1 Kongebok 20:9
Så svarte han Ben-Hadads budbærere: «Si til min herre kongen: Alt du først ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbærerne dro tilbake og brakte svaret tilbake til ham.
Så svarte han Ben-Hadads budbærere: «Si til min herre kongen: Alt du først ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbærerne dro tilbake og brakte svaret tilbake til ham.
Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.
Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
Så sa han til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt som du først krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette nye kravet kan jeg ikke oppfylle.» Budbringerne dro tilbake og brakte svaret.
Han sa derfor til budbringere fra Benhadad: Si til min herre kongen, Alt du sendte etter til min tjener i begynnelsen, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringere dro, og brakte ham beskjed igjen.
Derfor sa han til budbringeren fra Benhadad: Fortell min herre kongen: Alt det du først ba om av din tjener vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Og budbringeren dro bort og brakte ham ord igjen.
Så sa han til Benhadads bud: «Fortell min herre kongen at jeg vil gjøre det du først ba meg om, men denne nye vanskeligheten kan jeg ikke gå med på.» Så dro budene tilbake med svaret.
Han sa til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt det du først sendte og ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.
Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre." Og budbringerne dro bort og meldte dette til Ben-Hadad.
Derfor sa han til Benhadads budbringere: Si til min herre, kongen, at alt du først sendte for til din tjener vil jeg gjøre, men denne tingen kan jeg ikke utføre. Så dro budbringerne og rapporterte tilbake til ham.
Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre." Og budbringerne dro bort og meldte dette til Ben-Hadad.
Han svarte budbærerne til Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt det du først forlangte av din tjener, vil jeg gjøre, men dette andre kan jeg ikke gjøre." Budbærerne dro tilbake og brakte dette svar.
So he replied to Ben-Hadad's messengers, 'Tell my lord the king: I will do what you originally demanded of me, but this I cannot do.' The messengers left and reported back to Ben-Hadad.
Da sagde han til Benhadads Bud: Siger min Herre Kongen: Alt det, du sendte til din Tjener første Gang om, vil jeg gjøre, men denne Gjerning kan jeg ikke gjøre; og Budene gik og bragte ham Svar igjen.
Wherefore he said unto the messengers of Ben-hadad, Tell my lord the king, All that thou didst send for to thy servant at the first I will do: but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
Så han sa til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du første gang krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.
Therefore, he said to the messengers of Benhadad, Tell my lord the king, All that you first sent for to your servant I will do: but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
Wherefore he said unto the messengers of Benhadad, Tell my lord the king, All that thou didst send for to thy servant at the first I will do: but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du først sendte dine tjenere om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro bort og fortalte ham dette igjen.
Så sa han til Ben-Hadads budbringere: 'Si til min herre kongen: Alt det du først sendte for til din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.' Og budbringerne dro tilbake og gav svar.
Så sa han til Ben-Hadads budbringere: Si til min herre kongen: Alt som du først sendte om til din tjener, vil jeg gjøre; men denne tingen kan jeg ikke gjøre. Og budbringerne dro og ga ham beskjed igjen.
Så sa han til Ben-Hadads representanter: 'Si til min herre kongen: Alt det du først ba om, skal jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.' Og representantene gikk tilbake med dette svaret.
Wherefore he said unto the messengers of Ben-hadad, Tell my lord the king, All that thou didst send for to thy servant at the first I will do; but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
And he spake vnto Benadabs messaugers, Saye vnto my lorde ye kynge: All ye thynges wherfore thou dyddest sende vnto me yi seruaunt at ye first, wil I do, but this can I not do. And ye messaungers wete, and tolde this againe.
Wherefore hee sayde vnto the messengers of Ben-hadad, Tell my lorde the King, All that thou didddest sende for to thy seruant at the first time, that I will doe, but this thing I may not do; the messengers departed, and brought him an answere.
Wherfore he sayde vnto the messengers of Benhadad: Tell my lord the king, all that thou dyddest send for to thy seruaut at the first time, that I will do: but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought aunswere againe.
Wherefore he said unto the messengers of Benhadad, Tell my lord the king, All that thou didst send for to thy servant at the first I will do: but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
Therefore he said to the messengers of Ben Hadad, Tell my lord the king, All that you did send for to your servant at the first I will do; but this thing I may not do. The messengers departed, and brought him word again.
And he saith to the messengers of Ben-Hadad, `Say to my lord the king, All that thou didst send for unto thy servant at the first I do, and this thing I am not able to do;' and the messengers go and take him back word.
Wherefore he said unto the messengers of Ben-hadad, Tell my lord the king, All that thou didst send for to thy servant at the first I will do; but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
Wherefore he said unto the messengers of Ben-hadad, Tell my lord the king, All that thou didst send for to thy servant at the first I will do; but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
So he said to the representatives of Ben-hadad, Say to my lord the king, All the orders you sent the first time I will do; but this thing I may not do. And the representatives went back with this answer.
Therefore he said to the messengers of Ben Hadad, "Tell my lord the king, 'All that you sent for to your servant at the first I will do; but this thing I cannot do.'" The messengers departed, and brought him back the message.
So he said to the messengers of Ben Hadad,“Say this to my master, the king,‘I will give you everything you demanded at first from your servant, but I am unable to agree to this latest demand.’” So the messengers went back and gave their report.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre konge. Jeg er din, og alt mitt tilhører deg.»
