Jesaja 59:11
Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på rett, men det kommer ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på rett, men det kommer ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brøler alle som bjørner og klager bittert som duer; vi venter på rett, men den er der ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brummer alle som bjørner og kurrer som duer. Vi venter på rett, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi håper på rett, men det er ingen, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi klager som bjørner og sukker som duer; vi venter på rettferdighet, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt unna.
Vi brøler alle som bjørner og jamrer oss som duer; vi venter på rettferd, men den kommer ikke; på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brøler som bjørner, og sørger sterkt som duer: vi ser etter rettferd, men finner ingen; etter frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brummer alle som bjørner og klager som duer; vi venter på retten, men den er ikke der, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brummer som bjørner, alle som en, og holder bekymringslyder som duer. Vi venter på dom, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brøler alle som bjørner og sukker sorgfullt som duer; vi venter på rettferdighet, men det finnes ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brøler som bjørner og sørger tungt som duer; vi søker rettferdighet, men den finnes ikke, vi søker frelse, men den er altfor fjern.
Vi brøler alle som bjørner og sukker sorgfullt som duer; vi venter på rettferdighet, men det finnes ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på retten, men den kommer ikke; på frelse, men den er langt borte fra oss.
We all growl like bears and moan like doves. We hope for justice, but it is nowhere, and for salvation, but it is far from us.
Vi brumme allesammen som Bjørnene, og kurre ideligen som Duerne; vi bie efter Retten, (og den er der) ikke, efter Saligheden, og den er langt borte fra os.
We roar all like bears, and mourn sore like doves: we look for judgment, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
Vi brøler alle som bjørner og klager dypt som duer; vi ser etter rettferdighet, men den er ikke her; etter frelse, men den er langt borte fra oss.
We all roar like bears, and mourn deeply like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far from us.
We roar all like bears, and mourn sore like doves: we look for judgment, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
Vi brøler som bjørner, og stønner som duer: vi søker rett, men det er ingen; frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi knurrer alle som bjørner og kurrer sorgfullt som duer; vi venter på rettferdighet, men den er ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brøler alle som bjørner, og sukker sørgelig som duer; vi håper på rettferdighet, men den er ikke der; på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi lager lyder av sorg som bjørner, og triste lyder som duer: vi leter etter vår rett, men den er ikke der; etter frelse, men den er langt fra oss.
We roar all like bears, and moan sore like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
We roare all like Beeres, & mourne stil like doues. We loke for equite, but there is none: for health, but it is farre fro vs.
We roare all like beares, and mourne like dooues: wee looke for equitie, but there is none: for health, but it is farre from vs.
We roare all like beares, and mourne still like doues: we looke for equitie, but there is none: for health, but it is farre from vs.
We roar all like bears, and mourn sore like doves: we look for judgment, but [there is] none; for salvation, [but] it is far off from us.
We roar all like bears, and moan sore like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
We make a noise as bears -- all of us, And as doves we coo sorely; We wait for judgment, and there is none, For salvation -- it hath been far from us.
We roar all like bears, and moan sore like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
We roar all like bears, and moan sore like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
We make noises of grief, like bears, and sad sounds like doves: we are looking for our right, but it is not there; for salvation, but it is far from us.
We roar all like bears, and moan bitterly like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
We all growl like bears, we coo mournfully like doves; we wait for deliverance, but there is none, for salvation, but it is far from us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Derfor er retten langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke; på stråleglans, men vi vandrer i det svarte.
10Vi famler som blinde langs veggen, og vi føler oss frem som de uten øyne. Vi snubler ved høylys dag som om det var skumring; blant de som er kraftige, er vi som døde.
12For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. Våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.
15Vi ser etter fred, men det er ingen godt nytt, etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
17Vi ser enda etter hjelp, det er forgjeves. I vår overvåking har vi ventet på en nasjon som ikke kan frelse.
18Våre skritt har blitt fulgt nøye så vi ikke kan gå på våre gater. Vår ende er nær, våre dager er oppfylt, ja, vår ende er kommet.
19Våre forfølgere var raskere enn ørner på himmelen. De jaget oss på fjellene, de lå i bakhold i ørkenen.
