Jesaja 36:21
Men folket var tause og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: 'Svar ham ikke.'
Men folket var tause og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: 'Svar ham ikke.'
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Dere skal ikke svare ham.»
Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham.
Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for det var kongens befaling: Svar ham ikke.
Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Dere skal ikke svare ham.
Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
Men de holdt stille og svarte ham ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for de hadde fått befaling fra kongen om: Dere skal ikke svare ham.
But the people remained silent and did not answer him a word, because the king had commanded, 'Do not answer him.'
Og de taug og svarede ham ikke et Ord; thi det var Kongens Befaling, som havde sagt: I skulle ikke svare ham.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Men de holdt seg tause og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
But they held their peace and answered him not a word, for the king's order was, Do not answer him.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Men de tiet og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»
Men de tidde og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de holdt munn og svarte ham ikke, for kongens ordre var: Ikke gi ham noe svar.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Vnto this, Ezechias messaungers helde their tunges, and answered not one worde: for the kinge had charged them, that they shulde geue him none answere.
Then they kept silence, and answered him not a worde: for the Kings commandement was, saying, Answere him not.
Unto this Hezekias messengers helde their tongues, and aunswered not one worde: for the kyng had charged them that they should geue him no aunswere.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Don't answer him.
And they keep silent, and have not answered him a word, for a command of the king is, saying, `Do not answer him.'
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they kept quiet and gave him no answer: for the king's order was, Give him no answer.
But they remained silent, and said nothing in reply, for the king's commandment was, "Don't answer him."
They were silent and did not respond, for the king had ordered,“Don’t respond to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Hvem blant alle gudene i disse landene har reddet sitt land fra min hånd, så skulle Herren redde Jerusalem fra min hånd?
36Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens bud lød: Dere skal ikke svare ham.
37Så kom Eljakim, Hilkias sønn, hoffsjefen, og skriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, rikshoffmesteren, til Esekias med klærne revet i stykker, og fortalte ham hva overmunnskjenken hadde sagt.
22Da kom Eljakim, Hilkias sønn, slottshøvdingen, sammen med Shebna sekretæren og Joah, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med frynsete klær og rapporterte til ham ordene fra Rabshake.
14Han har ikke rettet ord mot meg, og jeg vil ikke svare ham med deres argumenter.
15De er lamslåtte, de har sluttet å svare, de har intet mer å si.
16Skal jeg vente nå, siden de ikke snakker, siden de står der og ikke svarer mer?
24Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba kongen om ikke å brenne bokrullen, ville han ikke høre på dem.
27Alle lederne kom derfor til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem nøyaktig slik kongen hadde befalt. Da lot de ham være i fred, for ingen hadde hørt samtalen.
11Da sa Eljakim, Shebna og Joah til Rabshake: 'Snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men snakk ikke med oss på hebraisk i nærvær av folket som er på murene.'
26Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joak til overmunnskjenken: «Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på judeisk i hørselsvidde av folket som er på muren.
9Stormennene stanset i sine ord og la hånden på munnen.
10De fornemmes stemme stilnet, og deres tunge klebet til ganen.
13Rabshake stod da og ropte høyt på hebraisk: 'Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria!'
14Så sier kongen: 'La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.
18De ropte på kongen, men Eljakim, Hilkias sønn, som var hoffsjefen, og skriveren Sjebna, samt Joak, Asafs sønn, rikshoffmesteren, gikk ut til dem.
16Shadrak, Mesak og Abed-Nego svarte kongen: «Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.»
5Da kong Esekias’ tjenere kom til Jesaja,
6sa Jesaja til dem: 'Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Asyrets konges unge menn har spottet meg med.'
16Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens ord»:
20Hvem blant alle gudene til disse landene har frelst sitt land fra min hånd, så skulle Herren redde Jerusalem fra min hånd?'
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: 'Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg?' Hiskia svarte: 'De kom fra et land langt borte, fra Babylon.'
4Jesaja spurte: 'Hva så de i ditt hus?' Hiskia svarte: 'De så alt som er i mitt hus; det finnes ingenting i mine skattkammer som jeg ikke viste dem.'
5Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord.'
27Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
2Verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia hadde talt.
23Men de adlød ikke og vendte ikke øret til, men gjorde sin nakke stiv for ikke å høre og ta imot irettesettelse.
6sa Jesaja til dem: 'Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene som du har hørt, som kongens unge menn fra Assyria har spottet meg med.
28Så sto overmunnskjenken fram og ropte med høy røst på judeisk: «Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria!
42De ropte om hjelp, men det var ingen som reddet dem, de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.
3De sa til ham: 'Så sier Esekias: Denne dagen er en dag med nød, tukt og vanære, for barna er kommet til fødselskanalen, men det finnes ingen styrke til å føde.'
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
41Du gir mine fiender ryggen, så jeg tilintetgjør dem som hater meg.
20De gikk så inn til kongen på gårdsplassen, men de hadde lagt bokrullen til side i sekretær Elisjamaa’s rom, og de fortalte alle ordene til kongen.
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Ikke hør på ham eller gå med på det.»
12Dette skjedde fordi de ikke hørte på Herren sin Gud, men brøt hans pakt—alt det som Herrens tjener Moses hadde befalt. De verken hørte eller gjorde etter det.
16Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev til å spotte Herren Israels Gud og talte imot ham. Han sa: 'Som gudenes av nasjonene i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min hånd.'
18De ropte høyt på jødiske til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne innta byen.
3Da gikk Eljakim, Hilkias sønn, slottshøvdingen, ut til ham, sammen med Shebna, sekretæren, og Joah, Asafs sønn, historieskriveren.
11Men de nektet å høre og ga en gjenstridig skulder, og de gjorde ørene tunge for ikke å høre.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham: «Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg?» Hiskia svarte: «De kom fra et land langt borte, fra Babel.»