Jesaja 64:11

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 25:9 : 9 Han satte ild på Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem. Han satte også ild på alle de store husene.
  • Sal 74:5-7 : 5 Det så ut som når en løfter øksen i tette skogen, for å hugge ned trær. 6 Nå slår de ned alle utskjæringene der med øks og hammer. 7 De satte fyr på din helligdom, vanhelliget bolig ditt navns bolig til jord.
  • Klag 1:7 : 7 Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.
  • Klag 1:10-11 : 10 Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling. 11 Hennes folk sukker etter brød, de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å få sjelen til å leve. Se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.
  • 2 Krøn 36:19 : 19 De brente Guds hus, rev ned murene i Jerusalem, og brente alle palasser med ild og ødela alle kostbare gjenstander.
  • Klag 2:7 : 7 Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
  • Esek 7:20-21 : 20 De gjorde deres smykker til stolthet, og lagde avskyelige bilder og ekle ting med det. Derfor vil jeg gjøre det til en uren ting for dem. 21 Jeg vil gi det i hendene på fremmede til plyndring og til de ugudelige på jorden til bytte, og de skal vanhellige det.
  • Esek 24:21 : 21 Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil skinne vanhellige min helligdom, deres styrkes stolthet, deres øynes lyst og deres sjels lengsel, og deres sønner og døtre som dere har forlatt, skal falle for sverdet.
  • Esek 24:25 : 25 Og du, menneskesønn, skal det ikke på den dagen jeg tar bort deres styrke, deres herlige glede, deres øynes lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre,
  • Jer 52:13 : 13 Han brant ned Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem – alle de store husene satte han i brann.
  • 1 Kong 8:14 : 14 Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod.
  • 1 Kong 8:56 : 56 Han sa: «Velsignet være Herren som har gitt hvile til sitt folk Israel, slik han lovet. Ikke ett ord har sviktet av alle de gode ordene han talte ved sin tjener Moses.
  • 2 Krøn 6:4 : 4 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:
  • 2 Krøn 7:3 : 3 Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
  • 2 Krøn 7:6 : 6 Prestene sto på sin post, og levittene hadde de musikkinstrumentene som David, kongen, hadde laget for å prise Herren, fordi hans miskunn varer til evig tid. David lovsang med dem, og prestene blåste i trompetene mens hele Israel sto.
  • 2 Krøn 29:25-30 : 25 Han satte også levittene i Herrens hus med cymbaler, harper og luter etter Davids, konges seer Gads og profeten Natans befaling, som var gitt av Herren gjennom hans profeter. 26 Levittene sto også med Davids instrumenter og prestene med trompeter. 27 Hiskia befalte at brennofferet skulle ofres på alteret. På samme tid som ofringen begynte, startet sangen til Herren, ledsaget av trompetene og instrumentene til kong David av Israel. 28 Hele menigheten tilba, sangene ble sunget, og trompetene blåst, alt til brennofferet var fullført. 29 Da offeret var fullført, knelte kongen og alle som var til stede hos ham, og de tilbad. 30 Kong Hiskia og lederne befalte levittene å prise Herren med ordene fra David og seeren Asaf. De priste med glede, bøyde seg og tilbad.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er blitt brent med ild, og alle våre kostbare steder er blitt til ruin.

  • 19De brente Guds hus, rev ned murene i Jerusalem, og brente alle palasser med ild og ødela alle kostbare gjenstander.

  • 77%

    6Nå slår de ned alle utskjæringene der med øks og hammer.

    7De satte fyr på din helligdom, vanhelliget bolig ditt navns bolig til jord.

    8I sitt hjerte sa de: La oss utslette dem helt! De brente alle Guds møtesteder i landet.

  • 76%

    5Herren var som en fiende; han har oppslukt Israel, alle dens palasser har han ødelagt, festningene har han tilintetgjort. Han har brakt mye sorg og klage til Juda datter. Sela.

    6Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.

    7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.

    8Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.

