Jeremia 4:8
Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.
For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
Kle dere i sekkestrie, sørg og rop; for Herrens vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
Derfor skal dere iføre dere sekkeklær, sørge og hulke, for HERRENs vrede har ikke snudd seg bort fra oss.
For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
For this, put on sackcloth, lament and wail, for the fierce anger of the LORD has not turned away from us.
Ombinder derfor Sække, græder og hyler; thi Herrens grumme Vrede er ikke vendt tilbage fra os.
For this gird you with sackcloth, lament and howl: for the fierce anger of the LORD is not turned back from us.
For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.
For this gird yourselves with sackcloth, lament and howl: for the fierce anger of the LORD is not turned back from us.
For this gird you with sackcloth, lament and howl: for the fierce anger of the LORD is not turned back from us.
For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
For dette, kle dere i sekkestrie, klag og klynk; for Herrens voldsomme vrede er ikke vendt bort fra oss.
For dette, kle dere i sekkelerret, gråt og skrik høyt, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
For this gird you with sackcloth, lament and wail; for the fierce anger of Jehovah is not turned back from us.
Wherfore gyrde youre selues aboute wt sack cloth, mourne, and wepe, for the fearfull wrath of the LORDE shal not be withdrawen from you.
Wherefore girde you with sackecloth: lament, and howle, for the fierce wrath of the Lord is not turned backe from vs.
Wherfore girde your selues about with sackcloth, mourne and weepe: for the fearefull wrath of the Lorde is not withdrawen from vs.
For this gird you with sackcloth, lament and howl: for the fierce anger of the LORD is not turned back from us.
For this gird you with sackcloth, lament and wail; for the fierce anger of Yahweh hasn't turned back from us.
For this, gird on sackcloth, lament and howl, For the fierce anger of Jehovah hath not turned back from us.
For this gird you with sackcloth, lament and wail; for the fierce anger of Jehovah is not turned back from us.
For this gird you with sackcloth, lament and wail; for the fierce anger of Jehovah is not turned back from us.
For this put on haircloth, with weeping and loud crying: for the burning wrath of the Lord is not turned back from us.
For this clothe yourself with sackcloth, lament and wail; for the fierce anger of Yahweh hasn't turned back from us.
So put on sackcloth! Mourn and wail, saying,‘The fierce anger of the LORD has not turned away from us!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Sørg som en jomfru kledd i sekkeklær for sin ungdoms brudgom.
7En løve har steget opp fra sitt kratt, og en nasjonenes ødelegger har dratt ut. Han har gått ut fra sitt sted for å gjøre ditt land til en ødemark; dine byer blir lagt i ruiner uten innbygger.
37Fredelige enger blir ødelagte på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en løve har han forlatt sitt skjul, og deres land er blitt til en ødemark på grunn av ødeleggerens vrede og på grunn av hans brennende vrede.
26Mitt folk, kled dere i sekk og dekk dere i aske. Sørg som eneste barn og klag med bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
8For dette vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og sørge som strutsens unger.
9For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, selv til Jerusalem.
28Derfor skal jorden sørge, og himlene der oppe mørkne. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg vil ikke angre og ikke vende tilbake fra det.
15Å, denne dagen! For Herrens dag er nær, og som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
9På den dagen, sier Herren, skal kongen og fyrstenes hjerter svikte, prestene skal bli forferdet og profetene skal bli forbauset.
12Selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
6Så min vrede og min harme ble utøst, og den flammet i Judas byer og Jerusalems gater, og de ble ødelagt og forlatt, slik de er den dag i dag.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte på den dagen til gråt og sorg, til barbering av hoder og til å bære sekkeklede.
11Herren har fullbyrdet sin vrede, Han har utøst sin brennende harme. Han har satt ild på Sion, som fortærer dens grunnvoller.
4Omskjær dere for Herren og fjern forhudene fra deres hjerter, menn av Juda og innbyggere i Jerusalem, for at min vrede ikke skal flamme opp som ild og brenne uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
25Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
18For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.
