Jesaja 59:10
Vi famler som blinde langs veggen, og vi føler oss frem som de uten øyne. Vi snubler ved høylys dag som om det var skumring; blant de som er kraftige, er vi som døde.
Vi famler som blinde langs veggen, og vi føler oss frem som de uten øyne. Vi snubler ved høylys dag som om det var skumring; blant de som er kraftige, er vi som døde.
Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som om vi ikke hadde øyne; midt på dagen snubler vi som i natten, vi er som døde på øde steder.
Vi famler som blinde langs muren, vi famler som uten øyne. Midt på dagen snubler vi som i skumringen; blant de friske er vi som døde.
Vi famler langs muren som blinde, vi famler som om vi ikke hadde øyne. Vi snubler ved høylys dag som i skumringen; blant de friske er vi som døde.
Vi famler som blinde langs veggen; uten syn famler vi; vi snubler midt på lyse dagen som om det var skumring; blant de sterke er vi som døde.
Vi famler som blinde etter veggen, som de uten øyne famler vi; vi snubler ved høylys dag som om det var natt; i ødslige steder er vi som døde.
Vi famler etter muren som blinde folk, og famler som om vi ikke hadde øyne: vi snubler ved middagstid som i natten; vi er i øde steder som døde mennesker.
Vi famler som blinde etter en vegg, ja, som uten øyne; vi snubler ved middagstid som i skumring, vi er som døde i dystre steder.
Vi famler etter veggen som blinde, vi famler som de uten øyne. Vi snubler midt på dagen som i tussmørke, blant de sterke er vi som døde.
Vi famler etter veggen som blinde, og famler som om vi ikke hadde øyne; vi snubler ved midt på dagen som i skumring; blant de sterke er vi som døde.
Som blinde famler vi etter muren, og vi famler slik at det synes vi mangler øyne; vi snubler midt på dagen som om det var natt, og vi oppholder oss i øde områder som døde mennesker.
Vi famler etter veggen som blinde, og famler som om vi ikke hadde øyne; vi snubler ved midt på dagen som i skumring; blant de sterke er vi som døde.
Vi famler som blinde langs veggen, som om vi ikke hadde øyne. Vi snubler midt på dagen som om det var natt, blant de sterke er vi som døde.
We grope along the wall like the blind; we grope as if we had no eyes. At midday, we stumble as if it were twilight; among the strong, we are like the dead.
Vi føle os for som de Blinde efter en Væg, ja, vi føle os for som de, der have ingen Øine; vi støde os om Middagen som i Tusmørket, vi ere i stinkende Steder som de Døde.
We grope for the wall like the blind, and we grope as if we had no eyes: we stumble at noonday as in the night; we are in desolate places as dead men.
Vi famler langs veggen som blinde, famler som om vi ikke hadde øyne: vi snubler midt på dagen som i nattemørket; vi er som døde blant levende.
We grope for the wall like the blind, and we grope as if we had no eyes: we stumble at noon as in the night; we are in desolate places like dead men.
We grope for the wall like the blind, and we grope as if we had no eyes: we stumble at noonday as in the night; we are in desolate places as dead men.
Vi famler langs veggen som blinde; ja, vi famler som de uten øyne: vi snubler ved høylys dag som i skumring; blant de sterke er vi som døde.
Vi famler som blinde langs veggen, ja, som uten øyne famler vi; vi snubler ved høylys dag som om det var skumring, blant friske er vi som døde.
Vi famler som blinde langs veggen, ja, vi famler som om vi ikke hadde øyne; vi snubler midt på dagen som ved skumring, blant de sterke er vi som døde.
Vi går langs vår vei som blinde menn som famler etter veggen, som de uten øyne: vi snubler ved høylys dag som om det var kveld; vårt sted er i mørket som døde menn.
We grope like ye blynde vpon ye wall, we grope euen as one yt hath none eyes. We stomble at ye noone daye, as though it were toward night: in ye fallinge places, like men yt are half deed.
Wee grope for the wall like the blinde, and we grope as one without eyes: we stumble at the noone day as in the twilight: we are in solitarie places, as dead men.
We grope lyke the blinde vpon the wall, we grope euen as one that hath none eyes, we stumble at the noone day as though it were towarde night, in the falling places, lyke men that are halfe dead.
We grope for the wall like the blind, and we grope as if [we had] no eyes: we stumble at noonday as in the night; [we are] in desolate places as dead [men].
We grope for the wall like the blind; yes, we grope as those who have no eyes: we stumble at noonday as in the twilight; among those who are lusty we are as dead men.
We feel like the blind `for' the wall, Yea, as without eyes we feel, We have stumbled at noon as at twilight, In desolate places as the dead.
We grope for the wall like the blind; yea, we grope as they that have no eyes: we stumble at noonday as in the twilight; among them that are lusty we are as dead men.
We grope for the wall like the blind; yea, we grope as they that have no eyes: we stumble at noonday as in the twilight; among them that are lusty we are as dead men.
