Joel 1:19
Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært de åpne beitemarkene, og flammer svidde alle trærne på marken.
Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært de åpne beitemarkene, og flammer svidde alle trærne på marken.
Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.
Til deg, HERRE, roper jeg; for ild har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.
Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har svidd alle trærne i marken.
Til deg roper jeg, Herre; for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle markens trær.
Å Herre, til deg vil jeg rope; for ild har fortært beitemarkene i ørkenen, og flammen har brent opp alle trærne på markene.
Til deg, Herre, roper jeg; for en ild har fortært beitemarkene i ørkenen, og en flamme har svidd av alle trærne på marken.
Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle trærne på marken.
Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
Å HERRE, til deg skal jeg rope, for ilden har svelget ørkenens beiter, og flammen har fortært alle trærne på marken.
Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært ørkendybdene, og flammen har svidd alle markens trær.
To you, Lord, I call, for fire has devoured the pastures of the wilderness, and flames have burned all the trees of the field.
Til dig, Herre! vil jeg raabe; thi en Ild haver fortæret Græsgangene i Ørken, og en Lue haver optændt alle Træerne paa Marken.
O LORD, to thee will I cry: for the fire hath devoured the pastures of the wilderness, and the flame hath burned all the trees of the field.
Herre, til deg vil jeg rope, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har forbrent alle trærne på marken.
O LORD, to you will I cry: for the fire has devoured the pastures of the wilderness, and the flame has burned all the trees of the field.
O LORD, to thee will I cry: for the fire hath devoured the pastures of the wilderness, and the flame hath burned all the trees of the field.
Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beite, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.
Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
Å Herre, min bønn går opp til deg: for ild har ødelagt beitemarkene i ødemarken, og alle trær i marken er brent opp av dens flamme.
O LORDE, to the will I crie: for the fyre hath consumed the goodly pastures of the wyldernesse, and the flame hath brent vp all the trees of the felde.
O Lord, to thee will I crie: for the fire hath deuoured the pastures of the wildernesse, and the flame hath burnt vp all the trees of the fielde.
Unto thee O Lorde wyll I crye, for feare hath destroyed the fruitfull places of the desert, and the flambe hath burnt vp all the trees of the fielde.
O LORD, to thee will I cry: for the fire hath devoured the pastures of the wilderness, and the flame hath burned all the trees of the field.
Yahweh, I cry to you, For the fire has devoured the pastures of the wilderness, And the flame has burned all the trees of the field.
Unto Thee, O Jehovah, I do call, For fire hath consumed comely places of a wilderness, And a flame hath set on fire all trees of the field.
O Jehovah, to thee do I cry; for the fire hath devoured the pastures of the wilderness, and the flame hath burned all the trees of the field.
O Jehovah, to thee do I cry; for the fire hath devoured the pastures of the wilderness, and the flame hath burned all the trees of the field.
O Lord, my cry goes up to you: for fire has put an end to the grass-lands of the waste, and all the trees of the field are burned with its flame.
Yahweh, I cry to you, For the fire has devoured the pastures of the wilderness, and the flame has burned all the trees of the field.
To you, O LORD, I call out for help, for fire has burned up the pastures of the wilderness, flames have razed all the trees in the fields.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Også dyrene på marken ville rope til deg, for vannstrømmene er tørket opp, og ild har fortært de åpne beitemarkene.
17Frøene ligger halvtørket under jordklumpene; granaryene er ødelagt, låvene er revet, for kornet har tørket opp.
18Hvordan sukkene fra dyrene høres! Kyrne streifer vill, for de har ingen beitemarker; selv småfedrene må lide.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en haug med ruiner, et bosted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg gjøre til en ødemark uten innbyggere.
18Ved Herrens, hærskarenes Guds, vrede er landet blitt svart og folket blitt til mat for ilden. Ingen skåner sin bror.
13Hvorfor har du revet ned dens gjerder så alle som går forbi kan plukke av den?
4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene visne? På grunn av ondskapen hos dem som bor der, går både dyr og fugler til grunne, for de sier: ‘Han ser ikke vår fremtid.’
