Jesaja 64:11
Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.
Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?
Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
Skal du være taus over alt dette, Herre? Vil du være stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
Herre! Vil du være stille ved alt dette? Vil du tie og straffe oss så hardt?
Vil du holde tilbake ved alt dette, Herre? Vil du tie stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vår hellige og vakre bolig, der våre fedre lovprisde deg, er fortært av ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
For these things, will you restrain yourself, LORD? Will you remain silent and afflict us so severely?
Herre! vil du holde dig rolig ved disse Ting? vil du tie og fortrykke os saa saare?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent opp med ild, og alle våre kostelige ting er blitt ødelagt.
Our holy and beautiful house, where our fathers praised you, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent med ild; og alle våre vakre steder er ødelagt.
Med tanke på alt dette, vil du fortsatt ikke gjøre noe, Herre? Vil du forbli stille og la vår straff fortsette å øke?
Oure holy house which is oure bewty, where oure fathers praysed the, is brent vp, yee all oure comodities and pleasures are waysted awaye.
The House of our Sanctuarie & of our glorie, where our fathers praysed thee, is burnt vp with fire and all our pleasant things are wasted.
Our holy house whiche is our beautie where our fathers praysed thee, is brent vp: yea, all our commodities and pleasures are wasted away.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, Where praise Thee did our fathers, Hath become burnt with fire, And all our desirable things have become a waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
In view of all this, will you still do nothing, O Lord? will you keep quiet, and go on increasing our punishment?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy temple, our pride and joy, the place where our ancestors praised you, has been burned with fire; all our prized possessions have been destroyed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er blitt brent med ild, og alle våre kostbare steder er blitt til ruin.
19De brente Guds hus, rev ned murene i Jerusalem, og brente alle palasser med ild og ødela alle kostbare gjenstander.
6Nå slår de ned alle utskjæringene der med øks og hammer.
7De satte fyr på din helligdom, vanhelliget bolig ditt navns bolig til jord.
8I sitt hjerte sa de: La oss utslette dem helt! De brente alle Guds møtesteder i landet.
5Herren var som en fiende; han har oppslukt Israel, alle dens palasser har han ødelagt, festningene har han tilintetgjort. Han har brakt mye sorg og klage til Juda datter. Sela.
6Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
8Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.
13Han brant ned Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem – alle de store husene satte han i brann.
11Herren har fullbyrdet sin vrede, Han har utøst sin brennende harme. Han har satt ild på Sion, som fortærer dens grunnvoller.
51Vi er blitt skamfulle fordi vi har hørt hån, vanære har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i helligdommene i Herrens hus.
19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser. Juda har murt mange befestede byer. Jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans festninger.
9Han satte ild på Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem. Han satte også ild på alle de store husene.
18Ditt hellige folk har vært fordrevet for lite tid; våre motstandere har trampet ned ditt hellige tempel.
6Så min vrede og min harme ble utøst, og den flammet i Judas byer og Jerusalems gater, og de ble ødelagt og forlatt, slik de er den dag i dag.
1En salme av Asaf. Gud, hedningene har invadert din arv. De har vanhelliget ditt hellige tempel og gjort Jerusalem til en ruinhaug.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelhøyden skal bli en skogkledd høyde.
1Hvordan har Herren i sin vrede for mørket Datteren av Sion! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og på sin vredes dag har han ikke husket sin fotskammel. Sela.
2Herren har ødelagt uten nåde alle Jakobs boliger. I sin harme har han revet ned festningene til Judas datter, og han har brakt dem til jorden. Han har vanhelliget riket og lederne. Sela.
22Herren kunne ikke lenger tåle deres onde gjerninger og de avskyeligheter dere gjorde. Derfor ble landet deres en ødemark, en skremsel og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
26Jeg så, og se, Karmel var en ørken, og alle dens byer var ødelagt for Herrens åsyn, for hans brennende vrede. Sela.
9Mitt folks kvinner kaster du ut fra deres hus som skulle være fylt av glede; fra deres små barn tar dere min ære for alltid.
11De har gjort den til en ødemark; den ligger øde foran Meg, ødelagt. Hele landet er gjort øde, fordi ingen legger seg det på hjertet.
17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for disse ting er våre øyne blitt svake.
10Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
8Kaldeerne brente ned kongepalasset og husene til folket, og de rev ned Jerusalems murer.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
3Løft dine skritt mot de evige ruiner, fienden har gjort alt ondt i helligdommen.
7Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
7De har også stengt dørene til forhallen, slukket lampene, ikke brent røkelse og ikke ofret brennoffer i Helligdommen til Israels Gud.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
9Se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært de åpne beitemarkene, og flammer svidde alle trærne på marken.
1Hvordan er gullet blitt mørkt! Det fine gullet har mistet sin glans. Hellige steiner ligger strødd ved hvert gatehjørne.
2Vår arv har blitt gitt til fremmede, våre hus til utlendinger.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
20'Sannelig, våre motstandere er ødelagt, og ild har fortæret deres overflod.'
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»
31Jeg vil gjøre byene deres øde og ruinere deres helligdommer. Jeg vil ikke nyte den beroligende duften av deres offer.
18Ved dine mange synder og urettferdig handel vanhelliget du dine helligdommer; så jeg fører ild ut av deg, den fortærer deg, og jeg gjør deg til aske på jorden foran øynene på alle som ser deg.
6Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte. Hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, de går uten styrke foran forfølgeren.
16Er ikke maten borte midt foran øynene våre, gledene og frydene borte fra vår Guds hus?
16Herre, etter all din rettferdighet, la nå din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk til spott for alle rundt oss.
11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene er øde og ingen bor i dem, husene uten mennesker, og landet ligger øde.
9På den dagen skal hans festningsbyer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som de ble forlatt på grunn av Israels barn, og de skal bli til ruiner.