Sakarja 7:3
De spurte prestene i Herrens hærskarenes hus og profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?
De spurte prestene i Herrens hærskarenes hus og profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?
Og for å tale til prestene som var i huset til Herren, hærskarenes Gud, og til profetene og si: Skal jeg gråte i den femte måneden og avholde meg, slik jeg har gjort i så mange år?
De sa til prestene ved Herrens hus, Herren over hærskarene, og til profetene: «Skal jeg sørge i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?»
De sa til prestene i huset til Herren over hærskarene og til profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?
De skulle kontakte prestene i Hærskarenes Herres hus og profetene: 'Skal jeg fortsatt sørge og faste i den femte måneden, som jeg har gjort i alle disse årene?'
og for å tale til prestene i Herren, hærskarenes Guds hus, og til profetene, og si: Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra det, slik som jeg har gjort i mange år?
og for å tale til prestene som var i Herrens hus, og til profetene, og sa: Skal jeg gråte i den femte måneden og avstå fra å spise, slik jeg har gjort i disse årene?
De skulle si til prestene i Herrens, hærskarenes Gud, hus, og til profetene: Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og avstå fra mat, slik jeg har gjort i så mange år?
De skulle spørre prestene i Herrens hærskare og profetene: "Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra å spise, slik jeg har gjort i mange år?"
og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
og for å tale til prestene i Herrens hærhus og til profetene, og sa: Skal jeg sørge i den femte måneden og trekke meg tilbake slik jeg har gjort i så mange år?
og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
og de spurte prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds hus, og profetene: 'Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden, slik jeg har gjort i så mange år?'
They asked the priests of the house of the LORD of Hosts and the prophets, 'Should I weep in the fifth month and abstain, as I have done for so many years?'
at de skulde sige til Præsterne, som vare hos den Herre Zebaoths Huus, og til Propheterne, sigende: Mon jeg skal græde i den femte Maaned, saa jeg skal fraskille mig, som jeg haver gjort nu saa mange Aar?
And to speak unto the priests which were in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
og for å spørre prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus, og profetene, og si: Skal jeg fortsette å sørge i den femte måneden som jeg har gjort i så mange år?
And to speak to the priests who were in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these many years?
And to speak unto the priests which were in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
og for å tale til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, og si: "Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?"
og spurte prestene som var i Herrens hærskars hus og profetene: 'Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?'
og for å tale til prestene i Herrens hærskarehus og til profetene og spørre: Skal jeg gråte i den femte måneden og avstå som jeg har gjort i så mange år?
og si til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og holde meg atskilt som jeg har gjort i mange år?
and that they shulde saye vnto the prestes, which were in the house of the LORDE of hoostes, and to the prophetes: Shulde I wepe in the fyfte moneth, and absteyne, as I haue done now certayne yeares?
And to speake vnto the Priests, which were in the House of the Lorde of hostes, and to the Prophets, saying, Should I weepe in the fift moneth, and separate my selfe as I haue done these so many yeeres?
And that they shoulde speake vnto the priestes which were in the house of the Lorde of hoastes, and to the prophetes, saying: should I wepe in the fifth moneth, & abstayne as I haue done nowe certaine yeres?
[And] to speak unto the priests which [were] in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
and to speak to the priests of the house of Yahweh of Hosts, and to the prophets, saying, "Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?"
speaking unto the priests who `are' at the house of Jehovah of Hosts, and unto the prophets, saying, `Do I weep in the fifth month -- being separated -- as I have done these so many years?'
`and' to speak unto the priests of the house of Jehovah of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
[ and] to speak unto the priests of the house of Jehovah of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
And to say to the priests of the house of the Lord of armies and to the prophets, Am I to go on weeping in the fifth month, separating myself as I have done in past years?
and to speak to the priests of the house of Yahweh of Armies, and to the prophets, saying, "Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?"
by asking both the priests of the temple of the LORD of Heaven’s Armies and the prophets,“Should we weep in the fifth month, fasting as we have done over the years?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Så kom Herrens ord til meg, og han sa:
5Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og syvende måneden gjennom disse sytti årene, var det for meg dere fastet?
1I det fjerde året til kong Dareios kom Herrens ord til Sakarja, på den fjerde dagen i den niende måneden, som er Kislev.
2Da sendte Betel Sareser og Regem-Melek og hans menn for å be om Herrens nåde.
3Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Forbedre deres veier og gjerninger, så vil jeg bo hos dere på dette sted.
3De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
3Dette skjedde også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge over Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
18Og Herrens, hærskarenes Guds, ord kom til meg og sa:
19Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fastene i den fjerde, femte, sjuende og tiende måned skal bli til glede og festlige tider for Judas hus. Elsk derfor sannhet og fred.
17La dem komme raskt og sørge over oss, så våre øyne kan strømme over av tårer og våre øyelokk flyte med vann.
18For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
1Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som en mann til Jerusalem.
1I det syvende året, på den tiende dagen i den femte måneden, kom noen av Israels eldste for å søke råd fra Herren, og de satt foran meg.
9Herrens ord kom til meg og sa:
16Til prestene og hele dette folket talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene til deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, karene fra Herrens hus skal snart føres tilbake fra Babylon. De profeterer løgn for dere.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
1Det skjedde i det året, i begynnelsen av kong Sidkias styre over Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at profeten Hanania, sønn av Azzur fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus i nærvær av prestene og hele folket, og sa:
5Så sier nå Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til deres veier!
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til deres veier!
13Kle dere med sekkeklær og klag, dere prester; rop høyt, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkeklær, dere som tjener min Gud, for kornofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.
18Men hvis de er profeter, og hvis Herrens ord er med dem, la dem da nå gå i forbønn til Herren, hærskarenes Gud, så de karene som er igjen i Herrens hus og i kongens palass og i Jerusalem ikke skal bli ført til Babylon.
6Esra trakk seg så tilbake fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til de som var bortført.
7Det ble sendt ut et bud i Juda og Jerusalem til alle de som var bortført, om å samles i Jerusalem.
6Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, rakk de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, tenkte å gjøre med oss etter våre veier og etter våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
7På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, det er måneden Sjebat, i det andre året til Dareios, kom Herrens ord til Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, profeten, og sa:
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
8De kom til Jerusalem i den femte måneden, i kongens syvende regjeringsår.
3Kongen Zedekia sendte Jehukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia og sa: 'Be for oss til Herren vår Gud.'
3Si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend tilbake til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Og Nehemja, som var guvernøren, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
29Presten Sefanja leste dette brevet høyt for profeten Jeremia.
7Er dette ikke de ordene som Herren forkynte ved de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og i fred, med sine byer rundt og Negev og lavlandet var bebodd?
8Herrens ord kom til Sakarja, og han sa:
7For en prests lepper skal bevare kunnskap, og loven skal folk søke fra hans munn, for han er Herrens sendebud, hærskarenes Gud.
8I det andre året etter deres ankomst til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, Sjealtiels sønn, og Jeshua, Jozadaks sønn, sammen med resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle de som var kommet tilbake fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene, fra tjue år og oppover, til å lede arbeidet med Herrens hus.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg gransket folket og prestene, men fant ingen levitter der.
5Da svarte profeten Jeremia profeten Hanania i nærvær av prestene og hele folket som stod i Herrens hus,
13Og det skjedde, som han kalte og de ikke hørte, slik skal de rope, og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
1For se, i de dager og på den tiden vil jeg gjenopprette Judas og Jerusalems fangenskap.
9I det femte året av Jojakims regjering, sønn av Josias, konge av Juda, i den niende måneden, ble det utlyst en faste for Herren for alt folket i Jerusalem, og for alt folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
13Dette er også det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger akter offergaven eller tar imot noe med glede fra deres hender.
12Men mange av prestene, levittene og overhodene for familiene, de eldre som hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så at grunnvollene til dette huset var lagt. Mange ropte høyt av glede.
9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden og den tyvende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av saken og på grunn av regnet.
11Så sier Herren, Allhærs Gud: Spør prestene angående loven og si:
5Han sa til dem: 'Hør på meg, levitter! Nå må dere hellige dere selv og hellige Herrens hus, deres fedres Gud, og fjern urenheten fra Helligdommen.'
9Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønner for ham:'
6Herren sa til meg: Proklamer alle disse ordene i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte på den dagen til gråt og sorg, til barbering av hoder og til å bære sekkeklede.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være sørgesang, og på alle gatene skal de si: 'Ve, ve!' De kaller bonden til klage, og de sørger over dem som kan sørgesang.