13Fra det høye sendte Han ild i mine ben og den hersket over dem. Han bredte et nett for mine føtter, han førte meg tilbake. Han har gjort meg øde og syk hele dagen.
36Hør ropet fra hyrdene, hylene fra de mektige i flokken, for Herren ødelegger deres beitemarker.
37Fredelige enger blir ødelagte på grunn av Herrens brennende vrede.
1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2Klag, du sypress, for sedertreet har falt; de mektige trærne er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den tette skogen er felt.
3Lyt til hyrdenes rop, for deres herlighet er ødelagt! Hør løvenes brøl, for Jordanens prakt er lagt øde.
14Min Gud, gjør dem som virvelvinden, som strå for vinden.
7Herrens røst skjærer gjennom med flammende ild.
8Herrens røst ryster ørkenen; Herren ryster ørkenen Kades.
9Herrens røst får hjortene til å føde, og avslører skogene. Og i hans tempel roper alle: «Ære!»
1En salme av David. Herre, jeg roper til deg; hast til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
3Foran dem sluker ild, bak dem flammer brenner. Foran dem er landet som Edens hage, men bak dem er det en ødslig ørken. Ingenting slipper unna dem.
9Alle markens dyr, kom til å ete! Alle skogens dyr, kom og et!
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så den ikke hadde noen sterk gren igjen, ingen herskers stav. Dette er en klagesang, som skal være en klagesang.
6En røst sier: Rop! Og han svarte: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dets herlighet er som markens blomst.
20Derfor, så sier Herren Gud: Min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over trærne på marken og over jordens frukt. Den skal brenne og ikke slukkes.
10Markene er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen er tørket opp, og oljen er svidd bort.
11Bønder, vær til skamme; vinbønder, rop høyt, for hveten og byggens skyld, for høstens avling er borte.
12Vinranken har visnet, og fikentreet har blitt tørt; granatepletreet, palmetreet og epletreet, alle trærne på marken har visnet, for glede har forsvunnet fra menneskenes sønner.
12Herren sa: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte fram for dem, og de har ikke lyttet til min røst og har ikke vandret etter den.
18Herligheten i hans skog og hans frukthage, både sjel og legeme, skal ødelegges. Det skal bli som når en sykdom fortærer.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ingen avling er på vinrankene; olivenhøsten slår feil, og markene gir ingen mat; saueflokken er borte fra innhegningen, og det fins ingen storfe i stallen.
9Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og visner. Saron har blitt som en ørken; Basan og Karmel rister av løvet.
12en ild som fortærer til undergang og ville utrydde alt mitt utbytte.
1En sang ved oppstigningene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
16Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «Guds ild falt fra himmelen og slo ned i sauene og tjenerne og fortærte dem. Jeg var den eneste som unnslapp, og jeg har kommet for å fortelle deg det.»
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er urolige, mitt hjerte er vrengt innvendig fordi jeg har vært svært trassig. Utenfor har sverdet etterlatt seg barnløse familier, inni huset er døden.
14Jeg har vært stille og holdt meg tilbake lenge; nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal stønne og gispe.
5Selv hjorten i marken forlater sitt nyfødte avkom fordi det ikke er noe gress.
4Han truer havet og tørker det ut, og alle elver gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner bort.
5Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter. Jorden rister for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og den slikket opp vannet i grøften.
14Jeg vil straffe dere etter deres gjerningers frukt, sier Herren. Jeg vil sette ild på skogen din, og den skal fortære alt rundt den.
8Herre, i din nåde la du på mitt fjell styrke; når du skjulte ditt ansikt, ble jeg slått med skrekk.
11Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
30For dere skal bli som en eik hvis blader visner, og som en hage uten vann.
26Jeg så, og se, Karmel var en ørken, og alle dens byer var ødelagt for Herrens åsyn, for hans brennende vrede. Sela.
3Skjul ikke ditt ansikt for meg på min trengsels dag; vend øret til meg; når jeg roper, svar meg straks.
10Mange hyrder har ødelagt Min vingård, de har tråkket ned Min del; de har gjort Min elskede del til en øde ødemark.
1For korlederen, med strengespill; av David.
1En sang ved oppstigningene. Til Herren i min nød ropte jeg, og han svarte meg.