2 Krønikebok 25:19
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
You say to yourself that you have defeated Edom, and now you are arrogant and proud. But stay at home! Why provoke disaster so that you and Judah will fall?
Du siger: See, du haver slaget Edomiterne, og dit Hjerte ophøier sig til at æres; nu, bliv i dit Huus! hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg?
You say, Lo, you have struck the Edomites; and your heart is lifted up to boast; stay now at home; why should you meddle to your hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall?
Thou thinkest: Beholde, I haue smytten the Edomites, therfore is thine hert proude to boaste. Now byde at home: why stryuest thou after mysfortune, that thou mayest fall & Iuda wt the?
Thou thinkest: lo, thou hast smitten Edom, and thine heart lifteth thee vp to bragge: abide now at home: why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, and Iudah with thee?
Thou sayest: Loe, thou hast smitten the Edomites, & thyne heart maketh thee proude to glorifie thy selfe: Now therefore byde at home, why doest thou prouoke vnto euyll, that thou mayest perishe, both thou and Iuda with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thine] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You say, Behold, you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast: abide now at home; why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast said, Lo, I have smitten Edom; and thy heart hath lifted thee up to boast; now, abide in thy house, why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
You say, See, I have overcome Edom; and your heart is lifted up with pride: now keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You say to yourself that you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast. Now stay at home. Why should you meddle with trouble, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You defeated Edom and it has gone to your head. Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen menn, og inntok Sela i krigen og kalte byen Jokteel, som den fortsatt heter den dag i dag.
8Deretter sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'
9Joasj, kongen av Israel, svarte Amasja, kongen av Juda: 'Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Men det ville dyr fra Libanon gikk forbi og trampet ned tistelen.'
10Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
11Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, kongen av Juda, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
20Men Amazja ville ikke høre, for det var fra Gud at han skulle bli overgitt i deres hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21Så dro Joasj, Israels konge, opp og de møtte hverandre ansikt til ansikt, han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som hørte til Juda.
22Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
23Joasj, Israels konge, tok Amazja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Jehoahas, til fange i Bet-Sjemesj, brakte ham til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraimporten til hjørneporten, fire hundre alen.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom har hevnet seg på Judas hus og skyldt dem en skyldig gjengjeldelse,
13derfor sier Herren Gud: Jeg vil strekke ut min hånd mot Edom og utslette både mennesker og dyr. Jeg vil gjøre det til en ørken fra Teman og til Dedan. Nå skal de falle for sverdet.
14Jeg vil la min vrede ramme Edom ved mitt folks, Israels, hånd. De skal gjøre mot Edom etter min vrede og harme, og de skal forstå min hevn, sier Herren Gud.
15Så ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor har du søkt dette folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?'
16Mens profeten talte til ham, sa kongen til ham: 'Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Slutt! Hvorfor skal du bli slått?' Profeten sluttet og sa: 'Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.'
17Amazja, Judas konge, rådførte seg og sendte bud til Joasj, sønn av Jehoahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'
18Joasj, Israels konge, sendte bud tilbake til Amazja, Judas konge, og sa: 'Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til ekte. Men et villdyr i Libanon gikk forbi og trampet tistelen ned.'
8Men om du drar ut og handler modig i kamp, vil Gud få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
9Amazja sa til gudsmannen: 'Hva skal vi da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær?' Gudsmannen svarte: 'Herren kan gi deg mye mer enn dette.'
10Så skilte Amazja ut den hæren som var kommet til ham fra Efraim, for at de skulle dra hjem igjen. Da ble de veldig sinte på Juda, og de vendte tilbake til sitt land i brennende sinne.
16Din frykt har bedratt deg, stoltheten i ditt hjerte, du som bor i klippens kløfter, og holder til på høyder. Selv om du bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
17Edom skal bli øde. Hver som går forbi henne, skal bli forferdet og fløyte over alle hennes plager.
11Den dagen du stod på avstand, da fremmede førte bort hans rikdom, og utlendinger trengte gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
12Men du skulle ikke ha sett ned på din brors dag, den dag han ble en fremmed. Du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn på deres ødelegges dag. Du skulle ikke ha talt med stolthet på deres trengsels dag.
13Du skulle ikke ha trengt gjennom mitt folks porter på deres ulykkes dag. Du skulle ikke ha sett ned på hans ulykke på hans ulykkes dag, og du skulle ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkes dag.
14Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å utrydde hans flyktninger. Du skulle ikke ha utlevert hans overlevende på deres trengsels dag.
17Edomittene hadde på nytt kommet og slått Juda og tatt noen som fanger.
13Mens de i hæren som Amazja hadde sendt tilbake, gikk på plyndring i Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon, slo de tre tusen av dem og tok mye bytte.
4Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?»
2Se, jeg gjør deg liten blant folkeslagene; du er mektig foraktet.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'
6For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet hendene og trampet med føttene og frydet deg av hele din sjel over Israels land,
7Alle dine forbundsfeller har sendt deg til grensen; mennene du stoler på, har sveket deg og overmannet deg; de som spiser ditt brød, har lagt en felle under deg. Det finnes ingen forstand i ham.
8På den dagen, sier Herren, skal jeg utslette vismennene fra Edom, og forstanden fra Esaus fjell.
9Dine krigere, Teman, skal bli motløse, for at hver mann kan bli utslettet fra Esaus fjell ved drap.
10Du har rådet skam for ditt hus ved å hugge av mange folk, og du har syndet mot din egen sjel.
8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Seir sier: 'Se, Judas hus er som alle andre folkeslag,'
18Men Edom svarte: "Dere får ikke gå gjennom vårt land, ellers kommer vi ut med sverd mot dere."
10Og nå planlegger dere å underkue Juda og Jerusalems barn som slaver og slavejenter for dere selv. Men er dere ikke også skyldige for Herren deres Gud?
11Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake. For han forfulgte sin bror med sverd og stanset all medfølelse. Sin vrede holdt han evig oppe, og sin harme vernet han alltid.
4Selv om Edom skulle si: 'Vi har blitt knust, men vi vil gjenoppbygge ruinene,' så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal bygge, men jeg vil rive. De skal kalles et ugudelig land og folket som Herren alltid er vred på.
21til Edom, Moab og Ammonittene;
19Hvorfor adlød du ikke Herrens stemme? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?»
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, utslettet dem. Og du skulle bli frelst?
3Si til ammonittene: Hør Herrens ord. Så sier Herren Gud: Fordi du sier 'Haha!' over min helligdom når den vanhelliges, og over Israels land når det blir øde, og over Judas hus når de går i eksil,
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
20I hans dager gjorde Edom opprør mot Judas hånd og innsatte en konge over seg.
23Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: 'Med mine mengder av vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste høyder. Jeg har felt dens høyreiste sedertrær og de flotteste sypresser. Jeg har trengt inn i den innerste skyggen der dens skoger er.
21Men han sendte budbringere til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot huset som jeg kjemper mot. Gud har befalt meg å skynde meg. Avstå fra å blande deg med Gud som er med meg, så han ikke ødelegger deg.»
13Du fulgte kongene av Israels veier og fikk Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse, som Akabs hus gjorde. Du også har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.
15Den tid David hadde vært i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne og slått alle mannlige edomitter,