Klagesangene 1:1
Hvordan sitter byen alene, som en gang var full av folk! Hun har blitt som en enke, den som var stor blant nasjonene. Herskerinnen over provinsene har blitt satt til å betale skatt.
Hvordan sitter byen alene, som en gang var full av folk! Hun har blitt som en enke, den som var stor blant nasjonene. Herskerinnen over provinsene har blitt satt til å betale skatt.
Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid.
Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell.
Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.
Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke. Hun var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene, men nå er hun tvunget til å betale skatt.
Hvordan har byen blitt ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke! Hun som var stor blant nasjonene, og prinsesse blant provinsene, hvordan har hun blitt en tributær?
Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var storslått blant nasjonene, en dronning blant provinser, er nå slavinne.
Hvordan sitter byen så øde, som en gang var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant folkene, hun som var dronning blant provinsene, er blitt tvunget til å betale skatt.
Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!
Hvordan hviler byen nå, ensom, den som en gang var full av mennesker! Hvordan har den blitt som en enke! Den som en gang var fremstående blant nasjoner og en prinsesse blant provinser, hvordan har den blitt underlagt tributt?
Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!
Hvordan sitter byen ensom, byen som var full av folk. Hun er blitt som en enke, stor blant nasjonene, fyrstinne blant provinsene, hun er nå under tvang.
How lonely sits the city, once so full of people! She has become like a widow, great among the nations, a princess among the provinces, now a slave.
Hvorledes sidder Staden (saa) eenlig, som havde meget Folk? den er som en Enke; (den, som var saa) stor iblandt Hedningerne, en Fyrstinde iblandt Landskaberne, er skatskyldig.
How doth the city sit solitary, that was full of people! how is she become as a widow! she that was great among the nations, and princess among the provinces, how is she become tributary!
Hvordan sitter byen nå ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene; hvordan har hun blitt skattlagt!
How does the city sit solitary, that was full of people! How has she become like a widow! She who was great among the nations, and princess among the provinces, has become a tributary!
How doth the city sit solitary, that was full of people! how is she become as a widow! she that was great among the nations, and princess among the provinces, how is she become tributary!
Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en prinsesse blant provinsene har blitt underlagt skatt!
Hvordan har hun blitt sittende alene, byen full av folk! Hun har blitt som en enke, den mektige blant nasjonene! Fyrstene blant provinsene, hun har blitt skattepliktig.
Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en fyrstinne blant provinsene, er nå trubadur!
Se henne sitte alene, byen som en gang var full av folk! Hun som var mektig blant nasjonene, er blitt som en enke! Hun som var en fyrstinne blant landene, har kommet under tvangsarbeidets åk!
Alas, how sitteth the cite so desolate, yt some tyme was full of people? how is she become like a wedowe, which was the lady of all nacions? How is she brought vnder tribute, that ruled all londes?
Howe doeth the citie remaine solitarie that was full of people? she is as a widowe: she that was great among the nations, & princesse among the prouinces, is made tributarie.
Alas howe sitteth the citie so desolate, that sometime was full of people? Howe is she become lyke a widow which was great among nations? Howe is she brought vnder tribute that ruled landes?
¶ How doth the city sit solitary, [that was] full of people! [how] is she become as a widow! she [that was] great among the nations, [and] princess among the provinces, [how] is she become tributary!
How does the city sit solitary, that was full of people! She has become as a widow, who was great among the nations! She who was a princess among the provinces is become tributary!
How hath she sat alone, The city abounding with people! She hath been as a widow, The mighty among nations! Princes among provinces, She hath become tributary!
How doth the city sit solitary, that was full of people! She is become as a widow, that was great among the nations! She that was a princess among the provinces is become tributary!
How doth the city sit solitary, that was full of people! She is become as a widow, that was great among the nations! She that was a princess among the provinces is become tributary!
See her seated by herself, the town which was full of people! She who was great among the nations has become like a widow! She who was a princess among the countries has come under the yoke of forced work!
How the city sits solitary, that was full of people! She has become as a widow, who was great among the nations! She who was a princess among the provinces is become tributary!
¶ The Prophet Speaks:א(Alef) Alas! The city once full of people now sits all alone! The prominent lady among the nations has become a widow! The princess who once ruled the provinces has become a forced laborer!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gråtende gråter hun om natten, og tårene renner ned over kinnene hennes. Av alle hennes elskere er det ingen som trøster henne. Alle vennene har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.
3Juda har gått i eksil på grunn av trengsel og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ikke hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne, midt i hennes nød.
4Sions veier sørger, ingen kommer til høytidene hennes. Alle hennes porter er øde, prester sukker, jomfruer er bedrøvet, og selv er hun i bitter nød.
