Jesaja 47:7
Du sa: 'For alltid skal jeg være dronning,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke slutten på det.
Du sa: 'For alltid skal jeg være dronning,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke slutten på det.
Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «For alltid skal jeg være dronning.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «Jeg skal være dronning for alltid.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: 'Jeg skal alltid være dronning,' uten å innse din fatale oversikt, og uten å huske hvordan det vil ende.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke hvordan det ville ende.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid; så du la ikke merke til undergangen som kommer.
Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det.
Du sa: 'Jeg skal alltid være herre'. Men du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, du husket ikke slutten.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Og du sa: «Jeg skal være dronning for alltid»; derfor tok du ikke disse advarsler til hjerte, og du husket ikke konsekvensen.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' men du la det ikke på hjertet ditt og tenkte ikke over sluttresultatet.
You said, 'I will be a mistress forever,' but you did not take these things to heart or remember their outcome.
Og du sagde: Jeg skal være en Dronning evindeligen; indtil (nu) haver du ikke lagt det paa dit Hjerte, du haver ei kommet Enden derpaa ihu.
And thou saidst, I shall be a lady for ever: so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
Og du sa: Jeg skal være en herskerinne for alltid; så du tenkte ikke på disse tingene i ditt hjerte, og du husket ikke hvor det til slutt ville føre.
And you said, 'I shall be a lady forever,' so that you did not lay these things to heart, nor remember their end.
And thou saidst, I shall be a lady for ever: so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
Du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; slik at du ikke la disse tingene på hjertet, og heller ikke husket slutten på det.
Og du sier: 'Jeg er herskerinne for alltid,' mens du ikke har lagt disse tingene på hjertet, du har ikke husket slutten på det.
Og du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; derfor la du ikke disse ting på ditt hjerte, heller ikke husket du slutten av det.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du tenkte ikke på dette, og brydde deg ikke om hva som skulle komme.
& thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer. And besyde all that, thou hast not regarded these thinges, nether cast, what shulde come after.
And thou saidest, I shal be a ladie for euer, so that thou diddest not set thy mind to these things, neither diddest thou remeber ye latter end therof.
And thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer, and beside all that, thou hast not regarded these thinges, neither remembred what was the ende of that citie Hierusalem.
¶ And thou saidst, I shall be a lady for ever: [so] that thou didst not lay these [things] to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
And thou sayest, `To the age I am mistress,' While thou hast not laid these things to thy heart, Thou hast not remembered the latter end of it.
And thou saidst, I shall be mistress for ever; so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end thereof.
And thou saidst, I shall be mistress for ever; so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end thereof.
And you said, I will be a queen for ever: you did not give attention to these things, and did not keep in mind what would come after.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
You said,‘I will rule forever as permanent queen!’ You did not think about these things; you did not consider how it would turn out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hør nå dette, du som lever i overflod, som dweller trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.'
9Men begge disse tingene skal komme over deg på et øyeblikk, på én dag: tap av barn og enkehet. De skal komme over deg i full styrke på grunn av dine mange trollkunster og den store mengden av dine magiske kunstner.
10Du stolte på din ondskap. Du sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har forledet deg, og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.'
11Derfor skal det komme ulykke over deg som du ikke vet hvordan du skal avverge. Katastrofe skal ramme deg som du ikke kan avvende, og ødeleggelse skal komme brått over deg, som du ikke aner.
43Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men hisset meg opp med alle disse tingene, se, derfor vil jeg også gjengjelde din ferd på ditt eget hode, sier Herren Gud. Du har ikke begått utukt sammen med alle dine avskyeligheter.
5Sitt i stillhet, gå inn i mørket, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles dronningen av riker.
6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; du la et tungt åk på de eldre.
9Du dro til kongen med olje og økte dine salver. Du sendte dine bud langt borte, og du ydmyket deg til dødsriket.
10Av din lange vei er du blitt trette, men du sa ikke: 'Det nytter ikke.' Din hånd fant styrke; derfor ble du ikke syk.
11Hos hvem er du redd og frykter, siden du er blitt en løgner og ikke har husket meg, ei heller lagt på hjertet? Er det ikke fordi jeg har vært taus og lenge ventet at du ikke frykter meg?
