2 Krønikebok 18:21
Han svarte: 'Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i profetenes munn.' Herren sa: 'Du skal forføre ham, og du vil lykkes. Gå ut og gjør dette!'
Han svarte: 'Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i profetenes munn.' Herren sa: 'Du skal forføre ham, og du vil lykkes. Gå ut og gjør dette!'
Han sa: Jeg vil gå ut og bli en løgnånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal også seire. Gå ut og gjør det slik.
Han sa: «Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.» Da sa Herren: «Du skal lokke ham, du skal også lykkes. Gå ut og gjør det.»
Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal klare det. Gå ut og gjør det.
Han svarte: 'Jeg skal gå og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn.' Da sa Herren: 'Du skal lokke ham, og du skal også lykkes. Gå og gjør det!'
Og han sa: «Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i alle hans profeters munn.» Og Herren sa: «Du skal lokke ham, og du skal også lykkes. Gå ut og gjør så.»
Og han sa: «Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.» Herren sa: «Du skal lokke ham, og med sikkerhet lykkes; gå ut og gjør så.»
Og ånden sa: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Herren sa: Du skal klare det, dra ut og gjør slik.
Ånden svarte: 'Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.' Herren sa: 'Du skal forføre ham, og du skal lykkes. Gå ut og gjør det.'
Han sa: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Herren sa: Du skal lokke ham, og du skal også ha framgang; gå ut og gjør slik.
Ånden svarte: «Jeg vil gå ut og være en falsk ånd i munnene på alle hans profeter.» HERREN sa: «Du skal lokke ham, og du skal få fremgang; gå ut og gjør slik.»
Han sa: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Herren sa: Du skal lokke ham, og du skal også ha framgang; gå ut og gjør slik.
Han svarte: ‘Jeg skal gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.’ Herren sa: ‘Du skal lokke ham, og du skal også klare det. Gå ut og gjør det.’
He said, 'I will go and be a lying spirit in the mouths of all his prophets.' The LORD said, 'You will succeed in enticing him. Go and do it.'
Og han sagde: Jeg vil udgaae og være en løgnagtig Aand i alle hans Propheters Mund; og han sagde: Du skal overtale (ham) og ogsaa formaae det; gak ud og gjør saaledes.
And he said, I will go out, and be a lying spirit in the mouth of all his prophets. And the LORD said, Thou shalt entice him, and thou shalt also prevail: go out, and do even so.
Og han svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Herren sa: Du skal lokke ham, og du skal også lykkes; gå ut og gjør slik.
And he said, I will go out and be a lying spirit in the mouth of all his prophets. And the LORD said, You shall entice him, and you shall also prevail; go out, and do so.
And he said, I will go out, and be a lying spirit in the mouth of all his prophets. And the LORD said, Thou shalt entice him, and thou shalt also prevail: go out, and do even so.
Han sa: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Han sa: Du skal lokke ham, og vil også lykkes; gå og gjør det.
Og han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i profetenes munn. Herren sa: Du skal lokke, og du skal også greie det. Gå ut og gjør det så.
Og han sa: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Og han sa: Du skal lokke ham, og du skal også lykkes: Gå ut og gjør slik.
Og han sa: Jeg vil gå ut og være en løgnånd i munnen på alle hans profeter. Og Herren sa: Du skal lykkes i å bedra ham; gå ut og gjør så.
He sayde: I wyll go forth, and be a false sprete in the mouth of all his prophetes. And he sayde: Thou shalt disceaue him, and shalt be able: go thy waye, and do so.
And he saide, I will goe out, and bee a false spirit in the mouth of all his Prophets; hee said, Thou shalt perswade, and shalt also preuaile: goe forth and do so.
And he sayde: I wil go out and be a lying spirite in the mouth of all his prophetes. And the Lord sayd, Thou shalt deceaue him, and shalt preuayle: go out, and do euen so.
And he said, I will go out, and be a lying spirit in the mouth of all his prophets. And [the LORD] said, Thou shalt entice [him], and thou shalt also prevail: go out, and do [even] so.
He said, 'I will go forth, and will be a lying spirit in the mouth of all his prophets.' He said, 'You shall entice him, and shall prevail also: go forth, and do so.'
and he saith, I go out, and have become a spirit of falsehood in the mouth of all his prophets. And He saith, Thou dost entice, and also, thou art able; go out and do so.
And he said, I will go forth, and will be a lying spirit in the mouth of all his prophets. And he said, Thou shalt entice him, and shalt prevail also: go forth, and do so.
And he said, I will go forth, and will be a lying spirit in the mouth of all his prophets. And he said, Thou shalt entice him, and shalt prevail also: go forth, and do so.
