og ta den opp til dere.
3Da folket kom tilbake til leiren, spurte Israels eldste: «Hvorfor har Herren latt oss bli slått foran filisterne i dag? La oss hente Herrens paktkiste fra Silo, slik at den kan være med oss og redde oss fra våre fienders makt.»
17Budbæreren svarte: «Israel har flyktet for filisterne, og det var et stort tap for folket. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds paktkiste er tatt.»
18Da han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved porten, og han brakk nakken og døde, for han var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
19Elis svigerdatter, Pinehas’ kone, var gravid og nær fødsel. Da hun hørte nyheten om at Guds paktkiste var tatt, og at hennes svigerfar og ektemann var døde, bøyde hun seg og fødte, for riene kom over henne.
10Så kjempet filisterne, og Israel ble slått. Hver mann flyktet til sitt telt. Nederlaget var stort, og tretti tusen av Israels fotsoldater falt.
11Og Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken og kom til Silo samme dag med klærne revet i stykker og jord på hodet.
13Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
5Da Herrens paktkiste kom til leiren, ropte hele Israel med høy røst, og jorden rystet.
6Filisterne hørte larmen fra ropet og spurte: «Hva betyr dette kraftige ropet i hebreernes leir?» Da forsto de at Herrens paktkiste var kommet til leiren.
7Filisterne ble redde og sa: «Gud er kommet til leiren!» Og de sa: «Ve oss! For aldri før har noe slikt hendt.
8Ve oss! Hvem skal redde oss fra disse mektige guders hånd? Dette er de gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen.
1Og filisterne tok Guds ark og førte den fra Eben-Eser til Asjdod.
2Filisterne tok Guds ark, førte den inn i Dagons tempel og stilte den opp ved siden av Dagon.
3Da innbyggerne i Asjdod stod opp tidlig morgenen etter, fant de Dagon liggende med ansiktet mot jorden foran Herrens ark. De tok Dagon og satte ham tilbake på hans plass.
52Israelittene og judittene reiste seg, ga et kamprop og forfulgte filisterne til Gat og Askelons porter. Filisterne lå døde langs veien til Shaarim, til og med til Gat og Ekron.
12I byen stønner de døende, og de såredes sjeler roper om hjelp, men Gud legger ikke merke til deres bønner.
10Herrens vrede flammet opp mot Uzza, og han slo ham ned fordi han hadde rakt ut hånden mot arken; han døde der for Guds ansikt.
15Så sendte Herren pest over Israel fra morgen til den fastsatte tid, og sytti tusen mann av folket døde fra Dan til Beersheba.
34Og hele Israel som var omkring dem, flyktet ved deres rop, for de sa: 'For at ikke jorden også skal sluke oss!'
33Mens kjøttet ennå var mellom deres tenner, før det ble tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo dem med en veldig pest.
9De som døde i pesten var 24 000.
13Filisterne spredde seg igjen utover dalen.
22Filisterne kom opp en gang til og spredte seg ut i Refaim-dalen.