Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene sine, samlet hele folket seg som én mann i Jerusalem.

Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.

Da sto Jesjua, Josadaks sønn, og hans brødre prestene, og Serubabel, Sjealtiels sønn, og hans brødre, og de bygde alteret for Israels Gud for å bære fram brennoffer på det, slik det står skrevet i Moses’ lov, Guds mann.

Da sto Jesjua, Josadaks sønn, og hans brødre prestene, og Serubabel, Sjealtiels sønn, og hans brødre; de bygde alteret for Israels Gud for å ofre brennoffer på det, slik det står skrevet i Moses’ lov, Guds mann.

De satte alteret på dets grunnvoll, for de var redde for folkene i landene. De bar fram brennoffer til Herren på det, brennoffer både morgen og kveld.

De satte alteret på dets grunnvoller, for de var grepet av frykt for folkene i landet. De ofret brennoffer på det til Herren, brennoffer morgen og kveld.

De holdt Løvhyttefesten som foreskrevet og bar dag for dag fram det fastsatte antallet brennoffer, etter ordningen for hver dag.

De holdt Løvhyttefesten slik det er skrevet, og daglig brennoffer i det antall som var fastsatt, dag for dag, etter forskriften for hver dag.

Deretter kom det daglige brennofferet, ofrene for nymånedagene og for alle Herrens hellige høytider, og dessuten for alle som frivillig bar fram en gave til Herren.

Deretter bar de fram det daglige brennofferet, samt offer ved nymånedene og ved alle Herrens hellige høytider, og dessuten enhver som frivillig bar fram en gave til Herren.

Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram brennoffer til Herren. Men grunnvollen til Herrens tempel var ennå ikke lagt.

Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram brennoffer til Herren. Men Herrens tempel var ennå ikke grunnlagt.

De ga penger til steinhoggerne og håndverkerne, og mat, drikke og olje til sidonierne og tyrierne for at de skulle føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Jaffa, etter den tillatelsen Kyros, kongen av Persia, hadde gitt dem.

De ga penger til steinhoggerne og håndverkerne, og mat, drikke og olje til sidonerne og tyrerne, for at de skulle bringe sedertømmer fra Libanon til havnen i Jaffa, etter tillatelsen som Kyros, kongen av Persia, hadde gitt dem.

I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, Sjealtiels sønn, og Jesjua, Josadaks sønn, sammen med resten av sine brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet tilbake fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene fra tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.

I det andre året etter at de kom til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, Sjealtiels sønn, og Jesjua, Josadaks sønn, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet tilbake fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene fra tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.

Jesjua sto sammen med sine sønner og sine brødre, Kadmiel og hans sønner, av Judas slekt, som én, for å lede dem som gjorde arbeidet på Guds hus; dessuten levittene, Henadads sønner, med deres sønner og brødre.

Jesjua sto der sammen med sønnene og brødrene sine, og Kadmiel og hans sønner, av Judas sønner, som én for å føre tilsyn med dem som gjorde arbeidet i Guds hus, også Henadads sønner, deres sønner og deres brødre, levittene.

Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, stilte de prestene, kledd i embetsdrakt, opp med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbaler, for å prise Herren slik David, Israels konge, hadde fastsatt.

Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, stilte de prestene opp, kledd, med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbaler, for å prise Herren etter forskriften fra David, Israels konge.

De sang vekselvis med lov og takk til Herren: "For han er god, hans miskunn varer evig over Israel." Hele folket jublet med et stort jubelrop da de lovet Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.

De sang vekselvis med lovprisning og takksigelse til Herren: For han er god, for hans miskunn varer evig over Israel. Og hele folket jublet med høy jubel da de priste Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.

Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for øynene deres, mens mange andre ropte av glede og løftet røsten.

Mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da dette huset ble grunnlagt for øynene deres, mens mange andre løftet røsten i jubel og glede.

Folket klarte ikke å skille lyden av gledesjubel fra lyden av folkets gråt, for folket jublet med et veldig jubelrop, og lyden ble hørt langt borte.

Folket kunne ikke skille lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt, for folket jublet med så stor jubel at lyden ble hørt langt borte.