Salmenes bok 137:7
Husk, Herre, Edoms sønner på Jerusalems dag, da de sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen!'
Husk, Herre, Edoms sønner på Jerusalems dag, da de sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen!'
Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
Husk, Herre, mot edomittene Jerusalems dag, de som sa: «Riv ned, riv ned, helt til grunnen!»
Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de ropte: 'Riv ned, riv ned, helt til grunnvollen!'
Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: 'Riv det ned, riv det ned til grunnvollen!'.
Husk, Herre, hva Edom gjorde den dagen Jerusalem ble ødelagt; de ropte: Ødelegg, ødelegg, helt til grunnmuren!
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: 'Riv ned, riv ned til grunnvollen!'
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de sa: «Riv ned, riv den ned til grunnen!»
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
Husk, o HERRE, Edoms barn på Jerusalems dag, som sa: 'Riv den ned, riv den ned helt til grunnmuren!'
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
Husk, Herre, mot Edoms barn dagen Jerusalems fall, de som sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen.'
Remember, O LORD, against the sons of Edom the day of Jerusalem, when they said, 'Tear it down! Tear it down to its very foundations!'
Herre! kom Edoms Børn ihu paa Jerusalems (Hjemsøgelses) Dag, de, som sagde: Gjører bart, gjører bart indtil Grundvolden i den!
Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem; who said, Rase it, rase it, even to the foundation thereof.
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv den, riv den ned til fundamentet.
Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem, who said, Tear it down, tear it down, even to its foundation.
Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem; who said, Rase it, rase it, even to the foundation thereof.
Herre, husk edomittenes handlinger på Jerusalems dag; De sa: «Riv ned, riv ned til grunnen!»
Husk Edoms barn, Herre, på Jerusalems dag, de som ropte: 'Riv ned, riv ned helt til grunnen!'
Husk, Herre, hva Edoms sønner gjorde på Jerusalems dag, da de sa: Raser den, raser den helt ned til grunnen.
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de sa: Riv ned, riv ned til grunnvollen.
Remember, O Jehovah, against the children of Edom The day of Jerusalem; Who said, Rase it, rase it, Even to the foundation thereof.
Remembre the childre of Edom (o LORDE) in the daye of Ierusalem, how they sayde: downe with it, downe with it, eue to the grounde.
Remember the children of Edom, O Lord, in the day of Ierusalem, which saide, Rase it, rase it to the foundation thereof.
Remember the chyldren of Edom in the day of Hierusalem: they sayde, downe with it, downe with it, euen to the grounde.
¶ Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem; who said, Rase [it], rase [it, even] to the foundation thereof.
Remember, Yahweh, against the children of Edom, The day of Jerusalem; Who said, "Raze it! Raze it even to its foundation!"
Remember, Jehovah, for the sons of Edom, The day of Jerusalem, Those saying, `Rase, rase to its foundation!'
Remember, O Jehovah, against the children of Edom The day of Jerusalem; Who said, Rase it, rase it, Even to the foundation thereof.
Remember, O Jehovah, against the children of Edom The day of Jerusalem; Who said, Rase it, rase it, Even to the foundation thereof.
O Lord, keep in mind against the children of Edom the day of Jerusalem; how they said, Let it be uncovered, uncovered even to its base.
Remember, Yahweh, against the children of Edom, the day of Jerusalem; who said, "Raze it! Raze it even to its foundation!"
Remember, O LORD, what the Edomites did on the day Jerusalem fell. They said,“Tear it down, tear it down, right to its very foundation!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.
6La min tunge feste seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.
8Babylons datter, du er ødelagt, salig er han som gjengjelder deg for det du har gjort mot oss.
4Selv om Edom skulle si: 'Vi har blitt knust, men vi vil gjenoppbygge ruinene,' så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal bygge, men jeg vil rive. De skal kalles et ugudelig land og folket som Herren alltid er vred på.
7Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.
7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
8Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.