5Hennes fiender har tatt over makten, hennes fiender lever i fred, for Herren har plaget henne for hennes mange synder. Hennes barn har gått i fangenskap, ført bort av fienden.
6Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte. Hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, de går uten styrke foran forfølgeren.
7Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor har hun blitt til noe avskyelig. Alle som æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun selv sukker og vender ansiktet bort.
9Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
11Hennes folk sukker etter brød, de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å få sjelen til å leve. Se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og betrakt om det finnes noen smerte som min smerte, som har kommet over meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
26Portene hennes skal sukke og sørge, og hun skal være tom, sittende på bakken.
19To ting har rammet deg – hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, sult og sverd – hvem skal trøste deg?
17De skal løfte opp en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du ikke ødelagt, du bebodd av havet, den berømte byen som var sterk på havet, du og dine innbyggere som skapte frykt hos alle som bor der!'
15Dette er den byrdefulle byen, som sitter trygt og sier til sitt hjerte: 'Jeg, og ingen annen.' Hvorledes har den blitt til en ødemark, en hvilested for dyr! Alle som passerer forbi skal plystre og riste på hodet.
2Jomfruen Israel har falt, hun reiser seg ikke igjen. Hun er forlatt på sitt land, ingen løfter henne opp.
16På grunn av dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye flyter i tårer, for en trøster, en som kan gi hvile til min sjel, er langt fra meg. Mine barn er ødelagt, for fienden har vunnet.
17Sion strekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt angrep over Jakob. Jerusalem har blitt som noe urent blant dem.
18Herren er rettferdig, for jeg var i strid med hans ord. Hør, alle nasjoner, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
1Stig ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babel. Sitt på bakken uten trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles skjør og delikat.
10Likevel ble hun bortført i fangenskap, hennes spedbarn ble knust i alle gatehjørner. Man kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble lenket fast.
9Hvorfor roper du så høyt nå? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en kvinne i fødselsveer?
1Ve deg, den opprørske og urene byen, den voldelige byen!
9Hennes porter sank i jorden; han ødela og brøt deres bommer. Hennes konge og fyrster er blant nasjonene; ingen lov er der. Hennes profeter fant heller ingen syn fra Herren. Sela.
10Eldrene fra Datteren av Sion sitter på jorden i taushet; de har strødd støv på hodene sine og kledt seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket hodene til bakken. Sela.
11Mine øyne er nedslitt av tårer, mine innvoller er i opprør, mitt hjerte er utøst på jorden over ødeleggelsen av min folkedatter, fordi spedbarna og småbarnene svimer bort på byens gater. Sela.
8Sørg som en jomfru kledd i sekkeklær for sin ungdoms brudgom.
2Juda sørger, og byportene er svake. De ligger i sorg på bakken, og Jerusalem roper i nød.
18For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.
4Derfor sier jeg: «Se bort fra meg, la meg gråte bittert! Forsøk ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.»
31For jeg har hørt en stemme som av en fødende kvinne, nød som av en som føder sitt første barn; stemmen til Sions datter, som sukker tungt og sprer sine hender. 'Ve meg! Min sjel er trett av mordere.' Sela.
3Hun har sendt ut sine tjenestepiker, hun roper fra byens høyder.
8For dette vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og sørge som strutsens unger.
9For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, selv til Jerusalem.
25Hvordan har eiendomsbyen blitt forlatt, byen som var min glede!
19Se, ropet fra mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de irritert meg med sine utskårne bilder, med falske guder?
32Når de klager, vil de synge en sorgsang for deg og si: 'Hvem er som Tyrus, lik henne som ble stille midt i havet?'
17Tal dette ordet til dem: Måtte mine øyne renne med tårer, natt og dag uten stans, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et stort ulykkesår.
13Hva skal jeg kunne si til deg? Hva skal jeg kunne sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg kunne sidestille med deg, for å trøste deg, Datteren av Sion? Ditt brudd er stort som havet; hvem kan helbrede deg? Sela.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.
1Dette er en profeti om Dalens syn: Hva er det med deg nå, som gjør at dere alle har gått opp på takene?
8Mange nasjoner vil passere forbi denne byen og spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
43Hennes byer er blitt til en ødemark, en tørr og ørken av jord der ingen bor, og ingen mennesker passerer gjennom den.
5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil vise omsorg for deg? Hvem vil vende om for å spørre om ditt vel?
10Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på skattene, tyngden av all slags dyrebare ting.
21Hvordan har den trofaste byen blitt en hore? Den var full av rett, rettferdighet bodde i den, men nå er det mordere.
15Hyl over henne, hun har overgitt seg; hennes tårn har falt, hennes murer er revet ned, for dette er Herrens hevn. Hevn dere på henne, gjør med henne som hun har gjort.
4Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?»