Esra 3:12
Men mange av prestene, levittene og overhodene for familiene, de eldre som hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så at grunnvollene til dette huset var lagt. Mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene og overhodene for familiene, de eldre som hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så at grunnvollene til dette huset var lagt. Mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for deres øyne, mens mange andre ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for øynene deres, mens mange andre ropte av glede og løftet røsten.
Mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da dette huset ble grunnlagt for øynene deres, mens mange andre løftet røsten i jubel og glede.
Mange av prestene, levittene og familiens overhoder, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange også ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og de eldste av fedrene, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnvollen til dette huset bli lagt foran deres øyne; mange ropte også høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene og eldre menn, som hadde sett det første huset, da fundamentet for dette huset ble lagt foran dem, gråt høyt, og mange ropte høyt av glede.
Mange av prestene, levittene og de eldste, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så det huset stå der nå, mens mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene, familieoverhodene og de eldre, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnvollen til dette huset bli lagt, mens mange også ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne. Og mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene og de eldste, som hadde sett det første tempelet, gråt med høy røst da de så grunnmuren til dette huset legges for øynene deres, og mange ropte høyt av fryd.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne. Og mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene og lederne for familiene, de eldste som hadde sett det første huset, gråt høylytt da de så dette huset, mens mange hevet sine stemmer i jubel og glede.
But many of the priests, Levites, and family heads—the elderly who had seen the first temple—were weeping loudly when they saw the foundation of this temple being laid, while many others shouted for joy.
Men Mange af Præsterne og Leviterne og de øverste Fædre, de Gamle, som havde seet det første Huus, da det stod paa sin Grundvold, der dette Huus nu stod dem for Øinene, græd med høi Røst; men Mange opløftede Røsten med Frydeskrig (og) med Glæde;
But many of the priests and Levites and chief of the fathers, who were ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
Men mange av prestene og levittene og overhodene blant fedrene, som var gamle menn, som hadde sett det første huset, da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, gråt med høy røst; og mange ropte høyt av glede.
But many of the priests and Levites and heads of the fathers' houses, who were ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy,
But many of the priests and Levites and chief of the fathers, who were ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
Men mange av prestene og levittene og overhodene for fedrenes hus, de gamle mennene som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnmuren til dette huset ble lagt for deres øyne; og mange ropte av glede:
Mange av prestene og levittene, og fedrenes ledere, de gamle mennene som hadde sett det første huset - da dette huset ble grunnlagt foran deres øyne - gråt med høy røst, og mange ropte av glede, og løftet opp stemmen;
Men mange av prestene og levittene og overhodene for familiene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnmuren til dette huset bli lagt. Mange ropte høyt av glede.
Neuertheles many of the olde prestes and Leuites and awncient fathers, which had sene the house afore in his foundacion, and this was now before their eyes, wepte loude. But many shouted with ioye,
Many also of the Priests & the Leuites and the chiefe of the fathers, ancient men which had seene the first house, (when the foundation of this house was layed before their eyes) wept with a loud voyce, and many shouted aloud for ioy,
Many also of the priestes & Leuites and chiefe fathers, and auncient men which had seene the first house, when the foundation was layde before their eyes, wept with a loude voyce, and many showted aloude with ioy:
But many of the priests and Levites and chief of the fathers, [who were] ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
But many of the priests and Levites and heads of fathers' [houses], the old men who had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
And many of the priests, and the Levites, and the heads of the fathers, the aged men who had seen the first house -- in this house being founded before their eyes -- are weeping with a loud voice, and many with a shout, in joy, lifting up the voice;
But many of the priests and Levites and heads of fathers' `houses', the old men that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
But many of the priests and Levites and heads of fathers' [houses], the old men that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
But a number of the priests and Levites and the heads of families, old men who had seen the first house, when the base of this house was put down before their eyes, were overcome with weeping; and a number were crying out with joy:
But many of the priests and Levites and heads of fathers' [houses], the old men who had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
Many of the priests, the Levites, and the leaders– older people who had seen with their own eyes the former temple while it was still established– were weeping loudly, and many others raised their voice in a joyous shout.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Ingen kunne skille lyden av gledesskrikene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med høy røst, og lyden hørtes langt borte.
6Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennofre til Herren, selv om Herrens tempel ennå ikke var lagt grunnstein til.
7De ga penger til steinhoggerne og tømmermennene, og mat, drikke og olje til sidonierne og tyrerne for å bringe sedertre fra Libanon til havnen i Jaffa, etter tillatelse fra Kyros, kongen av Persia.
8I det andre året etter deres ankomst til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, Sjealtiels sønn, og Jeshua, Jozadaks sønn, sammen med resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle de som var kommet tilbake fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene, fra tjue år og oppover, til å lede arbeidet med Herrens hus.
9Jeshua med sine sønner og brødre, Kadmiel og hans sønner, som var Juda etterkommere, sto sammen for å lede arbeiderne på Guds hus, sammen med Henadads sønner og deres brødre, levittene.
10Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, stilte de prestene, kledd i sine klær, med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbaler, for å prise Herren etter anvisningene fra David, Israels konge.
11De sang vekselvis med lovprisning og takksigelser til Herren, fordi han er god og hans miskunnhet varer til evig tid over Israel. Hele folket ropte høyt med jubelpris til Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
5Da reiste lederne for Juda og Benjamin, prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde vekket, seg for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
6Alle rundt dem styrket hendene deres med sølvkar, gull, eiendeler, husdyr og kostbare ting, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.
