Jesaja 47:1
Stig ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babel. Sitt på bakken uten trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles skjør og delikat.
Stig ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babel. Sitt på bakken uten trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles skjør og delikat.
Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
Gå ned og sett deg i støvet, jomfru, datter Babylon! Sett deg på bakken uten trone, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, Babylons datter! Sett deg på bakken uten trone, kaldeernes datter! For aldri mer skal de kalle deg fin og bortskjemt.
Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, datter av Babylon! Sitt på bakken uten trone, du datter av kasdeerne! For du vil ikke lenger bli kalt delikat og elskverdig, men bli kalt skammens forakt.
Kom ned og sitt i støvet, du jomfruelige datter av Babylon, sett deg på bakken. Det finnes ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger bli kalt delikat og øm.
Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru av Babylon, sett deg på bakken: det er ingen trone lenger, du datter av kaldeerne; for du skal ikke lenger bli kalt skjør og delikat.
Stig ned og sett deg i støvet, du datter av Babylon, som en jomfru! Sett deg på bakken, for du har ingen trone, du kaldeeres datter! Du skal ikke lenger bli kalt øm og kresen.
Gå ned og sett deg i støvet, du jomfru datter av Babylon. Sett deg på bakken uten trone, datter av Kaldea. For du skal ikke lenger kalles myk og delikat.
Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin.
Kom ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babylon, sitt på bakken: det finnes ingen trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles øm og sart.
Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin.
Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, datter av Babel; sitt på jorden uten trone, datter av Kaldea! Du skal ikke mer kalles fin og bortskjemt.
Come down and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon. Sit on the ground without a throne, O daughter of the Chaldeans, for you will no longer be called tender and delicate.
Nedstig og sæt dig i Støv, o Jomfru, Babels Datter! sæt dig paa Jorden, her er ingen Throne, du Chaldæers Datter! thi du skal ikke komme dem mere til, at de skulle kalde dig en Øm og Kræsen.
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon, sit on the ground: there is no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Kom ned, og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sett deg på bakken; det er ingen trone for deg, du datter av Kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles øm og delikat.
Come down and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon; sit on the ground. There is no throne, O daughter of the Chaldeans, for you shall no more be called tender and delicate.
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon, sit on the ground: there is no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Stig ned og sitt i støvet, Babylons jomfrudatter; sitt på bakken uten trone, Kaldeas datter: for du skal ikke lenger kalles for fin og delikat.
Kom ned og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon. Sitt på jorden, det er ingen trone for deg, datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Å du milde og delikate.'
Kom ned og sett deg i støvet, du Babylons jomfrudatter; sitt på bakken uten trone, du kaldeerdatter, for du skal ikke lenger bli kalt øm og delikat.
Kom og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon; stig ned fra tronen, du datter av Kaldeaerne, for aldri mer skal du kalles myk og delikat.
But as for the (O doughter, thou virgin Babilon) thou shalt syt in the dust. Thou shalt syt vpon the groude, and not in a trone (o thou mayden of Chaldea). Thou shalt nomore be called tender, and pleasaut.
Come downe and sit in the dust: O virgine, daughter Babel, sit on the ground: there is no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called, Tender and delicate.
But as for thee O daughter, thou virgin Babylon, sit thou downe in the dust, sit vpo the ground, there is no throne O thou daughter of Caldea, for thou shalt no more be called tender and pleasaunt.
¶ Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon, sit on the ground: [there is] no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Come down, and sit in the dust, virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, daughter of the Chaldeans: for you shall no more be called tender and delicate.
Come down, and sit on the dust, O virgin daughter of Babylon, Sit on the earth, there is no throne, O daughter of the Chaldeans, For no more do they cry to thee, `O tender and delicate one.'
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Come and take your seat in the dust, O virgin daughter of Babylon; come down from your seat of power, and take your place on the earth, O daughter of the Chaldaeans: for you will never again seem soft and delicate.
"Come down, and sit in the dust, virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, daughter of the Chaldeans: for you shall no more be called tender and delicate.
Babylon Will Fall“Fall down! Sit in the dirt, O virgin daughter Babylon! Sit on the ground, not on a throne, O daughter of the Babylonians! Indeed, you will no longer be called delicate and pampered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Sitt i stillhet, gå inn i mørket, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles dronningen av riker.
2Ta møllesteinen og mal mel, avdekk hodefletten, løft opp kjortelen, avdekk låret, pass over elvene.
18Gå ned fra din prakt, sitt i tørke, du innbygger, datter av Dibon. For Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
26Portene hennes skal sukke og sørge, og hun skal være tom, sittende på bakken.
2Reis deg opp fra støvet, stå opp og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene rundt halsen, fangne datter Sion.
10Eldrene fra Datteren av Sion sitter på jorden i taushet; de har strødd støv på hodene sine og kledt seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket hodene til bakken. Sela.
33For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den tråkkes, men skattens tid nærmer seg for henne.
18Si til kongen og til dronningen: Sett dere ned i ydmykhet, for deres vakre kranser er falt av hodene deres.
1Hvordan sitter byen alene, som en gang var full av folk! Hun har blitt som en enke, den som var stor blant nasjonene. Herskerinnen over provinsene har blitt satt til å betale skatt.
