2 Kongebok 5:12
Er ikke elvene Abana og Parpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli renset?' Så vendte han om og dro bort i raseri.
Er ikke elvene Abana og Parpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli renset?' Så vendte han om og dro bort i raseri.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i raseri.
"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort og dro av sted i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, Damaskus' elver, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg om og dro bort i raseri.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg der og bli ren?» Så snudde han seg og forlot i sinne.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så han snudde seg og dro bort i vrede.
Er ikke Abana og Pharpar, elver i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og gikk bort i raseri.
Er ikke elvene Abana og Farpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Og han vendte seg bort i sinne.
"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels vannstrømmer? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg der og bli ren? Med dette omvendte han seg og dro bort i raseri.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
Er ikke elvene i Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han og dro bort i raseri.
'Are not the Abana and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Could I not wash in them and be cleansed?' So he turned and went away in a rage.
Ere ikke de Floder Abana og Pharphar i Damascus bedre end alle de Vande i Israel? kunde jeg ikke toe mig i dem og blive reen? og han vendte sig og foer bort med Vrede.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Er ikke elvene Abana og Pharpar i Damaskus bedre enn alle Israels vann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Could I not wash in them and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i sinne.
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?' Så vendte han seg og gikk vekk i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i sinne.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke bade i dem og bli rein? Med dette snudde han og dro bort i vrede.
Are not ye waters of Amana and Pharphar at Damascon better then all the waters in Israel, yt I might wa?she me therin & be clesed? and he turned him, and wete his waye in displeasure.
Are not Abanah and Pharpar, riuers of Damascus, better then all the waters of Israel? may I not washe mee in them, and bee cleansed? so hee turned, and departed in displeasure.
Are not Abana and Pharphar riuers of Damasco, better then all the waters of Israel? If I washe me also in them, shal I not be cleansed? And so he turned him, and departed with displeasure.
[Are] not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Aren't Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? do I not wash in them and I have been clean?' and he turneth and goeth on in fury.
Are not Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.
Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not be washed in them and become clean? So turning, he went away in wrath.
Aren't Abanah and Pharpar, the rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? Couldn't I wash in them, and be clean?" So he turned and went away in a rage.
The rivers of Damascus, the Abana and Pharpar, are better than any of the waters of Israel! Could I not wash in them and be healed?” So he turned around and went away angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Naaman, hærføreren for kongen av Aram, var en stor mann for sin herre og høyt respektert, fordi Herren hadde gitt seier til Aram gjennom ham. Men denne mannen var en tapper kriger som led av spedalskhet.
2Arameerne hadde dratt ut i grupper og tatt en ung jente fra Israel som fange, og hun ble tjener for naamans hustru.
3Hun sa til sin frue: 'Bare om min herre var hos profeten i Samaria, da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.'
4Naaman gikk og fortalte sin herre hva den unge jenta fra Israel hadde sagt.
5Kongen av Aram svarte: 'Gå! Jeg skal sende et brev til kongen av Israel.' Så Naaman dro av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti et skift klær.
6Han brakte brevet til kongen av Israel. Det lød: 'Med dette brevet sender jeg min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.'
7Da Israels konge leste brevet, flerret han klærne sine og sa: 'Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv? Hvorfor sender denne mannen noen til meg for å bli helbredet fra spedalskhet? Se nå hvordan han prøver å finne anledning til å kjempe mot meg!'
8Men da Guds mann Elisja fikk høre at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.'
9Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: 'Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal kroppen din bli frisk igjen og du bli ren.'
11Men Naaman ble sint og dro bort. 'Jeg trodde han skulle komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn og svinge hånden over stedet og helbrede spedalskheten.'
13Tjenerne hans gikk da fram og talte til ham: 'Min far, hvis profeten hadde befalt deg å gjøre noe stort, ville du da ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren!'
14Så gikk han ned og dykket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Og hans kropp ble frisk igjen som en ung gutts, og han ble ren.
15Da vendte han tilbake til Guds mann, han og hele følget hans. Han gikk inn, stilte seg fram for ham og sa: 'Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bare i Israel. Så vær nå vennlig å ta imot en gave fra din tjener.'
