Amos 5:2
Jomfruen Israel har falt, hun reiser seg ikke igjen. Hun er forlatt på sitt land, ingen løfter henne opp.
Jomfruen Israel har falt, hun reiser seg ikke igjen. Hun er forlatt på sitt land, ingen løfter henne opp.
Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.
Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.
Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.
Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.
Jomfruen i Israel er falt; hun skal ikke reise seg mer: hun er forlatt på sin jord; det er ingen som kan reise henne opp.
Israels jomfru har falt, hun reiser seg ikke igjen; hun er forlatt i sitt land, ingen reiser henne opp.
Jomfruen Israel er falt og vil ikke reise seg igjen. Hun ligger forlatt på sin jord, ingen er der til å reise henne.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, og det finnes ingen som kan reise henne opp.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
She has fallen, never to rise again—the virgin Israel; she is deserted on her land, with no one to lift her up.
Israels Jomfru er falden, hun skal ikke opstaae mere; hun er forladt i sit Land, der er Ingen, som opreiser hende.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, det er ingen som kan reise henne opp.
The virgin of Israel has fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
«Israels jomfru har falt; Hun skal ikke reise seg igjen. Hun er kastet ned i sitt land; Det er ingen som reiser henne opp.»
‘Fallen, aldri mer å reise seg, har Israels jomfru, forlatt på sitt land – ingen reiser henne opp.’
Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er kastet ned på sitt land; det er ingen som reiser henne opp.
Israels jomfru har blitt ydmyket, kan aldri mer reise seg: hun ligger nede på sitt land; ingen er der til å reise henne opp.
The vyrgin Israel shall fall, & neuer ryse vp agayne: she shall be cast downe vpon hir owne grounde, and no man shal helpe hir vp.
The virgine Israel is fallen, and shall no more rise: shee is left vpon her lande, and there is none to raise her vp.
The virgin Israel is fallen, & shall no more rise: she is left vpon her lande, and there is none to rayse her vp.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; [there is] none to raise her up.
"The virgin of Israel has fallen; She shall rise no more. She is cast down on her land; There is no one to raise her up."
`Fallen, not again to rise, hath the virgin of Israel, Left on her land -- she hath no raiser up.'
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel has been made low, never again to be lifted up: she is stretched out by herself on her land; there is no one to put her on her feet again.
"The virgin of Israel has fallen; She shall rise no more. She is cast down on her land; there is no one to raise her up."
“The virgin Israel has fallen down and will not get up again. She is abandoned on her own land with no one to help her get up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hør dette ordet som jeg løfter opp mot dere, en klagesang, Israels hus:
26Portene hennes skal sukke og sørge, og hun skal være tom, sittende på bakken.
3For så sier Herren Gud: Byen som dro ut tusen, skal beholde hundre, og den som dro ut hundre, skal beholde ti for Israels hus.
19«Din prakt, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er de veldige falt!
18Blant alle de sønner hun har født, er det ingen som leder henne. Blant alle de sønner hun har oppdratt, er det ingen som holder hennes hånd.
19To ting har rammet deg – hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, sult og sverd – hvem skal trøste deg?
1Hvordan sitter byen alene, som en gang var full av folk! Hun har blitt som en enke, den som var stor blant nasjonene. Herskerinnen over provinsene har blitt satt til å betale skatt.
2Gråtende gråter hun om natten, og tårene renner ned over kinnene hennes. Av alle hennes elskere er det ingen som trøster henne. Alle vennene har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.
3Juda har gått i eksil på grunn av trengsel og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ikke hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne, midt i hennes nød.
4Sions veier sørger, ingen kommer til høytidene hennes. Alle hennes porter er øde, prester sukker, jomfruer er bedrøvet, og selv er hun i bitter nød.
5Hennes fiender har tatt over makten, hennes fiender lever i fred, for Herren har plaget henne for hennes mange synder. Hennes barn har gått i fangenskap, ført bort av fienden.
13Derfor sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt noe slikt? Israels jomfru har gjort en meget grusom handling.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor har hun blitt til noe avskyelig. Alle som æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun selv sukker og vender ansiktet bort.
9Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
5Israels stolthet vitner imot dem. Israel og Efraim skal snuble i sin skyld; også Juda skal snuble med dem.
4Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?»
9Hennes porter sank i jorden; han ødela og brøt deres bommer. Hennes konge og fyrster er blant nasjonene; ingen lov er der. Hennes profeter fant heller ingen syn fra Herren. Sela.
10Eldrene fra Datteren av Sion sitter på jorden i taushet; de har strødd støv på hodene sine og kledt seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket hodene til bakken. Sela.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.
9Hun som har født syv barn, har svekket seg; hennes liv har gått ut. Hennes sol er gått ned mens det ennå er dag, hun er blitt skamfull og ydmyket. De av deres rest vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
21Sett opp veimerker, reis opp veivisere. Husk veien, veien du gikk. Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til disse byene.
28Jeg vil gjøre landet til en ødemark og en ørken, stoltheten i dens makt skal ende, og fjellene i Israel skal ligge øde, ingen skal gå gjennom dem.
6For Herren har kalt deg tilbake som en forlatt og nedslått kvinne, som en kvinne fra ungdommen som ble avvist, sier din Gud.
17Sion strekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt angrep over Jakob. Jerusalem har blitt som noe urent blant dem.
1Stig ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babel. Sitt på bakken uten trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles skjør og delikat.
1Samaria skal bli skyldig fordi hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle for sverdet. Deres spedbarn skal knuses, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.
9På den dagen skal hans festningsbyer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som de ble forlatt på grunn av Israels barn, og de skal bli til ruiner.
8Sørg som en jomfru kledd i sekkeklær for sin ungdoms brudgom.
10Den befestede byen skal bli forlatt, et øde bosted, forlatt som ødemarken. Der skal kalven beite, og der skal den ligge og fortære dens greiner.
17Tal dette ordet til dem: Måtte mine øyne renne med tårer, natt og dag uten stans, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et stort ulykkesår.
9Du har ødelagt deg selv, Israel, for du er mot meg, mot din hjelper.
9Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og visner. Saron har blitt som en ørken; Basan og Karmel rister av løvet.
13Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så den ikke hadde noen sterk gren igjen, ingen herskers stav. Dette er en klagesang, som skal være en klagesang.
2Terskegulvet og vinpressen vil ikke fø dem, og vinen vil svikte dem.
1Hvordan har Herren i sin vrede for mørket Datteren av Sion! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og på sin vredes dag har han ikke husket sin fotskammel. Sela.
13Hva skal jeg kunne si til deg? Hva skal jeg kunne sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg kunne sidestille med deg, for å trøste deg, Datteren av Sion? Ditt brudd er stort som havet; hvem kan helbrede deg? Sela.
15Hyl over henne, hun har overgitt seg; hennes tårn har falt, hennes murer er revet ned, for dette er Herrens hevn. Hevn dere på henne, gjør med henne som hun har gjort.
11De har gjort den til en ødemark; den ligger øde foran Meg, ødelagt. Hele landet er gjort øde, fordi ingen legger seg det på hjertet.
17Derfor sier Herren: "Din kone skal drive hor i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ut med målesnor. Du selv skal dø i et urent land, og Israel skal føres bort fra sitt land."
15 Herren forkastet alle mine mektige menn midt iblant meg. Han kalte sammen en forsamling imot meg for å knuse mine unge menn. Herren trampet som i en vinpresse jomfruen, datteren av Juda.
30Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigsmenn skal bli ødelagt på den dag, sier Herren.
5Du skal snuble om dagen, og profeten skal også snuble med deg om natten; og jeg vil ødelegge din mor.
12Han sa, «Du skal aldri mer glede deg, du utrettede jomfru, datter av Sidon. Stå opp, gå over til Kittim, selv der skal du ikke finne hvile.»
14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
20Men som en kvinnes svik mot sin venn, slik har dere sviktet meg, Israels hus,' sier Herren.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelhøyden skal bli en skogkledd høyde.
2Klag, du sypress, for sedertreet har falt; de mektige trærne er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den tette skogen er felt.