Klagesangene 2:1
Hvordan har Herren i sin vrede for mørket Datteren av Sion! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og på sin vredes dag har han ikke husket sin fotskammel. Sela.
Hvordan har Herren i sin vrede for mørket Datteren av Sion! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og på sin vredes dag har han ikke husket sin fotskammel. Sela.
Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag.
Hvordan kunne Herren i sin vrede dekke datter Sion med en sky? Han kastet Israels pryd fra himmelen ned på jorden; på sin vredes dag husket han ikke sin fotskammel.
Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.
Hvordan har Herren i sin vrede kastet Sions datter ut i mørket! Han har sendt Israels herlighet ned fra himmelen til jorden og glemt sin fotmåtte på sin vredes dag. Sela.
Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels pryd, og husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag!
Hvordan har Herren dekket Sion med en sky i sin vrede, og kastet Israels skjønnhet fra himmelen til jorden, og han har glemt sin fotstol i sin harme!
Hvordan har Herren skjult Zions datter med en tykk sky i sin vrede? Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han tenkte ikke på sin fotskammel på sin vredes dag.
Hvordan har Herren, i sin vrede, overskygget datteren Sion! Han har kastet Israels prakt fra himmelen til jorden, og har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
Hvordan har Herren dekket datteren av Sion med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels skjønnhet, og han har ikke husket sitt fotskammel på sin vredes dag!
Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden og ikke husket sin fotstol i sin raseri?
Hvordan har Herren dekket datteren av Sion med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels skjønnhet, og han har ikke husket sitt fotskammel på sin vredes dag!
Hvordan har Herren i sin vrede dekket datter Sion med mørke! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden og glemt sin fotskammel på sin vredes dag.
How the Lord has covered the daughter of Zion in his anger with a cloud! He has thrown down the splendor of Israel from heaven to earth and has not remembered his footstool in the day of his anger.
Hvorledes haver Herren formørket Zions Datter (med en tyk Sky) i sin Vrede? han haver kastet Israels Herlighed fra Himmelen til Jorden, og han kom ikke sine Fødders Fodskammel ihu paa sin Vredes Dag.
How hath the Lord covered the daughter of Zion with a cloud in his anger, and cast down from heaven unto the earth the beauty of Israel, and remembered not his footstool in the day of his anger!
Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede og kastet Israels pryd ned fra himmelen til jorden, uten å huske sin fotskammel på sin vredes dag!
How has the Lord covered the daughter of Zion with a cloud in His anger, and cast down from heaven to the earth the beauty of Israel, and not remembered His footstool in the day of His anger!
How hath the Lord covered the daughter of Zion with a cloud in his anger, and cast down from heaven unto the earth the beauty of Israel, and remembered not his footstool in the day of his anger!
Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede! Han har kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden, og ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
Hvordan skjuler Herren i sin vrede datteren av Sion, han har kastet Israels skjønnhet fra himmelen til jorden, og har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
Hvordan har Herrens vrede dekket Sions datter med skyer! Han har sendt Israels herlighet ned fra himmelen til jorden, uten å huske på sin fots hvilested på sin vredes dag.
Alas, how hath ye LORDE darckened the doughter of Sion so sore in his wrath? As for the honoure of Israel, he hath casten it downe from heauen: How happeneth it, that he remembred not his owne fote stole, when he was angrie?
Howe hath the Lord darkened the daughter of Zion in his wrath! and hath cast downe from heauen vnto the earth the beautie of Israel, and remembred not his footestoole in the day of his wrath!
Alas howe hath the Lorde darckened the daughter of Sion in his wrath? As for the honour of Israel he hath cast it downe fro heauen vnto the earth, and he remembred not his owne footestole when he was angry?
¶ How hath the Lord covered the daughter of Zion with a cloud in his anger, [and] cast down from heaven unto the earth the beauty of Israel, and remembered not his footstool in the day of his anger!
How has the Lord covered the daughter of Zion with a cloud in his anger! He has cast down from heaven to the earth the beauty of Israel, And hasn't remembered his footstool in the day of his anger.
How doth the Lord cloud in His anger the daughter of Zion, He hath cast from heaven `to' earth the beauty of Israel, And hath not remembered His footstool in the day of His anger.
How hath the Lord covered the daughter of Zion with a cloud in his anger! He hath cast down from heaven unto the earth the beauty of Israel, And hath not remembered his footstool in the day of his anger.
How hath the Lord covered the daughter of Zion with a cloud in his anger! He hath cast down from heaven unto the earth the beauty of Israel, And hath not remembered his footstool in the day of his anger.
How has the daughter of Zion been covered with a cloud by the Lord in his wrath! he has sent down from heaven to earth the glory of Israel, and has not kept in memory the resting-place of his feet in the day of his wrath.
How has the Lord covered the daughter of Zion with a cloud in his anger! He has cast down from heaven to the earth the beauty of Israel, And hasn't remembered his footstool in the day of his anger.