16Men han svarte: 'Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.' Naaman insisterte på at han skulle ta imot, men han nektet.
17Så sa Naaman: 'Hvis ikke, må din tjener i det minste få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil heretter ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.'
18Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min hånd, og jeg også må tilbe der, må Herren tilgi din tjener for dette.'
19Elisja svarte: 'Gå i fred.' Etter at Naaman hadde reist et stykke...
20Da sa Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, til seg selv: 'Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.'
21Så Gehasi fulgte etter Naaman. Da Naaman så noen løpe etter seg, steg han straks ned fra vognen for å møte ham og spurte: 'Er alt i orden?'
23Naaman sa: 'Vær så snill og ta to talenter.' Han presset på ham og bandt opp to talenter sølv i to sekker med to skift klær. Han ga dette til to av sine tjenere, som bar det foran Gehasi.
24Da Gehasi kom til høyden, tok han det fra dem og la det inn i huset. Så lot han mennene gå, og de dro.
25Da han kom og stilte seg foran sin herre, spurte Elisja: 'Hvor har du vært, Gehasi?' Gehasi svarte: 'Din tjener har ikke vært noen steder.'
26Men Elisja sa til ham: 'Var ikke min ånd med deg da mannen vendte tilbake fra sin vogn for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, saueflokker og storfe, tjenere og tjenestepiker?
27Naamans spedalskhet skal nå henge ved deg og din ætt for alltid.' Med det gikk Gehasi ut fra ham, og han var hvit som snø av spedalskhet.
14Han forlot Elisja og gikk tilbake til sin herre, som spurte ham: 'Hva sa Elisja til deg?' Han svarte: 'Han sa at du skal bli frisk.'
21Så gikk han til kildens utspring, kastet saltet i den og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri mer skal det føre til død eller ufruktbarhet."
22Vannet ble friskt og har vært friskt til denne dag, slik Elisja hadde sagt.
14Han tok kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
11Men Josjafat sa: 'Er det ikke noen her som er en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte og sa: 'Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.'
38Da renset de vognen ved dammen i Samaria, og hundene slikket blodet hans mens horene badet, som Herren hadde talt.
7Elisja kom til Damaskus, og Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann er kommet hit.'
9Så svarte han Ben-Hadads budbærere: «Si til min herre kongen: Alt du først ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbærerne dro tilbake og brakte svaret tilbake til ham.
8Han sa til meg: 'Dette vannet strømmer mot den østlige sletten og går ned til Araba. Det løper ut i Dødehavet, og vannet i sjøen blir friskt når det renner ut i den.
9Hasael dro for å møte ham og tok med en gave av alle Damaskus' kosteligheter, så mye som førti kameler kunne bære. Han kom og sto foran ham og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg til deg for å spørre: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?'
31Han sa: "Måtte Gud straffe meg, om Elisas, sønn av Safats hode blir sittende på ham i dag."
18Da de kom tilbake til Elisja som var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke at dere ikke skulle gå?"
34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan også opprette handelsområder for deg selv i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Jeg vil la deg gå med den avtalen.» Så sluttet han en avtale med ham og lot ham gå.
35En av profetbrødrene sa til sin venn etter Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå ham.
11Dette opprørte Arams konge sterkt. Han kalte sine tjenere og sa til dem: "Kan dere ikke fortelle meg hvem av våre som holder med Israels konge?"
14Skal fjellets sne fra Libanon forlate sine steinede marker? Eller skal kaldt og flytende vann fra fremmede steder tørke ut?
15Herren sa til ham: «Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen i Damaskus. Når du er kommet dit, skal du salve Hasael til konge over Syria.»
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: "Skal jeg slå dem ned, min far? Skal jeg slå dem ned?"
19Mannen av Gud ble vred på ham og sa: 'Du burde ha slått fem eller seks ganger, så ville du ha slått Aram til fullstendig ødeleggelse. Men nå skal du bare slå Aram tre ganger.'
13Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
43Så dro Israels konge hjem, nedtrykt og sint. Han kom til Samaria.
30Selv om jeg vasket meg i snøvann og renset mine hender i renhet,
11Han stirret på ham med et stivt blikk så lenge at Hasael ble forlegen, og Guds mann begynte å gråte.