Jeremia 26:17
Noen av de eldste i landet stod frem og sa til hele folket:
Noen av de eldste i landet stod frem og sa til hele folket:
Så sto noen av de eldste i landet fram og talte til hele folkeforsamlingen og sa:
Da reiste noen menn seg blant landets eldste og sa til hele folkets forsamling:
Da sto noen av de eldste i landet fram og sa til hele folkets forsamling:
Noen av de eldre i landet sto fram og talte til hele menigheten av folket, og sa:
Så reiste noen av de eldste i landet seg og talte til hele folkets forsamling og sa,
Da reiste visse eldre i landet seg og talte til hele folket og sa:
Og noen av de eldste i landet reiste seg og sa til hele folket:
Noen av de eldste i landet sto frem og talte til hele menigheten:
Da sto noen av de eldste i landet opp og talte til hele folkesamlingen og sa:
Så reiste noen av landets eldste seg og talte til hele forsamlingen av folket og sa:
Da sto noen av de eldste i landet opp og talte til hele folkesamlingen og sa:
Da reiste noen av de eldste i landet seg og sa til hele forsamlingen av folket:
And some of the elders of the land stood up and spoke to the whole assembly of the people, saying:
Og (nogle) Mænd af de Ældste i Landet stode op, og de sagde til al Folkets Forsamling, sigende:
Then rose up certain of the elders of the land, and spake to all the assembly of the people, saying,
Deretter sto noen av de eldste i landet opp og talte til hele folkeforsamlingen,
Then certain of the elders of the land rose up and spoke to all the assembly of the people, saying,
Then rose up certain of the elders of the land, and spake to all the assembly of the people, saying,
Så reiste noen av de eldste i landet seg opp og talte til hele menigheten av folket og sa:
Og noen av de eldste i landet steg fram og talte til hele folkemengden og sa:
Så reiste noen av de eldste i landet seg og talte til hele folkemengden og sa,
Så sto noen av de fremstående mennene i landet opp og sa til hele folkemøtet:
The Elders also of the londe stode vp, & sayde thus vnto all the people:
Then rose vp certaine of the Elders of the lande, and spake to all the assemblie of the people, saying,
The elders also of the lande stoode vp, and sayde thus vnto all the people.
Then rose up certain of the elders of the land, and spake to all the assembly of the people, saying,
Then rose up certain of the elders of the land, and spoke to all the assembly of the people, saying,
And certain of the elders of the land rise up, and speak unto all the assembly of the people, saying,
Then rose up certain of the elders of the land, and spake to all the assembly of the people, saying,
Then rose up certain of the elders of the land, and spake to all the assembly of the people, saying,
Then some of the responsible men of the land got up and said to all the meeting of the people,
Then rose up certain of the elders of the land, and spoke to all the assembly of the people, saying,
Then some of the elders of Judah stepped forward and spoke to all the people gathered there. They said,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så kom noen av Israels eldste til meg og satte seg foran meg.
2Da kom Herrens ord til meg og sa:
16Høvdingene og hele folket sa til prestene og profetene: Denne mannen fortjener ikke dødsdom, for han har talt til oss i Herren vår Guds navn.
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
8Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli lagt øde uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.
10Da hørte høvdingene i Juda disse ordene, og de kom opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til Herrens nye port.
11Prestene og profetene sa til høvdingene og hele folket: Denne mannen fortjener dødsdom, for han har profetert mot denne byen, som dere har hørt med deres egne ører.
12Jeremias sa til alle høvdingene og folket: Herren sendte meg til å profetere mot dette huset og denne byen alle de ord dere har hørt.
1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste av Juda og Jerusalem.
18Mika fra Moreshet profeterte i Hiskias dager, kongen av Juda, og han sa til hele Juda-folket: Slik sier Herren over hærskarenes Gud: Sion skal bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli ruiner og tempelhøyden som skogkledde høyder.
19Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bad Herren om nåde, og Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi gjør en stor ondskap mot våre egne sjeler.
29Kongen sendte bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
18Da disse kom inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, terafen og det støpte bildet, spurte presten dem: Hva gjør dere?
19De svarte ham: Ti stille, sett din hånd på din munn og bli med oss, og du kan bli en far og en prest for oss. Hva er best for deg? Å være prest for en manns hus eller å være prest for en stamme og en familie i Israel?
20Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia lederne av byen og gikk opp til Herrens hus.
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Ikke hør på ham eller gå med på det.»
7«Du har også satt profeter til å kunngjøre om deg i Jerusalem og si: 'En konge er i Juda.' Nå vil dette bli rapportert til kongen. Så kom nå, la oss rådføre oss sammen.»
1Hør dette, dere prester! Gi akt, Israels hus! Lytt, dere kongens hus! For dommen kommer over dere, fordi dere har vært en snare i Mispa og et nett som er utstrakt over Tabor.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
5Da reiste lederne for Juda og Benjamin, prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde vekket, seg for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
14Og levittene skal ta ordet og si med høy røst til alle israelittene:
12Noen av Efraims ledere - Azaria, sønn av Johanan, Berekia, sønn av Mesillemot, Jehizkiah, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai - sto opp mot dem som kom fra krigen.
1I det syvende året, på den tiende dagen i den femte måneden, kom noen av Israels eldste for å søke råd fra Herren, og de satt foran meg.
17Han spurte: «Hva er dette gravminnet jeg ser?» Byens menn sa til ham: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nå har gjort mot Betels alter.»
17Så irettesatte jeg Judas fornemme menn og sa til dem: Hva er det for en ond handling dere gjør? Dere vanhelliger sabbatsdagen!
4Han sa til dem: Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leiet meg, og jeg har blitt hans prest.
5Så sa de til ham: Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei, som vi går på, vil lykkes.
1Det var en mann fra Efraims fjellområde som het Mika.
1Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ordet der:
9Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønner for ham:'
27Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres bønn ble hørt, og deres bønner nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
12Mika innsatte levitten, og den unge mannen ble prest for ham, og han bodde i Mika's hus.
13Da sa Mika: 'Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, for levitten er blitt min prest.'
1Hør nå hva Herren sier: Reis deg og før sak med fjellene, og la haugene høre din stemme.
17Talte Herren til meg og sa,
5Nå hadde denne mannen Mika et hus for guder, og han laget en efod og husguder. Han innsatte en av sine sønner, og han ble prest for ham.
5Da svarte profeten Jeremia profeten Hanania i nærvær av prestene og hele folket som stod i Herrens hus,
1I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, kom dette ordet fra Herren: Slik sier Herren.
1Herrens ord kom til meg, og det lød så:
10Og Herren talte ved sine tjenere profetene og sa:
1Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moreshet i dagene til Jotam, Akas og Esekias, konger av Juda, som han så uttrykt mot Samaria og Jerusalem.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?