א(Alef)The Prophet Speaks: Alas! The Lord has covered Daughter Zion with his anger. He has thrown down the splendor of Israel from heaven to earth; he did not protect his temple when he displayed his anger.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Herren har ødelagt uten nåde alle Jakobs boliger. I sin harme har han revet ned festningene til Judas datter, og han har brakt dem til jorden. Han har vanhelliget riket og lederne. Sela.
3I sin brennende vrede har han avskåret hele Israels horn. Han har vendt sin høyre hånd tilbake fra fienden, og han har brent Jakob som en flammende ild som fortærer alt rundt seg. Sela.
4Han spente sin bue som en fiende, sto med sin høyre hånd som en motstander. Han slaktet alle som var til glede for øyet; i Datteren av Sions telt øste han ut sin harme som ild. Sela.
5Herren var som en fiende; han har oppslukt Israel, alle dens palasser har han ødelagt, festningene har han tilintetgjort. Han har brakt mye sorg og klage til Juda datter. Sela.
6Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
8Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.
9Hennes porter sank i jorden; han ødela og brøt deres bommer. Hennes konge og fyrster er blant nasjonene; ingen lov er der. Hennes profeter fant heller ingen syn fra Herren. Sela.
10Eldrene fra Datteren av Sion sitter på jorden i taushet; de har strødd støv på hodene sine og kledt seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket hodene til bakken. Sela.
11Herren har fullbyrdet sin vrede, Han har utøst sin brennende harme. Han har satt ild på Sion, som fortærer dens grunnvoller.
19Se, ropet fra mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de irritert meg med sine utskårne bilder, med falske guder?
17Sion strekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt angrep over Jakob. Jerusalem har blitt som noe urent blant dem.
19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.
17Herren har gjort det som han bestemte; han har oppfylt sitt ord som han befalte i gammel tid. Han har revet ned uten nåde, og han har latt fienden fryde seg over deg. Han har opphøyd dine motstanderes horn. Sela.
18Deres hjerte roper til Herren: Murene til Datteren av Sion, la dine tårer renne som en bekk dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke din øyens pupill være uten ro. Sela.
25Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
2Den som sprer ødeleggelse stiger opp mot deg; vakten er på muren. Vok veiene, styrk dine knær, samle all din kraft veldig.
19«Din prakt, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er de veldige falt!
9Mitt folks kvinner kaster du ut fra deres hus som skulle være fylt av glede; fra deres små barn tar dere min ære for alltid.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
11Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
6Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte. Hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, de går uten styrke foran forfølgeren.
7Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.
19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelhøyden skal bli en skogkledd høyde.
22Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!
9Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.
8Sions datter er igjen som en løvhytte i en vingård, som en natthytte i en agurkmark, som en beleiret by.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og betrakt om det finnes noen smerte som min smerte, som har kommet over meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
2Datteren Zion er blitt som en vakker og bortskjemt kvinne.
12Vær forundret over dette, dere himler, og skjelv i stor forskrekkelse, sier Herren.
22Dette er det ordet Herren har talt om ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og ler deg til skamme. Datter Jerusalem rister sitt hode etter deg.
23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine høyere øyne? Mot Israels Hellige.
15 Herren forkastet alle mine mektige menn midt iblant meg. Han kalte sammen en forsamling imot meg for å knuse mine unge menn. Herren trampet som i en vinpresse jomfruen, datteren av Juda.
37Fredelige enger blir ødelagte på grunn av Herrens brennende vrede.
1Hvordan er gullet blitt mørkt! Det fine gullet har mistet sin glans. Hellige steiner ligger strødd ved hvert gatehjørne.
8Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
4På den dagen skal det bli laget en bespottelsessang mot dere og en klagesang skal synges: 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arv blir snudd om; hvordan bortfører han den fra meg, og han deler ut våre marker til våre fiender.'
22Din skyld, du Sions datter, er utløpt; han vil ikke lenger bortføre deg i fangenskap. Men din skyld, Edoms datter, vil han straffe; han vil avsløre dine synder.
16Herren skal brøle fra Sion og løfte sin røst fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve, men Herren vil være et tilfluktssted for sitt folk og en festning for Israels barn.
12Han har oppfylt sitt ord mot oss og mot våre dommere som dømte oss ved å føre en stor ulykke over oss. Det har aldri under hele himmelen skjedd noe likt den som ble gjort mot Jerusalem.
7Husk, Herre, Edoms sønner på Jerusalems dag, da de sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen!'
14Syng, datter av Sion! Rop høyt, Israel! Fryd deg og vær glad av hele ditt hjerte, datter av Jerusalem!
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser. Juda har murt mange befestede byer. Jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans festninger.
2Jomfruen Israel har falt, hun reiser seg ikke igjen. Hun er forlatt på sitt land, ingen løfter henne opp.