9Se, Herrens dag kommer, grusom, med vrede og brennende harme, for å gjøre landet til et ødemark og for å utrydde syndere derfra.
3Derfor, så sier Herren: Se, jeg skal tenke ut en ulykke over denne slekten, som dere ikke skal kunne rykke nakken fri fra. Dere skal ikke lenger vandre reise i stolthet, fordi tiden er ond.
4På den dagen skal det bli laget en bespottelsessang mot dere og en klagesang skal synges: 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arv blir snudd om; hvordan bortfører han den fra meg, og han deler ut våre marker til våre fiender.'
17Som markens voktere omringer de henne rundt omkring, fordi hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
18Dine veier og dine gjerninger har skaffet deg dette. Dette er din ondskap, for den er bitter, den berører ditt hjerte. Sela.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være sørgesang, og på alle gatene skal de si: 'Ve, ve!' De kaller bonden til klage, og de sørger over dem som kan sørgesang.
14Nær er Herrens store dag. Den er nær og haster meget. Lyden av Herrens dag er bitter, der skriker krigeren.
15En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med ødeleggelse og ødeleggelse, en dag med mørke og dysterhet, en dag med skyer og tykk tåke.
13Kle dere med sekkeklær og klag, dere prester; rop høyt, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkeklær, dere som tjener min Gud, for kornofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.
9Over fjellene vil jeg gråte og sørge, og over ørkenens beitemarker vil jeg klage, for de er blitt brent opp, og ingen går der. De hører ikke en lyd fra buskapen. De har flyktet, og fuglene i himmelen og dyrene har flyktet bort.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en haug med ruiner, et bosted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg gjøre til en ødemark uten innbyggere.
26Jeg så, og se, Karmel var en ørken, og alle dens byer var ødelagt for Herrens åsyn, for hans brennende vrede. Sela.
6Skrik i smerte, for Herrens dag er nær! Den kommer som en ødeleggelse fra Den Allmektige.
7Kanskje vil deres bønn falle for Herrens åsyn, og hver av dem vil vende om fra sin onde vei. For stor er den vrede og harme som Herren har talt mot dette folket.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du går baklengs. Derfor vil jeg løfte min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å vise barmhjertighet.
22Herren kunne ikke lenger tåle deres onde gjerninger og de avskyeligheter dere gjorde. Derfor ble landet deres en ødemark, en skremsel og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
29Klipp håret ditt og kast det bort, løft opp klagesang på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
10Jeg skal forvandle deres fester til sorg og alle deres sanger til klagesanger. Jeg skal kle alle i sekkestrie og gjøre dem skallet. Jeg skal gjøre det som sorgen over en enebarn, og slutten skal bli som en bitter dag.
8Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg står fram for å dømme. For min rett skal være å samle nasjoner, forene riker, for å utøse min vrede over dem, all min brennende harme. For hele jorden skal fortæres av min nidkjære ild.
14Herren våket over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
17Jeg vil føre trengsel over mennesker, og de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli tømt ut som støv og deres kjøtt som møkk.
11Jeg omstyrtet noen av dere, slik Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra. Dere ble som en brannslått ved brann, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
21Både ungdom og gammel ligger på jorden i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde. Sela.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
2Herren har ødelagt uten nåde alle Jakobs boliger. I sin harme har han revet ned festningene til Judas datter, og han har brakt dem til jorden. Han har vanhelliget riket og lederne. Sela.
4Og Herren sa til ham: 'Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og stønner over alle de avskyelige ting som blir gjort der.'
14Herren sa til meg: «Fra nord skal ulykken utløses over alle innbyggerne i landet.»
20Ødeleggelse følger ødeleggelse, for hele landet er plyndret. Plutselig er mine telt ødelagt, mine boliger på et øyeblikk.
2Før dommen kommer over dere som agner ført bort av vinden, før Herrens vredesdag kommer over dere.
19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.