Joel 2:17
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»
Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
Let the priests, who minister before the LORD, weep between the portico and the altar. Let them say, 'Spare your people, LORD. Do not make your heritage an object of scorn, a byword among the nations. Why should they say among the peoples, “Where is their God?”'
Præsterne, Herrens Tjenere, skulle græde imellem Forhuset og Alteret, og de skulle sige: Herre! spar dit Folk, og giv ikke din Arv til Skjændsel, at Hedningerne skulle herske over dem; hvorfor skulle de sige iblandt Hedningerne: Hvor er deres Gud?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare your people, O LORD, and give not your heritage to reproach, that the heathen should rule over them. Why should they say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Hør din frelse, o Herre, gi ikke din arv opp til skam, så folkene blir deres herskere; hvorfor la dem si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?
Let the prestes serue the LORDE betwixte the porch & ye aulter, wepinge & sayenge: be fauourable (o LORDE) be fauourable vnto thy people: let not thine heretage be brought to soch confucion, lest the Heithen be lordes therof. Wherfore shulde they saye amonge the Heithen: where is now their God?
Let the Priestes, the ministers of the Lord weepe betweene the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Lord, and giue not thine heritage into reproche that the heathen should rule ouer them. Wherefore should they say among the people, Where is their God?
Let the priestes the Lordes ministers weepe betwixt the porche & the aulter, and let them say, Spare thy people O Lord, and geue not ouer thine heritage to reproche, that the heathen shoulde rule ouer them: Wherfore shoulde they say amongst the heathen, Where is their God?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where [is] their God?
Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, And let them say, "Spare your people, Yahweh, And don't give your heritage to reproach, That the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"
Between the porch and the altar weep let the priests, ministrants of Jehovah, And let them say: `Have pity, O Jehovah, on Thy people, And give not Thy inheritance to reproach, To the ruling over them of nations, Why do they say among peoples, Where `is' their God?'
Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the servants of the Lord, be weeping between the covered way and the altar, and let them say, Have mercy on your people, O Lord, do not give up your heritage to shame, so that the nations become their rulers: why let them say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, and let them say, "Spare your people, Yahweh, and don't give your heritage to reproach, that the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"
Let the priests, those who serve the LORD, weep from the vestibule all the way back to the altar. Let them say,“Have pity, O LORD, on your people; please do not turn over your inheritance to be mocked, to become a proverb among the nations. Why should it be said among the peoples,“Where is their God?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da vil Herren bli nidkjær for sitt land og spare sitt folk.
13Kle dere med sekkeklær og klag, dere prester; rop høyt, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkeklær, dere som tjener min Gud, for kornofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.
14Innled en faste, kall sammen en høytidsforsamling; samle de eldre og alle som bor i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
20Se, Herre, og betrakt hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sitt avkom, sine friske babyer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
6Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
2Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
18For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
13Dette er også det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger akter offergaven eller tar imot noe med glede fra deres hender.
16Herrens ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prester tas ikke til nåde, eldste vises ingen barmhjertighet.
10Hvorfor skal folkene si: 'Hvor er deres Gud?' La hevnen for dine tjeneres utøst blod bli kjent blant folkene, for våre øyne.
21En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.
17Tal dette ordet til dem: Måtte mine øyne renne med tårer, natt og dag uten stans, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et stort ulykkesår.
17Men hvis dere ikke lytter, vil min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet. Mine øyne vil gråte uten stans og felle tårer, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.
9Kornofferet og drikkofferet er borte fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og lovens voktere kjente meg ikke. Hyrdene falt fra meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke hjelper.
8Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
9På den dagen, sier Herren, skal kongen og fyrstenes hjerter svikte, prestene skal bli forferdet og profetene skal bli forbauset.
11Har en nasjon byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet ut sin ære med det som ikke gagner.
12Vær forundret over dette, dere himler, og skjelv i stor forskrekkelse, sier Herren.
19Se, ropet fra mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de irritert meg med sine utskårne bilder, med falske guder?
32Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn, måtte ikke all den lidelse som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden assyrkonget tiden til i dag, synes for liten for deg.
18Deres hjerte roper til Herren: Murene til Datteren av Sion, la dine tårer renne som en bekk dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke din øyens pupill være uten ro. Sela.
4Gud, gjenreis oss! La ditt ansikt skinne, så vi blir frelst!
31O generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land med mørke skygger? Hvorfor sier mitt folk: Vi har revet løs, vi vil ikke lenger komme til deg?
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og har utnevnt egne prester slik folkeslagene i andre land gjør? Hver den som kommer med en ung okse og sju værer, blir fylt for å bli prest for de som ikke er guder.
4På den dagen skal det bli laget en bespottelsessang mot dere og en klagesang skal synges: 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arv blir snudd om; hvordan bortfører han den fra meg, og han deler ut våre marker til våre fiender.'
37Han skal si: 'Hvor er deres guder, klippen de flyktet til?
16Herre, etter all din rettferdighet, la nå din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk til spott for alle rundt oss.
10Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de spør deg: ‘Hvorfor har Herren talt om oss all denne store ulykken, og hva er våre misgjerninger, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren, vår Gud?’
12Selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
1Hvordan har Herren i sin vrede for mørket Datteren av Sion! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og på sin vredes dag har han ikke husket sin fotskammel. Sela.
2Herren har ødelagt uten nåde alle Jakobs boliger. I sin harme har han revet ned festningene til Judas datter, og han har brakt dem til jorden. Han har vanhelliget riket og lederne. Sela.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: 'Hvordan har vi trettet ham?' Ved å si: 'Alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller: 'Hvor er rettens Gud?'
18Herren er rettferdig, for jeg var i strid med hans ord. Hør, alle nasjoner, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
1En salme av Asaf. Gud, hedningene har invadert din arv. De har vanhelliget ditt hellige tempel og gjort Jerusalem til en ruinhaug.
9Mitt folks kvinner kaster du ut fra deres hus som skulle være fylt av glede; fra deres små barn tar dere min ære for alltid.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
25Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
10Hør Herrens ord, Sodomas herskere! Lytt til vår Guds lov, Gomorras folk!
51Vi er blitt skamfulle fordi vi har hørt hån, vanære har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i helligdommene i Herrens hus.
11De har gjort den til en ødemark; den ligger øde foran Meg, ødelagt. Hele landet er gjort øde, fordi ingen legger seg det på hjertet.
11Hennes ledere dømmer for bestikkelser, hennes prester underviser for en pris, og hennes profeter spår for penger. Likevel stoler de på Herren og sier: 'Er ikke Herren blant oss? Ingen ulykke skal ramme oss.'
4Men la ingen anklage, la ingen irettesette, for ditt folk er som de som anklager presten.
11Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
7De tråkker de svake ned i støvet og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går til samme pike for å vanære Mitt hellige navn.
1Samle dere og kom sammen, dere skamløse folk!
3De spurte prestene i Herrens hærskarenes hus og profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?