Hør dette ordet som jeg lar lyde som en klagesang over dere, Israels hus.

Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.

For slik sier Herren Gud: Byen som drar ut med tusen, skal ha hundre igjen; den som drar ut med hundre, skal ha ti igjen i Israels hus.

For slik sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev.

Søk ikke Betel, kom ikke til Gilgal, og dra ikke over til Beersjeba! For Gilgal skal helt sikkert føres i eksil, og Betel skal bli til ulykke.

Søk Herren og lev, ellers bryter han løs som ild mot Josefs hus og fortærer det, uten at noen slokker i Betel.

Dere som gjør retten til malurt og kaster rettferd ned på jorden!

Han som skapte Pleiadene og Orion, som gjør dødsskyggen til morgen og gjør dagen mørk som natt, som kaller på havets vann og øser det ut over jordens flate—Herren er hans navn—

han som lar ødeleggelse slå ned på den sterke, så ødeleggelse kommer over festningen.

De hater den som refser i porten, og avskyr den som taler sant.

Derfor, fordi dere tramper på den fattige og tar kornavgift fra ham, har dere bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet prektige vingårder, men dere skal ikke drikke vinen deres.

For jeg vet hvor mange overtredelsene deres er, og hvor store syndene deres er—dere som undertrykker den rettferdige, tar bestikkelser og skyver de nødstedte til side i porten.

Derfor må den kloke tie i denne tiden, for tiden er ond.

Søk det gode og ikke det onde, så skal dere leve; og da skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere har sagt.

Hat det onde og elsk det gode, og la retten få fotfeste i porten! Kanskje vil Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot Josefs rest.

Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klagesang, og på alle gater skal de si: Ve! Ve! Man kaller bonden til sorg, og de som kan klagesang, til jamring.

Og i alle vingårder blir det klagesang, for jeg går gjennom midt iblant dere, sier Herren.

Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva skal dere med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.

Som når en mann flykter for løven og bjørnen møter ham, og når han kommer inn i huset, støtter hånden mot veggen, og slangen biter ham.

Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys, mulm uten glans?

Jeg hater, jeg avskyr høytidene deres, og jeg finner ikke behag i de høytidelige sammenkomstene deres.

Selv om dere bærer fram brennoffer og grødeoffer for meg, har jeg ikke behag i dem; fredsoffer av deres fete dyr vil jeg ikke se på.

Ta bort fra meg larmen fra sangene dine! Jeg vil ikke høre på musikken fra harpene dine.

Men la retten strømme som vann, og rettferd som en stadig rennende bekk.

Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i de førti årene i ørkenen, Israels hus?

Men dere bar Sakkut, deres konge, og Kijjun, deres bilder, stjernen til deres gud, som dere laget dere.

Derfor vil jeg føre dere i eksil bortenfor Damaskus, sier Herren; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.