And he said, I will go out and be a spirit of deceit in the mouth of all his prophets. And the Lord said, Your trick will have its effect on him: go out and do so.
"He said, 'I will go forth, and will be a lying spirit in the mouth of all his prophets.' "He said, 'You will entice him, and will prevail also. Go forth, and do so.'
He replied,‘I will go out and be a lying spirit in the mouths of all his prophets.’ The LORD said,‘Deceive and overpower him. Go out and do as you have proposed.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Herren spurte: ‘Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead?’ Den ene sa ett, og den andre sa noe annet.
21Til slutt trådte en ånd fram, stilte seg foran Herren og sa: ‘Jeg skal lokke ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
22Han svarte: ‘Jeg vil gå ut og bli en løgnånd i munnen på alle hans profeter.’ Da sa Herren: ‘Du skal lokke ham, og du skal også lykkes. Gå ut og gjør det.’
23Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt om deg.»
24Da nærmet Sedechia, sønn av Kenaana, seg og slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
17Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'
18Mika fortsatte: 'Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.'
19Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Og den ene sa ditt, og den andre sa datt.
20Da gikk en ånd fram, sto foran Herren og sa: 'Jeg skal forføre ham.' Herren sa til ham: 'Hvordan?'
22Nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på disse dine profeter, men Herren har uttalt ulykke over deg.'
23Da trådte Sydkia, Kena'anas sønn, fram, slo Mika på kinnet og sa: 'Hvilken vei gikk Herrens Ånd bort fra meg for å tale til deg?'
6Kongen av Israel samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
18Den gamle profeten svarte: 'Jeg er også en profet som deg, og en engel kom til meg med et budskap fra Herren og sa: 'Ta ham med deg tilbake til ditt hjem, så han kan spise brød og drikke vann.' Men dette var en løgn.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og seir! Herren vil gi det i kongens hånd.»
13Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: «Se, profetene taler enstemmig om gode ting til kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.»
11Alle profetene profeterte dette og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
12Budet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: 'Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og tal godt.'
11Om en mann med en forførende ånd og falskhet skulle lage løgn og si: 'Jeg vil preke for deg om vin og sterke drikker,' da ville han være en profet for dette folket.
5Israels konge samlet profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»
14Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'
15Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke skal tale annet enn sannheten i Herrens navn?'
12'Gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.'
14Herren sa til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn. Jeg har verken sendt dem, befalt dem eller talt til dem. De profeterer falske syner, spådommer og sine egne hjerters bedrag for dere.
6Da vil Herrens ånd komme over deg med kraft, og du vil profetere sammen med dem og bli forvandlet til en annen mann.
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
11Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’
12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Så reiste han seg og fulgte offiseren ned til kongen.
2Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»
6De svarte: 'En mann kom opp mot oss og sa til oss: 'Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender folk for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke reise deg fra sengen du har lagt deg på. Du skal dø.''
8Da gjorde Saul seg ukjenkjennelig og tok på andre klær og dro av sted med to menn. De kom til kvinnen om natten, og Saul sa: 'Mane nå fram en ånd for meg og kall fram den jeg sier.'
10Og Herren talte ved sine tjenere profetene og sa:
9Hvis profeten blir lurt og taler et ord, er det jeg, Herren, som har lurt den profeten. Jeg vil strekke ut min hånd mot ham og ødelegge ham fra mitt folk Israel.
7Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren: «Jeg har fart omkring på jorden og vandret rundt på den.»
15For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer løgn i mitt navn for at jeg skal drive dere ut og dere skal gå til grunne, dere og de profetene som profeterer for dere.
1Satan reiste seg mot Israel og egget David til å telle Israel.
10Så sier Herren Gud: På den dagen skal tanker stige opp i ditt hjerte, og du skal tenke onde planer
10For de profeterer løgn for dere for å føre dere bort fra deres land, for at jeg skal drive dere ut og dere skal gå til grunne.
2Dersom en profet eller en som drømmer drømmer står fram blant dere og gir dere et tegn eller et under,
3Men Herrens engel talte til Elia fra Tisjbe: 'Stå opp og gå for å møte budbringerne fra Samarias konge. Si til dem: Er det ingen Gud i Israel siden dere går for å søke råd hos Ba'al-Zebub, guden i Ekron?
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
13Han sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham." Det ble meldt til ham: "Se, han er i Dotan."
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Josjafat svarte: 'Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og vi vil være med deg i krigen.'
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på profetenes ord når de profeterer for dere, for de bedrar dere. Visjoner fra sitt eget hjerte taler de, ikke fra Herrens munn.
26Hvor lenge skal dette vare i hjertet på de løgnaktige profetene, disse profetene som profeterer løgn og sitt eget hjertes bedrag?