16Israelittene, prestene, levittene og de andre som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, feiret innvielsen av dette Guds hus med glede.
3Hvem blant dere er igjen som så dette huset i sin tidligere herlighet? Og hva ser dere nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
2Da reiste Serubabel, sønn av Sealtiel, og Josva, sønn av Josadak, seg og begynte å bygge Guds hus i Jerusalem. Og med dem var Guds profeter, som hjalp dem.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen på den andre siden av elven, og Setar-Bosnai, og deres følgesvenner til dem og spurte dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
4Vi spurte dem også hva navnene på de mennene som bygde denne bygningen var.
11Og dette var deres svar til oss: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og vi gjenoppbygger huset som ble bygd mange år før dette, som en stor konge i Israel bygde og fullførte.
12Men fordi våre fedre gjorde himmelens Gud vred, overgav han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket i eksil til Babylon.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus, som blir bygd av store steiner, og tre blir lagt i veggene. Arbeidet utføres flittig og går fremover under deres ledelse.
9Så spurte vi disse eldste, og vi sa til dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
26Disse var i dagene til Jojakim, sønn av Josva, sønn av Josadak, og i dagene til Nehemja, stattholderen, og Esra, presten og skriveren.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur søkte de levittene fra alle sine steder for å bringe dem til Jerusalem for å holde innvielseshøytid med glede, og med lovprisninger og sang, cymbaler, lyrer og harper.
11Så snart de så at det var mye penger i kisten, kom kongens skriver og øverstepresten og tømte kisten og talte pengene som ble funnet i Herrens hus.
12De ga de opptalte pengene til arbeiderne som hadde tilsyn med Herrens hus. Disse brukte dem til tømmermennene og bygningsmennene som arbeidet i Herrens hus.
3De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
1Da sto Eljasjib, den store presten, opp med sine brødre, prestene, og begynte å bygge saueporten. De helliget den og satte inn dørene, og de helliget den helt til Mear-tårnet og Hananeels tårn.
3I det første året av kong Kyros’ regjeringstid utstedte kong Kyros en befaling om at Guds tempel i Jerusalem skulle gjenreises, stedet der ofre blir brakt, og dens grunnvoller skulle legges igjen. Høyden skulle være seksti alen, og bredden skulle være seksti alen.
4Den skulle ha tre lag med store steinblokker og ett lag med ny trevirke. Utgiftene skulle dekkes fra kongens skattkammer.
42Maaseja, Sjemaja, Eleasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Så lot sangerne høre med Jezrakja som leder.
43Den dagen ofret de store ofre og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og folkets glede i Jerusalem ble hørt langt borte.
1Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som en mann til Jerusalem.
2Jeshua, Jozadaks sønn, reiste seg da sammen med sine brødre prestene og Serubabel, Sjealtiels sønn, og han brødre. De bygde Israels Guds alter for å ofre brennoffer på det, som det er skrevet i Mose, Guds manns lov.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har gitt kongen et hjerte til å ære Herrens hus i Jerusalem.
16Så kom denne Sjesjbassar og la grunnvollen til Guds hus i Jerusalem. Og fra den tiden til nå har det vært under bygging, men det er ennå ikke ferdig.
1Da hørte fiendene av Juda og Benjamin at de som hadde vendt tilbake fra eksilet, bygget et tempel for Herren, Israels Gud.
2De nærmet seg Serubabel og lederne av familiene og sa til dem: 'La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud på samme måte som dere, og vi har ofret til ham fra Esarhaddons dager, kongen av Assyria, som brakte oss hit.'
3Men Serubabel, Jesjua og de andre lederne av Israels familier sa til dem: 'Det er ikke deres sak å bygge et hus for vår Gud sammen med oss. Vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, som kong Kyros av Persia har befalt oss.'
68Noen av overhodene for deres fedrehus ga frivillige gaver til Guds hus for å gjenreise det på dets sted.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: La hendene deres bli sterke, dere som hører disse ordene i disse dager, fra profetenes munn, på den dagen da grunnvollen for Herrens, hærskarenes Gud, tempel ble lagt, for at det skulle bygges.
4Så stod Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani på levittenes opphøyning og ropte høyt til Herren sin Gud.
13De som arbeidet, var flittige, og reparasjonen ved deres hånd var vellykket. De gjenopprettet Guds hus til dets opprinnelige tilstand og styrket det.
7La arbeidet med dette Guds hus være i fred. Stattholderen av jødene og de eldste jødene må få bygge dette Guds hus på sitt sted.
8Videre utsteder jeg en befaling om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldste i gjenoppbyggingen av dette Guds hus. Utgiftene til disse mennene skal skadefritt dekkes fullt ut fra kongens skatter som kommer fra skatteinntektene fra regionen bortenfor elven, slik at arbeidet ikke stopper opp.
9Og Nehemja, som var guvernøren, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
14Og de eldste jødene bygget og hadde fremgang gjennom profetiene til Haggai profeten og Sakarja, sønn av Iddo. De fullførte og bygde efter Israels Guds befaling og ved befalingene fra Kyros, Dareios og Artaxerxes, kongen av Persia.
27Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres bønn ble hørt, og deres bønner nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
6Til håndverkerne, bygningsarbeiderne og murerne, og til å kjøpe treverk og tilhogde steiner for å reparere huset.
40Så stod begge takkekorene i Guds hus, og jeg sammen med halvparten av lederne.
3De spurte prestene i Herrens hærskarenes hus og profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?