Jeremia 22:21
Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.
Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.
Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.
Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.
Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.
Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.
Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.
Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.
Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
I spoke to you in your prosperity, but you said, 'I will not listen.' This has been your way since your youth; you have not obeyed me.
Jeg talede til dig i din (store) Rolighed, (men) du sagde: Jeg vil ikke høre (det); denne haver været din Vei fra din Ungdom af, at du ikke haver hørt min Røst.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.
I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you obeyed not my voice.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.
Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.
Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.
Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
I gaue the warninge, whyle thou wast yet i prosperite, But thou saydest: I wil not heare. And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou woldest neuer heare my voyce.
I spake vnto thee when thou wast in prosperitie: but thou saidest, I will not heare: this hath bene thy maner from thy youth, that thou wouldest not obey my voyce.
I gaue thee warning whyle thou wast yet in prosperitie: but thou saidest, I wyll not heare: And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou wouldest neuer heare my voyce.
I spake unto thee in thy prosperity; [but] thou saidst, I will not hear. This [hath been] thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you didn't obey my voice.
I have spoken unto thee in thine ease, Thou hast said, `I do not hearken,' This `is' thy way from thy youth, For thou hast not hearkened to My voice.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
My word came to you in the time of your well-being; but you said, I will not give ear. This has been your way from your earliest years, you did not give attention to my voice.
I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your way from your youth, that you didn't obey my voice.
While you were feeling secure I gave you warning. But you said,“I refuse to listen to you.” That is the way you have acted from your earliest history onward. Indeed, you have never paid attention to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Alle dine hyrder skal bli ført bort av vinden, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du virkelig bli skamfull og vanæret på grunn av all din ondskap.
20Stig opp på Libanon og rop, reis din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine kjære er knust.
27Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
28Så skal du si til dem: Dette er folket som ikke adlyder Herren sin Guds røst og ikke tar imot rettledning. Sannheten er gått til grunne og er avskaffet fra deres munn.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere, stadig og iherdig, men dere hørte ikke, og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke,
21Jeg har i dag kunngjort dette for dere, men dere har ikke adlydt Herren, deres Gud, i noe av det han har sendt meg for å si til dere.
23Hør og lytt til min røst, vær oppmerksomme og hør mitt ord.
24Fordi jeg har ropt, og dere har nektet, har jeg rakt ut min hånd, men ingen har brydd seg.
25Dere har ignorert all min rådgivning, og ville ikke akseptere min irettesettelse.
19Din ondskap vil refse deg, og ditt frafall vil straffe deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og frykten for meg er ikke i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre lå du og drev hor.
15Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av din store ondskap og dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
4Har du ikke ropt til meg nå: 'Min far, du min ungdoms venn?'
4Og du skal si til dem: Slik sier Herren: Hvis dere ikke hører på meg og følger min lov som jeg har gitt dere,
5og hører på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen, men dere har ikke hørt,
12Jeg vil la dere sverge ved sverdet, og dere skal alle bøye dere for slakt, fordi jeg ropte og dere ikke svarte, jeg talte og dere ikke hørte, men gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det som jeg ikke hadde glede i.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så skal jeg fylle den.
18Dine veier og dine gjerninger har skaffet deg dette. Dette er din ondskap, for den er bitter, den berører ditt hjerte. Sela.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over Juda og over Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg har talt til dem og de har ikke lyttet, jeg har ropt til dem og de har ikke svart.
7For jeg advarte deres fedre da jeg førte dem opp fra landet Egypt, advarte dem tidlig og sa: Lytt til min røst.
8Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men fulgte hver og en sin onde hjertes diktning. Så førte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
8Du har verken hørt eller visst, og din øre har ikke vært åpen fra før, for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du har vært ulydig fra moders liv.
13Jeg hørte ikke på stemmen til mine lærere og vendte ikke øret mot mine instruktører.
21Hør dette, dere tåpelige folk som ikke har forstand, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.
17Jeg satte vaktmenn over dere og sa: «Lytt til hornets lyd!» Men de sa: «Vi vil ikke lytte.»
14Og du, be ikke for dette folket, løft ikke opp noen bønn eller begjæring for dem, for jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i nødens tid.
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, for å gjøre meg harm med det deres hender har laget, til skade for dere selv.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
19For de hørte ikke på mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene, tidlig og sent. Dere hørte heller ikke, sier Herren.
21Hva vil du si når han setter ledere over deg, dem du selv har lært opp til å være herskere over deg? Vil ikke smertene gripe deg som en fødende kvinne?
2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: 'Jeg har oppdratt og opphøyet barn, men de har gjort opprør mot meg.'
32Se, du er for dem som en kjærlighetssang, en med vakker stemme som kan spille godt. De hører dine ord, men handler ikke etter dem.
31O generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land med mørke skygger? Hvorfor sier mitt folk: Vi har revet løs, vi vil ikke lenger komme til deg?
15Jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til dere, tidlig og sent, med budskapet: Vend dere fra deres onde veier og forbedre deres gjerninger, følg ikke andre guder for å tjene dem, så dere kan bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere vendte ikke øret til og lyttet ikke til meg.
21Ørene dine skal høre et ord bak deg, som sier: 'Dette er veien, gå på den,' enten du vender til høyre eller til venstre.
43Jeg talte til dere, men dere hørte ikke; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og handlet frekt og dro opp til fjellet.
17Jeg slo dere med brennende hete, frost og hagl, alt arbeidet fra deres hender, men likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
19Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
15Hør og gi akt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
7Du sa: 'For alltid skal jeg være dronning,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke slutten på det.
23Men de adlød ikke og vendte ikke øret til, men gjorde sin nakke stiv for ikke å høre og ta imot irettesettelse.
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har ikke strevd for meg, Israel.
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ulykke over dem som de ikke kan unnfly, og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
13Og det skjedde, som han kalte og de ikke hørte, slik skal de rope, og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør etter alle disse budene,
21Og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har overholdt det budet Herren din Gud ga deg,
21Dette har du gjort, og jeg har tiet; du tenkte at jeg var som deg. Men nå vil jeg irettesette deg og føre det fram for dine øyne.
22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en beleiret by.
8Men du har sagt i mine ører; jeg hørte lyden av ordene:
19Jeg sa: 'Hvordan skal jeg sette deg blant sønnene og gi deg et herlig land, en den fineste arv blant folkeslagene?' Jeg sa: 'Du skal kalle meg far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.'