Så sier Herren: Gå ned til Judas konges palass og tal der dette ordet.

Du skal si: Hør Herrens ord, Judas konge, du som sitter på Davids trone – du, dine tjenere og ditt folk som kommer inn gjennom disse portene.

Så sier Herren: Gjør rett og rettferd! Redd den som er frarøvet, ut av undertrykkerens hånd. Innflytteren, den farløse og enken må dere ikke undertrykke, ikke gjøre vold mot, og uskyldig blod må dere ikke utgyte på dette stedet.

For hvis dere virkelig gjør dette ordet, skal konger som sitter på Davids trone komme inn gjennom portene til dette huset, de som kjører i vogner og rir på hester – han, hans tjenere og hans folk.

Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli til ruiner.

For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere.

Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.

Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?

Da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sin Guds pakt, og bøyde seg for andre guder og tjente dem.

Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han skal ikke vende tilbake og få se sitt fødeland igjen.

For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, Judas konge, som ble konge i stedet for sin far Josjia, han som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke vende tilbake dit igjen.

For på stedet hvor de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.

Ve den som bygger sitt hus ved urett og sine overetasjer uten rett, som lar sin neste arbeide gratis og ikke gir ham lønnen hans.

Han sier: Jeg vil bygge meg et hus med store mål og romslige overetasjer. Han skjærer seg ut vinduer, paneler med sedertre og maler med rødfarge.

Tror du at du blir konge fordi du kappes i sedertre? Din far – spiste ikke han og drakk og gjorde rett og rettferd? Da gikk det ham godt.

Han førte sak for den fattige og trengende; da gikk det godt. Er ikke det å kjenne meg? sier Herren.

Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din urettmessige vinning, mot å utgyte uskyldig blod og mot undertrykkelse og vold – for å gjøre det.

Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!

Som et esel skal han bli begravet: dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.

Gå opp på Libanon og rop, i Basjan, la din røst lyde! Rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.

Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.

Vinden skal føre bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du bli til skamme og bli ydmyket for all din ondskap.

Du som bor på Libanon og har ditt rede i sedrene – hvor du skal stønne når smertene kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!

Så sant jeg lever, sier Herren: Var Jekonja, Jojakims sønn, Judas konge, en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av derfra.

Jeg overgir deg i hendene på dem som står deg etter livet, i hendene på dem du frykter, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på kaldeerne.

Jeg kaster deg og din mor som fødte deg, til et annet land, der dere ikke er født, og der skal dere dø.

Men til landet som de lengter etter å vende tilbake til, dit skal de ikke vende tilbake.

Er denne mannen Jekonja et foraktet, knust kar, et kar som ingen har glede i? Hvorfor er han og hans slekt kastet ut og slengt til et land de ikke kjenner?

Land, land, land, hør Herrens ord!

Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke skal ha fremgang i sine dager. For ingen av hans etterkommere skal lykkes med å sitte på Davids trone og herske mer i Juda.