We go on our way, like blind men feeling for the wall, even like those who have no eyes: we are running against things in daylight as if it was evening; our place is in the dark like dead men.
We grope for the wall like the blind; yes, we grope as those who have no eyes: we stumble at noonday as in the twilight; among those who are lusty we are as dead men.
We grope along the wall like the blind, we grope like those who cannot see; we stumble at noontime as if it were evening. Though others are strong, we are like dead men.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor. De har gjort sine stier krokete; den som vandrer på dem, kjenner ikke fred.
9Derfor er retten langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke; på stråleglans, men vi vandrer i det svarte.
11Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på rett, men det kommer ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. Våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
14Om dagen møter de mørke, og i middagssolen famler de som om det var natt.
25De famler i mørket uten lys; han lar dem gå vill som berusede.
16Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for disse ting er våre øyne blitt svake.
29Du skal famle omkring midt på dagen som den blinde famler i mørket, og du skal ikke lykkes på dine veier; du skal bare være undertrykt og ranet alle dager, og ingen skal redde deg.
17Vi ser enda etter hjelp, det er forgjeves. I vår overvåking har vi ventet på en nasjon som ikke kan frelse.
18Våre skritt har blitt fulgt nøye så vi ikke kan gå på våre gater. Vår ende er nær, våre dager er oppfylt, ja, vår ende er kommet.
19Våre forfølgere var raskere enn ørner på himmelen. De jaget oss på fjellene, de lå i bakhold i ørkenen.
19De ugudeliges vei er som mørket; de vet ikke hva som gjør dem til å snuble.
22landet av dyp mørke som skygge av død, uten orden, hvor lyset er som mørke.
18Den dagen skal de døve høre ordene fra boken, og ute av mørket og dysterheten skal de blindes øyne se.
16I mørket bryter de inn i hus, om dagen skjuler de seg, og de kjenner ikke lyset.
17Morgenens skygger er for dem lik dødens skygge; for de er kjent med frykten ved mørket.
6Ingen påkaller ditt navn eller våkner for å holde fast ved deg. For du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smuldre bort i våre misgjerningers hånd.
7Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.
19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.
9For vi er fra i går og vet ingenting, våre dager på jorden er som en skygge.
19Lær oss hva vi skal si til ham; vi er for tåkete til å føre vår sak på rett måte.
27De vaklet og stavret som en drukken mann, og all deres visdom forsvant.
16Jeg vil føre de blinde på en vei de ikke kjenner, og stier de ikke vet om skal jeg la dem gå på. Jeg skal gjøre mørke til lys foran dem og bakker til slette steder. Disse ting vil jeg gjøre, og jeg vil ikke forlate dem.
15Vi ser etter fred, men det er ingen godt nytt, etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
9Vi ser ikke våre tegn, det er ingen profet mer, og blant oss er ingen som vet hvor lenge dette skal vare.
8Han har tettet min vei, så jeg ikke kan gå forbi, og lagt mørke over mine stier.
16Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på skumringsfjellene. Når dere håper på lys, skal han gjøre det til dyp mørke og forvandle det til svarteskygger.
3Vi er blitt farløse, og våre mødre er som enker.
6I mørke har han latt meg bo som de som er døde for alltid.
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke veket fra din sti.
7Mitt øye er svak av sorg, og alle mine lemmer er som skygger.
22og de vil se nedover på jorden, og se: nød, mørke, angst og tette skyer fra nød. De vil bli drevet ut i mørke.
5Vi blir jaget, trøtte, og vi får ingen hvile.
9Med fare for våre liv skaffer vi oss brød på grunn av sverdet i ørkenen.
15Ve dem som dypper dypt for å skjule sin plan for Herren, deres gjerninger er i mørke, og de sier: 'Hvem ser oss? Hvem vet om oss?'
10Herre, all min lengsel ligger foran deg, mine sukk er ikke skjult for deg.
3For fienden forfølger min sjel, han knuser mitt liv til jorden. Han lar meg sitte i mørket som de døde fra gammelt av.
10De som satt i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jern.
20Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys, dypt mørke uten klarhet?
20Høsten er forbi, sommeren er slutt, og vi er ikke frelst.
23Han streifer omkring etter brød, og spør: 'Hvor er det?' Han vet at dagen med mørke er nær ved hans hånd.
5For det er en dag med forvirring, undergang og fortvilelse fra Herren, hærskarenes Gud, i Dalens syn. Murer rives ned, og ropet stiger mot fjellet.
5De vet ingenting og forstår ingenting; de vandrer omkring i mørket. Alle jordens grunnvoller vakler.
18Hør, dere døve, og se, dere blinde, slik at dere kan se!
14Retten er blitt skjøvet til side, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og ærligheten kan ikke komme frem.
2Han har ført meg og latt meg vandre i mørke, ikke i lys.
14Når kvelden kommer, se, det er uro; før morgenen kommer, er de borte. Dette er de som plyndrer oss' del, og de som røver fra oss' lodd.