5Men budbærerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg et bud med beskjed om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn.
6Men i morgen på denne tiden vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt for deg, skal de ta med seg.»
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Se godt på det og merk dere hvordan denne mannen ønsker å skade oss! For han sendte bud etter mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Ikke hør på ham eller gå med på det.»
1Og Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, og med ham var tretti-to konger, og han hadde mye hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot den.
2Så sendte han budbærere til Ahab, Israels konge, til byen Samaria.
10Da sendte Ben-Hadad bud igjen og sa: «Måtte gudene gjøre mot meg - og enda mer - om ikke støvet av Samaria vil være nok til å fylle hendene på alle de som er med meg.»
11Men Israels konge svarte: «Si til ham: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke rose seg som den som legger det av seg.»
12Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han drakk med kongene i teltleiren, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Så gikk de til angrep på byen.
13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»
31Hans tjenere sa til ham: «Hør, vi har hørt at kongene i Israel er barmhjertige konger. La oss gå med sekker om livet og tau om hodet til Israels konge. Kanskje vil han spare livet ditt.»
32De bandt sekker om livet og tau om hodet, og gikk til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad ber: La meg leve!» Ahab svarte: «Er han fortsatt i live? Han er min bror.»
33Mennene tolket dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet hans. «Din bror Ben-Hadad,» sa de. Ahab svarte: «Gå og hent ham!» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan også opprette handelsområder for deg selv i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Jeg vil la deg gå med den avtalen.» Så sluttet han en avtale med ham og lot ham gå.
35En av profetbrødrene sa til sin venn etter Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå ham.
17De unge krigerne under herreførernes kommando dro først ut. Budbringere dro ut og meldte til Ben-Hadad: «Menn drar ut fra Samaria.»
11Dette opprørte Arams konge sterkt. Han kalte sine tjenere og sa til dem: "Kan dere ikke fortelle meg hvem av våre som holder med Israels konge?"
12En av hans tjenere sa: "Nei, herre konge. Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du snakker i ditt soverom."
5Budbringerne vendte tilbake til ham, og han spurte dem: 'Hvorfor er dere kommet tilbake?'
6De svarte: 'En mann kom opp mot oss og sa til oss: 'Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender folk for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke reise deg fra sengen du har lagt deg på. Du skal dø.''
25Samle en hær som den du mistet, hester som de hestene du mistet og vogner som de vognene du mistet, og vi vil kjempe mot dem på slettene. Sannelig vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
9Hasael dro for å møte ham og tok med en gave av alle Damaskus' kosteligheter, så mye som førti kameler kunne bære. Han kom og sto foran ham og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg til deg for å spørre: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?'
39Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Din tjener var midt i kampen, og plutselig kom en mann til meg med en krigsfange og sa: ‘Vokt denne mannen! Hvis han savnes, skal du selv bøte med livet eller betale en talent sølv.’
40Mens din tjener var opptatt både her og der, forsvant han.» Kongen av Israel sa til ham: «Slik er din dom; du har selv avgjort den.»
17Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'
14Han forlot Elisja og gikk tilbake til sin herre, som spurte ham: 'Hva sa Elisja til deg?' Han svarte: 'Han sa at du skal bli frisk.'
9Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
20Han forlot oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor og ta farvel, så skal jeg følge deg.» Elia svarte ham: «Gå og kom tilbake, for hva har jeg gjort med deg?»
30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'
4Naaman gikk og fortalte sin herre hva den unge jenta fra Israel hadde sagt.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
18Rytteren dro ut og møtte dem og sa: «Kongen spør: Kommer dere med fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Snu deg og følg meg!» Vakta sa: «Sendebudet nådde dem, men vender ikke tilbake.»
15Herren sa til ham: «Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen i Damaskus. Når du er kommet dit, skal du salve Hasael til konge over Syria.»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
18Da de kom tilbake til Elisja som var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke at dere ikke skulle gå?"
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
13Tjenerne hans gikk da fram og talte til ham: 'Min far, hvis profeten hadde befalt deg å gjøre noe stort, ville du da ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren!'
8Men gudsmannen svarte kongen: 'Om du så ga meg halvparten av palasset ditt, ville jeg ikke bli med deg, verken spise brød eller drikke vann på dette stedet,
9for det har Herren befalt meg gjennom sitt ord. Han sa: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.'
12Men de sa: «Det er ikke sant! Fortell oss hva som skjedde.» Jehu svarte: «Slik og slik sa han til meg: “Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.”»
22Så kom en profet til Israels konge og sa til ham: «Gå og styrk deg selv og tenk godt over hva du skal gjøre, for til våren vil kongen av Aram komme opp mot deg igjen.»
5De som var over huset og byen, de eldste og de som fostret Akabs barn, sendte bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.»
13Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
18Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min hånd, og jeg også må tilbe der, må Herren tilgi din tjener for dette.'
22Han svarte: "Du skal ikke slå dem. Slår du dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og la dem deretter dra tilbake til sin herre."
7Elisja kom til Damaskus, og Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann er kommet hit.'
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: "Vokt deg for å gå forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der."
20Da sa Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, til seg selv: 'Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.'
2Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og fra kongens hus og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, med denne meldingen: