1 Kongebok 20:8

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Ikke hør på ham eller gå med på det.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Se godt på det og merk dere hvordan denne mannen ønsker å skade oss! For han sendte bud etter mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»

  • 9Så svarte han Ben-Hadads budbærere: «Si til min herre kongen: Alt du først ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbærerne dro tilbake og brakte svaret tilbake til ham.

  • 8guder fra folkene rundt dere, enten de er nær eller fjern fra dere, fra den ene enden av jorden til den andre,

  • 72%

    8Men han forkastet de eldres råd som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og nå tjente ham.

    9Han spurte dem: «Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?»

  • 36Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens bud lød: Dere skal ikke svare ham.

  • 8Men han forkastet de eldres råd, som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham, og som stod foran ham.

  • 17Noen av de eldste i landet stod frem og sa til hele folket:

  • 15Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.

    16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.

  • 13Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldre hadde gitt ham.

  • 70%

    18Dere skal rope på den dagen på grunn av kongen dere har valgt dere, men Herren vil ikke svare dere den dagen.'

    19Men folket ville ikke høre på Samuel. De sa: 'Nei, vi vil ha en konge over oss.'

  • 7Herren sa til Samuel: 'Hør på folkets røst i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, slik at jeg ikke skal være konge over dem.'

  • 21Samuel hørte alle folkets ord og sa dem for ørene til Herren.

  • 5De som var over huset og byen, de eldste og de som fostret Akabs barn, sendte bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.»

  • 15Kongen ville ikke høre på folket, for denne vendingen i hendelsene var fra Herren, så Han kunne oppfylle sitt ord som Herren hadde talt gjennom Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

  • 8Så reiste hele folket seg som én mann og sa: 'Ingen av oss går hjem til sine telt, ingen av oss vender tilbake til sitt hus.'

  • 18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»

  • 11Men de nektet å høre og ga en gjenstridig skulder, og de gjorde ørene tunge for ikke å høre.

  • 21Men folket var tause og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: 'Svar ham ikke.'

  • 5Men budbærerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg et bud med beskjed om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn.

  • 17Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'

  • 10Min sønn, dersom syndere lokker deg, følg ikke med.

  • 9Nå, hør derfor på deres røst. Likevel må du innstendig advare dem og forklare dem hvilke rettigheter en konge vil ha som skal regjere over dem.'

  • 17Lytt ikke til dem. Tjen kongen av Babylon og lev. Hvorfor skal denne byen bli til ruiner?

  • 8Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men fulgte hver og en sin onde hjertes diktning. Så førte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

  • 18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:

  • 28Mika sa: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han tilføyde: «Hør, alle folk.»

  • 10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.

  • 16Ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre.

  • 24Nei, mine sønner, ryktene jeg hører er ikke gode; dere forårsaker at Herrens folk synder.

  • 21Elia trådte frem for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere vakle til begge sider? Hvis Herren er Gud, følg ham; hvis Baal er Gud, følg ham.» Men folket svarte ham ikke ett ord.

  • 3Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby at jeg gir deg mine forfedres arv.'

  • 2Verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia hadde talt.

  • 68%

    4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.

    5De sa til ham: 'Se, du er blitt gammel, og dine sønner følger ikke i dine veier. Sett nå en konge over oss til å dømme oss, slik som alle andre folk har.'

  • 8Hele folket svarte sammen: «Alt Herren har sagt, vil vi gjøre.» Og Moses bar folkets svar tilbake til Herren.

  • 8Da skal byens eldste kalle ham og tale til ham. Hvis han står fast og sier: "Jeg ønsker ikke å ta henne,"

  • 16Folket svarte: «Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder!

  • 11For slik sa Herren til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge folkets vei:

  • 7Men en gudsmann kom til ham og sa: 'Kongen, la ikke Israels hær være med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims sønner.'

  • 2Du skal ikke følge mengden i å gjøre ondt, og du skal ikke gi et falskt vitnesbyrd i en strid, slik at du bøyer deg etter mengden for å fordreie retten.

  • 7Likevel, hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene til hele folket:

  • 5Men de hørte ikke på meg, de la ikke øret til, og vendte seg ikke bort fra sin ondskap. De sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.

  • 11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så skal jeg fylle den.

  • 1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste av Juda og Jerusalem.

  • 7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.

  • 2Så sendte han budbærere til Ahab, Israels konge, til byen Samaria.

  • 28Herren hørte deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt de ord som dette folket har talt til deg; de har talt vel i alt de har sagt.'