40Og jeg vil føre over dere evig vanære og evig skam som aldri skal bli glemt.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen din, så bær også din utroskap og din skamløshet.
30Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, som gjør alle disse tingene, handlingene til en dominerende hore.
31Når du bygde dine forhøyninger på hvert veikryss og laget dine pult i hver gate, var du ikke som en vanlig hore, for du foraktet betaling.
19Alle de som kjenner deg blant folkene er forferdet over deg; du er blitt til skrekk og forsvunnet for alltid.
9Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
15Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av ditt rykte. Du hellet din utukt på alle som gikk forbi.
16Du tok noen av dine klær og laget høye steder pyntet til avguder, hvor du drev hor. Slike ting har aldri hendt og vil aldri hende.
17Du tok dine vakre smykker laget av gull og sølv som jeg hadde gitt deg, og du lagde mannlige bilder av dem og drev hor med dem.
21Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.
21Hva vil du si når han setter ledere over deg, dem du selv har lært opp til å være herskere over deg? Vil ikke smertene gripe deg som en fødende kvinne?
25Dette er din lodd, den delen jeg har målt ut til deg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
4Du vil miste, og med deg din arv som jeg har gitt deg, og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land som du ikke kjenner, for du har tent en ild i min vrede som vil brenne for alltid.
22I alle dine avskyeligheter og utukt husket du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar og sprikte i ditt blod.
23Det skjedde etter all din ondskap (ved, ved deg! sier Herren Gud),
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre lå du og drev hor.
30Dette skal bli gjort mot deg fordi du drev hor med nasjonene og ble uren med deres avguder.
4Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?»
27Slik vil jeg gjøre slutt på ditt horeliv og din utroskap fra Egyptens land; du skal ikke lenger lengte etter dem eller huske Egypt.
4gjennom blodet du har utøst, har du blitt skyldig, og ved dine avguder du har laget, har du besmittet deg. Du har nærmet dine dager og er kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til hån for nasjonene og til en spottesak for alle landene.
57før din ondskap ble avslørt. Nå er du blitt til spottens gjenstand for Arams døtre og for alle dine naboer blad for blad, for filistrenes døtre som forakter deg fra alle sider.
58Du må bære straffen for ditt latskap og dine avskyelige gjerninger, sier Herren.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du korrumperte din visdom på grunn av din prakt; jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg frem for konger så de kan se deg.
28Du drev også hor med assyrerne fordi du ikke var mettet. Du drev hor, men heller ikke da ble du tilfreds.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'
5Vil han bære nag for alltid? Vil han være sint for evig? Slik har du talt, men du har gjort ondt og fått det til å lykkes.
63så du kan huske og bli ydmyket og aldri mer åpne munnen på grunn av skam når jeg soner for deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.
60Likevel vil jeg huske min pakt med deg fra din ungdoms dager, og jeg vil etablere en evig pakt med deg.
13Så ble du prydet med gull og sølv, og klærne dine var laget av fint lin, silke og brokade. Du spiste fine melprodukter, honning og olje. Du ble veldig vakker og verdig til å være dronning.
15Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av din store ondskap og dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
35Derfor, du hore, hør Herrens ord:
47Du gikk ikke i deres veier eller gjorde deres avskyeligheter. Men du gjorde det verre enn dem på alle dine måter.
26De skal ikke ta fra deg en hjørnestein eller en grunnstein. For du skal bli til evig øde, sier Herren.
30Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i purpur, pryder deg med guldsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg til ingen nytte. Dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
8Du har verken hørt eller visst, og din øre har ikke vært åpen fra før, for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du har vært ulydig fra moders liv.
41De skal brenne dine hus med ild og håndheve dommer på deg foran mange kvinner. Så skal jeg få deg til å slutte å drive hor, og du skal ikke gi betaling lenger.
20Hvorfor vil du glemme oss for alltid, forlate oss for så mange dager?
7Og jeg sa: 'Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg.' Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes søster, det troløse Juda, så det.
7Jeg sa: 'Bare frykt meg og tar imot formaning, så skal deres bosted ikke bli ødelagt til tross for alt jeg har straffet dem for.' Men de skyndte seg å ødelegge alle sine gjerninger.