  • 7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.

  • 13Han brant ned Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem – alle de store husene satte han i brann.

  • 11Herren har fullbyrdet sin vrede, Han har utøst sin brennende harme. Han har satt ild på Sion, som fortærer dens grunnvoller.

  • 51Vi er blitt skamfulle fordi vi har hørt hån, vanære har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i helligdommene i Herrens hus.

  • 19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.

  • 14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser. Juda har murt mange befestede byer. Jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans festninger.

  • 9Han satte ild på Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem. Han satte også ild på alle de store husene.

  • 18Ditt hellige folk har vært fordrevet for lite tid; våre motstandere har trampet ned ditt hellige tempel.

  • 6Så min vrede og min harme ble utøst, og den flammet i Judas byer og Jerusalems gater, og de ble ødelagt og forlatt, slik de er den dag i dag.

  • 1En salme av Asaf. Gud, hedningene har invadert din arv. De har vanhelliget ditt hellige tempel og gjort Jerusalem til en ruinhaug.

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelhøyden skal bli en skogkledd høyde.

  • 73%

    1Hvordan har Herren i sin vrede for mørket Datteren av Sion! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og på sin vredes dag har han ikke husket sin fotskammel. Sela.

    2Herren har ødelagt uten nåde alle Jakobs boliger. I sin harme har han revet ned festningene til Judas datter, og han har brakt dem til jorden. Han har vanhelliget riket og lederne. Sela.

  • 22Herren kunne ikke lenger tåle deres onde gjerninger og de avskyeligheter dere gjorde. Derfor ble landet deres en ødemark, en skremsel og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.

  • 26Jeg så, og se, Karmel var en ørken, og alle dens byer var ødelagt for Herrens åsyn, for hans brennende vrede. Sela.

  • 9Mitt folks kvinner kaster du ut fra deres hus som skulle være fylt av glede; fra deres små barn tar dere min ære for alltid.

  • 11De har gjort den til en ødemark; den ligger øde foran Meg, ødelagt. Hele landet er gjort øde, fordi ingen legger seg det på hjertet.

  • 17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for disse ting er våre øyne blitt svake.

  • 10Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.

  • 8Kaldeerne brente ned kongepalasset og husene til folket, og de rev ned Jerusalems murer.

  • 7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.

  • 3Løft dine skritt mot de evige ruiner, fienden har gjort alt ondt i helligdommen.

  • 7Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.

  • 72%

    7De har også stengt dørene til forhallen, slukket lampene, ikke brent røkelse og ikke ofret brennoffer i Helligdommen til Israels Gud.

    8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.

    9Se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • 19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært de åpne beitemarkene, og flammer svidde alle trærne på marken.

  • 1Hvordan er gullet blitt mørkt! Det fine gullet har mistet sin glans. Hellige steiner ligger strødd ved hvert gatehjørne.

  • 2Vår arv har blitt gitt til fremmede, våre hus til utlendinger.

  • 17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • 20'Sannelig, våre motstandere er ødelagt, og ild har fortæret deres overflod.'

  • 11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»

  • 31Jeg vil gjøre byene deres øde og ruinere deres helligdommer. Jeg vil ikke nyte den beroligende duften av deres offer.

  • 18Ved dine mange synder og urettferdig handel vanhelliget du dine helligdommer; så jeg fører ild ut av deg, den fortærer deg, og jeg gjør deg til aske på jorden foran øynene på alle som ser deg.

  • 6Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte. Hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, de går uten styrke foran forfølgeren.

  • 16Er ikke maten borte midt foran øynene våre, gledene og frydene borte fra vår Guds hus?

  • 16Herre, etter all din rettferdighet, la nå din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk til spott for alle rundt oss.

  • 11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene er øde og ingen bor i dem, husene uten mennesker, og landet ligger øde.

  • 9På den dagen skal hans festningsbyer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som de ble forlatt på grunn av Israels barn, og de skal bli til ruiner.