Folket samles; alteret gjenreises og offertjenesten gjenopptas
Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da sto Jesjua, Josadaks sønn, og hans brødre prestene, og Serubabel, Sjealtiels sønn, og hans brødre; de bygde alteret for Israels Gud for å ofre brennoffer på det, slik det står skrevet i Moses’ lov, Guds mann.
De satte alteret på dets grunnvoller, for de var grepet av frykt for folkene i landet. De ofret brennoffer på det til Herren, brennoffer morgen og kveld.
De holdt Løvhyttefesten slik det er skrevet, og daglig brennoffer i det antall som var fastsatt, dag for dag, etter forskriften for hver dag.
Deretter bar de fram det daglige brennofferet, samt offer ved nymånedene og ved alle Herrens hellige høytider, og dessuten enhver som frivillig bar fram en gave til Herren.
Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram brennoffer til Herren. Men Herrens tempel var ennå ikke grunnlagt.
Ressurser skaffes og tempelarbeidet organiseres med levittisk ledelse
De ga penger til steinhoggerne og håndverkerne, og mat, drikke og olje til sidonerne og tyrerne, for at de skulle bringe sedertømmer fra Libanon til havnen i Jaffa, etter tillatelsen som Kyros, kongen av Persia, hadde gitt dem.
I det andre året etter at de kom til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, Sjealtiels sønn, og Jesjua, Josadaks sønn, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet tilbake fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene fra tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
Jesjua sto der sammen med sønnene og brødrene sine, og Kadmiel og hans sønner, av Judas sønner, som én for å føre tilsyn med dem som gjorde arbeidet i Guds hus, også Henadads sønner, deres sønner og deres brødre, levittene.
Grunnvollen legges med prestetjeneste, musikk og lovsang
Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, stilte de prestene opp, kledd, med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbaler, for å prise Herren etter forskriften fra David, Israels konge.
De sang vekselvis med lovprisning og takksigelse til Herren: For han er god, for hans miskunn varer evig over Israel. Og hele folket jublet med høy jubel da de priste Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
Blandet reaksjon: gamle gråter, andre jubler, ropet høres langt
Mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da dette huset ble grunnlagt for øynene deres, mens mange andre løftet røsten i jubel og glede.
Folket kunne ikke skille lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt, for folket jublet med så stor jubel at lyden ble hørt langt borte.