18For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.
6Ingen påkaller ditt navn eller våkner for å holde fast ved deg. For du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smuldre bort i våre misgjerningers hånd.
7Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
19Se, ropet fra mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de irritert meg med sine utskårne bilder, med falske guder?
20Høsten er forbi, sommeren er slutt, og vi er ikke frelst.
17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødsel, vrir og skriker i sine rier, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.
18Vi har vært med barn, vi har vridd oss i smerte, vi har født vind. Vi har ikke brakt frelse til jorden, og jordens innbyggere er ikke falt.
5Vi blir jaget, trøtte, og vi får ingen hvile.
16Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for disse ting er våre øyne blitt svake.
8Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
16De som unnslipper, skal flykte til fjellene og være som dalens duer, alle sammen i jammer, hver og en i sin synd.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en haug med ruiner, et bosted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg gjøre til en ødemark uten innbyggere.
14Som en svale eller trane så kvitret jeg, jeg klynget meg som en due. Mine øyne så svake oppad: Herre, jeg er undertrykt; vær min talsmann.
29Deres brøl er som hos en løve, de brøler som unge løver. De brøler og griper bytte og sleper det bort uten å redde noen.
30Den dagen skal de brøle mot dem som lyden av havet. Hvis noen ser mot jorden, vil de se trangelse og mørke, og selv lyset vil bli mørkt på grunn av tunge skyer.
9Vi ser ikke våre tegn, det er ingen profet mer, og blant oss er ingen som vet hvor lenge dette skal vare.
14Retten er blitt skjøvet til side, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og ærligheten kan ikke komme frem.
15Sannheten er blitt borte, og den som vender om fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.
18Hvordan sukkene fra dyrene høres! Kyrne streifer vill, for de har ingen beitemarker; selv småfedrene må lide.
8For dette vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og sørge som strutsens unger.
13Som det står skrevet i Moses' lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud ved å vende oss bort fra våre misgjerninger og gi akt på din sannhet.
14Herren våket over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
2Herre, vår Gud, vær oss nådig! Vi har ventet på deg. Vær vår styrke hver morgen, ja, vår frelse i trengselstiden.
7Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens hos oss er ansikts skam, slik den er i dag, for mennene av Juda og innbyggerne i Jerusalem og for hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene du har fordrevet dem til på grunn av deres troløshet som de har utøvd mot deg.
7Se, jeg roper om vold, men får ikke svar; jeg skriker etter rettferdighet, men der er ingen rett.
16På grunn av dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye flyter i tårer, for en trøster, en som kan gi hvile til min sjel, er langt fra meg. Mine barn er ødelagt, for fienden har vunnet.
20Du kjenner min hån, min skam og min vanære. Alle mine fiender er foran deg.
4Det er ingen som roper etter rettferdighet, og ingen som fører sak med ærlig sinn. De stoler på tomhet og taler løgn; de unnfanger urett og føder ondskap.
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og betraktet som dumme i deres øyne?
8Slaver hersker over oss, og ingen kan redde oss.
7For vingården til Herren, Allhærs Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede plantning. Han forventet rettferdighet, men se, det kom blodutgytelse, og rettskaffenhet, men se, det kom rop om nød.
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke veket fra din sti.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og betrakt om det finnes noen smerte som min smerte, som har kommet over meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
4Sions veier sørger, ingen kommer til høytidene hennes. Alle hennes porter er øde, prester sukker, jomfruer er bedrøvet, og selv er hun i bitter nød.
6Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin vei, men Herren lot straffen ramme ham som lå på oss alle.
3Vi er blitt farløse, og våre mødre er som enker.
31For jeg har hørt en stemme som av en fødende kvinne, nød som av en som føder sitt første barn; stemmen til Sions datter, som sukker tungt og sprer sine hender. 'Ve meg! Min sjel er trett av mordere.' Sela.
24Vi har hørt ryktet om dem, våre hender faller kraftløse, angst griper oss, smerte som en fødende kvinne.
18Herren er rettferdig, for jeg var i strid med hans ord. Hør, alle nasjoner, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
4Vi er blitt til forakt for våre naboer, til hån og spott for dem som bor rundt oss.