7Du sa: 'For alltid skal jeg være dronning,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke slutten på det.
8Hør nå dette, du som lever i overflod, som dweller trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.'
9Hvorfor roper du så høyt nå? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en kvinne i fødselsveer?
10Vri deg i smerte og stønne, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babel. Der skal du bli reddet. Der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.
4Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?»
47Derfor, se, dager kommer når jeg skal straffe Babels gudebilder, og hele hennes land skal bli til skamme, og alle hennes falne skal falle midt i henne.
26Mitt folk, kled dere i sekk og dekk dere i aske. Sørg som eneste barn og klag med bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
9Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
2Jomfruen Israel har falt, hun reiser seg ikke igjen. Hun er forlatt på sitt land, ingen løfter henne opp.
52Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal straffe hennes gudebilder og hele hennes land skal stønne, og hver og én av hennes falne skal ligge midt i henne.
53Selv om Babel stiger til himmelen og selv om hun gjør seg sterk i høyden, fra meg skal ødeleggerne komme til henne, sier Herren.
54Ropene fra Babel og en stor undergang fra Kaldeernes land.
19Forbered deg til eksil, du innbygger, datter av Egypt, for Nof skal bli en ødemark, en ruin uten innbyggere.
7Da kom engelen som talte med meg ut, og en annen engel kom ut for å møte ham.
39Jeg vil gi deg i deres hender, og de skal rive ned ditt pult og bryte ned dine forhøyninger. De skal kle deg naken og ta dine vakre juveler, og etterlate deg naken og bar.
12Han sa, «Du skal aldri mer glede deg, du utrettede jomfru, datter av Sidon. Stå opp, gå over til Kittim, selv der skal du ikke finne hvile.»
4Da skal du bli slått ned og tale fra jorden, fra støvet skal dine ord komme, din stemme skal komme opp fra jorden som en ånds stemme, og dine ord skal hviske fra støvet.
15Hyl over henne, hun har overgitt seg; hennes tårn har falt, hennes murer er revet ned, for dette er Herrens hevn. Hevn dere på henne, gjør med henne som hun har gjort.
19Og Babylon, kongerikenes pryd, kaldeernes stolthet, skal bli som da Gud ødela Sodoma og Gomorra.
19To ting har rammet deg – hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, sult og sverd – hvem skal trøste deg?
8Plutselig har Babel falt og blitt knust. Hyl over henne! Ta balsam til hennes sår, kanskje kan hun bli helbredet.
64Så skal du si: «Således skal Babel synke og ikke reise seg igjen fra ulykke som jeg bringer over den, og de skal trettes.»
11Skjelv, dere hensynsløse kvinner; skjelv, dere trygge; kle dere nakne og bind sekk rundt livet.
8Babylons datter, du er ødelagt, salig er han som gjengjelder deg for det du har gjort mot oss.
22Dette er det ordet Herren har talt om ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og ler deg til skamme. Datter Jerusalem rister sitt hode etter deg.
29Jorden rister og vrir seg for Herrens hensikter mot Babel, for å gjøre land Babel til en øde plass uten innbyggere.
21Gled deg og vær glad, du Edoms datter som bor i landet Us. Men også til deg skal kalken komme; du skal bli drukken og kaste opp.
11Gå opp til Gilead og ta balsam, du jomfru, datter av Egypt! Forgjeves har du brukt mange medisiner, det finnes ingen helbredelse for deg.
16Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av sine brokadeklær. I redsel skal de kle seg og sitte på jorden. De skal skjelve og bli forferdet over deg.
4Du skal ta opp denne spottesang mot kongen av Babel og si: 'Hvordan har undertrykkeren opphørt, hvordan har undertrykkelsen tatt slutt!'
46På lyden av Babylons fall, skjelver jorden, og skriket høres blant nasjonene.
13På grunn av Herrens vrede skal ingen bo der, den skal være en forlatt ødemark. Alle som går forbi Babylon, skal bli forferdet og fnyse over alle hennes plager.
37Babel skal bli til en haug av ruiner, et tilholdssted for sjakaler, til en skrekk og en spott, uten en innbygger.
23Du som bor på Libanon, som bygger ditt rede i sedertrær, hvor ynkelig vil du ikke sukke når smertene kommer over deg, veer som hos en fødende kvinne!
26Kom mot henne fra hvert hjørne, åpne hennes kornsiloer, kast henne opp som hauger og ødelegg henne fullstendig; la ingen levninger bli igjen.
49Babel må falle, for Israels falne. På samme måte har Babels falne omkommet gjennom hele jorden.
30Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i purpur, pryder deg med guldsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg til ingen nytte. Dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
30De vil løfte stemmen om deg og skrike bittert; de vil strø støv på hodene sine og rulle seg i asken.
23Hvordan er hammeren på hele jorden blitt hugget av og ødelagt? Hvordan er Babylon blitt til et skrekkbilde blant nasjonene?
24I stedet for vellukt, skal det være råte; i stedet for belte, tau; i stedet for fint hår, skallet hode; i stedet for rikt kledd kappe, sekkelerret klær; brannmerke i stedet for skjønnhet.