Jeremia 9:18
For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.
For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'
La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
La dem skynde seg og løfte sin røst i klage over oss, så våre øyne kan flomme over med tårer, og øyelokkene våre flyter med vann.
For lyden av klage er hørt fra Sion: Hvor ødelagt vi er! Vi er i stor skam, for vi har forlatt landet, våre boliger har de kastet bort.
La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
La dem haste seg og frembringe klagesanger for oss, så våre øyne svømmer over av tårer og våre øyelokk strømmer med vann.
La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
'For a voice of wailing is heard from Zion: “How devastated we are! We are utterly ashamed, for we have left the land and our dwellings have been cast off.”'
og (at) de skynde sig og opløfte Røsten med Klage over os, at vore Øine kunne rinde med Graad, og vore Øienlaage flyde med Vand.
And let them make haste, and take up a wailing for us, that our eyes may run down with tears, and our eyelids gush out with waters.
La dem skynde seg og begynne en klage for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
And let them make haste, and take up a wailing for us, that our eyes may run down with tears, and our eyelids gush out with waters.
And let them make haste, and take up a wailing for us, that our eyes may run down with tears, and our eyelids gush out with waters.
og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.
La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.
og la dem haste og fremføre en klagesang for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
and singe a mournynge songe of you: that the teares maye fall out of oure eyes, and that oure eye lyddes maye gushe out of water.
And let them make haste, & let them take vp a lamentation for vs, that our eyes may cast out teares & our eye liddes gush out of water.
And sing a mourning song of vs, that the teares may fall out of our eyes, and that our eye liddes may gushe out of water.
And let them make haste, and take up a wailing for us, that our eyes may run down with tears, and our eyelids gush out with waters.
and let them make haste, and take up a wailing for us, that our eyes may run down with tears, and our eyelids gush out with waters.
And they hasten, and lift up for us a wailing. And run down our eyes do tears, And from our eyelids do waters flow.
and let them make haste, and take up a wailing for us, that our eyes may run down with tears, and our eyelids gush out with waters.
and let them make haste, and take up a wailing for us, that our eyes may run down with tears, and our eyelids gush out with waters.
Let them quickly make cries of sorrow for us, so that drops may be flowing from our eyes till they are streaming with water.
and let them make haste, and take up a wailing for us, that our eyes may run down with tears, and our eyelids gush out with waters.
I said,“Indeed, let them come quickly and sing a song of mourning for us. Let them wail loudly until tears stream from our own eyes and our eyelids overflow with water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer, den har kommet inn i våre palasser for å drepe barna på gatene og de unge mennene på torgene.
17La dem komme raskt og sørge over oss, så våre øyne kan strømme over av tårer og våre øyelokk flyte med vann.
1Hvem vil gi meg et husrom i ørkenen, et sted hvor reisende kan hvile for natten? Da ville jeg forlate mitt folk og dra bort fra dem, for de er alle utro og en gjeng forrædere.
17Tal dette ordet til dem: Måtte mine øyne renne med tårer, natt og dag uten stans, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et stort ulykkesår.
48Vannet renner fra mine øyne på grunn av jomfruenes, mitt folks, ødeleggelse.
49Mitt øye renner uten stopp, uten å finne lindring.
18Deres hjerte roper til Herren: Murene til Datteren av Sion, la dine tårer renne som en bekk dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke din øyens pupill være uten ro. Sela.
19Stå opp, rop høyt i nattens første våkenetter! Utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn. Løft dine hender til ham for livene til dine små barn som svimer bort av sult på hver gatehjørne. Sela.
16På grunn av dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye flyter i tårer, for en trøster, en som kan gi hvile til min sjel, er langt fra meg. Mine barn er ødelagt, for fienden har vunnet.
17Sion strekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt angrep over Jakob. Jerusalem har blitt som noe urent blant dem.
18Herren er rettferdig, for jeg var i strid med hans ord. Hør, alle nasjoner, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være sørgesang, og på alle gatene skal de si: 'Ve, ve!' De kaller bonden til klage, og de sørger over dem som kan sørgesang.
4Derfor sier jeg: «Se bort fra meg, la meg gråte bittert! Forsøk ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.»
10Eldrene fra Datteren av Sion sitter på jorden i taushet; de har strødd støv på hodene sine og kledt seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket hodene til bakken. Sela.
11Mine øyne er nedslitt av tårer, mine innvoller er i opprør, mitt hjerte er utøst på jorden over ødeleggelsen av min folkedatter, fordi spedbarna og småbarnene svimer bort på byens gater. Sela.
12De roper til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' mens de svimer bort som sårede på byens gater, mens deres liv ebber ut i deres mødres fang. Sela.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
9Se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte på den dagen til gråt og sorg, til barbering av hoder og til å bære sekkeklede.
30De vil løfte stemmen om deg og skrike bittert; de vil strø støv på hodene sine og rulle seg i asken.
31De vil rake seg selv skallet for din skyld, og kle seg i sekkestrie; i bitter sorg vil de gråte for deg med dyp klage.
2Juda sørger, og byportene er svake. De ligger i sorg på bakken, og Jerusalem roper i nød.
8Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
8Sørg som en jomfru kledd i sekkeklær for sin ungdoms brudgom.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en haug med ruiner, et bosted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg gjøre til en ødemark uten innbyggere.
3På sine gater kler de seg i sekkestrie; på sine hustak og på sine torg gråter alle, de stiger ned i gråt.
17Men hvis dere ikke lytter, vil min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet. Mine øyne vil gråte uten stans og felle tårer, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.
8For dette vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og sørge som strutsens unger.
26Mitt folk, kled dere i sekk og dekk dere i aske. Sørg som eneste barn og klag med bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
16Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for disse ting er våre øyne blitt svake.
7Se, deres helter roper ute på gatene. Fredens sendebud gråter bittert.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: 'Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medlidenhet med henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
12Sørg over de fruktbare marker og den fruktbare vinranken.
2Gråtende gråter hun om natten, og tårene renner ned over kinnene hennes. Av alle hennes elskere er det ingen som trøster henne. Alle vennene har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.
4Sions veier sørger, ingen kommer til høytidene hennes. Alle hennes porter er øde, prester sukker, jomfruer er bedrøvet, og selv er hun i bitter nød.
12Selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
24Vi har hørt ryktet om dem, våre hender faller kraftløse, angst griper oss, smerte som en fødende kvinne.
16Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer. For din gjerning skal få sin lønn, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.
19Se, ropet fra mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de irritert meg med sine utskårne bilder, med falske guder?
11Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på rett, men det kommer ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og betrakt om det finnes noen smerte som min smerte, som har kommet over meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
4Og Herren sa til ham: 'Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og stønner over alle de avskyelige ting som blir gjort der.'
21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.
31For jeg har hørt en stemme som av en fødende kvinne, nød som av en som føder sitt første barn; stemmen til Sions datter, som sukker tungt og sprer sine hender. 'Ve meg! Min sjel er trett av mordere.' Sela.
9Mitt folks kvinner kaster du ut fra deres hus som skulle være fylt av glede; fra deres små barn tar dere min ære for alltid.
10På den dagen skal det lyde et rop fra Fiskeporten og klage fra den andre bydelen og et stort brak fra haugene, sier Herren.
5Gråtende går de opp bakkene til Luhit; på veien ned til Horonaim høres fiendens rop om ødeleggelse.