31For denne by har vært til vrede og harme for meg fra den dag de bygde den og til denne dag, og den må fjernes fra mitt ansikt
1En salme av Asaf. Gud, hedningene har invadert din arv. De har vanhelliget ditt hellige tempel og gjort Jerusalem til en ruinhaug.
18For du har ikke behag i offer, ellers ville jeg gi det. Brennoffer har du ikke lyst til.
10Gå opp mellom terrassene hennes og ødelegg, men gjør ikke helt ende på henne. Riv bort hennes ranker, for de tilhører ikke Herren.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom har hevnet seg på Judas hus og skyldt dem en skyldig gjengjeldelse,
1Hvordan har Herren i sin vrede for mørket Datteren av Sion! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og på sin vredes dag har han ikke husket sin fotskammel. Sela.
2Herren har ødelagt uten nåde alle Jakobs boliger. I sin harme har han revet ned festningene til Judas datter, og han har brakt dem til jorden. Han har vanhelliget riket og lederne. Sela.
8For Jerusalem har snublet, og Juda har falt, fordi deres tale og deres gjøremål står opp imot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
1Herre, husk hva som har hendt oss. Se, og legg merke til vår vanære!
16Herre, etter all din rettferdighet, la nå din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk til spott for alle rundt oss.
17Edom skal bli øde. Hver som går forbi henne, skal bli forferdet og fløyte over alle hennes plager.
11Herren har fullbyrdet sin vrede, Han har utøst sin brennende harme. Han har satt ild på Sion, som fortærer dens grunnvoller.
8La deg tukte, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg bort fra deg, ellers vil jeg gjøre deg til en øde, ubebodd land.
5«Reis dere, vi skal angripe om natten og ødelegge hennes palasser.»
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: «Fell trærne hennes og bygg en beleiringsvoll mot Jerusalem. Denne byen har blitt pålagt straff på grunn av urett i sitt indre.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»
11Hvem er den vise mann som forstår dette? Hvem er det som har lyttet til Herrens ord og kan forklare det? Hvorfor er landet ødelagt og brent opp som en ørken, hvor ingen passerer?
11Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake. For han forfulgte sin bror med sverd og stanset all medfølelse. Sin vrede holdt han evig oppe, og sin harme vernet han alltid.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelhøyden skal bli en skogkledd høyde.
6Så min vrede og min harme ble utøst, og den flammet i Judas byer og Jerusalems gater, og de ble ødelagt og forlatt, slik de er den dag i dag.
17Herren har gjort det som han bestemte; han har oppfylt sitt ord som han befalte i gammel tid. Han har revet ned uten nåde, og han har latt fienden fryde seg over deg. Han har opphøyd dine motstanderes horn. Sela.
18Deres hjerte roper til Herren: Murene til Datteren av Sion, la dine tårer renne som en bekk dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke din øyens pupill være uten ro. Sela.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. Hele dagen og hele natten, alltid, skal de ikke tie. Dere som påminner Herren, ikke gi dere ro!
7Og gi ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
14Jeg vil la min vrede ramme Edom ved mitt folks, Israels, hånd. De skal gjøre mot Edom etter min vrede og harme, og de skal forstå min hevn, sier Herren Gud.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
11Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
3Løft dine skritt mot de evige ruiner, fienden har gjort alt ondt i helligdommen.
15La dette alltid bli husket av Herren, slik at han fjerner minnet om dem fra jorden.
15Alle som går forbi klapper i hendene over deg; de spotter og rister på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?' Sela.
5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil vise omsorg for deg? Hvem vil vende om for å spørre om ditt vel?
11Den dagen du stod på avstand, da fremmede førte bort hans rikdom, og utlendinger trengte gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
18til Jerusalem og byene i Juda, til deres konger og ledere, for å gjøre dem til en øde og redselsfull ruin, til spott og forbannelse, slik det er i dag;
14Du vil reise deg og ha medlidenhet med Sion, for tiden er kommet til å vise henne nåde; ja, tiden er inne.
9Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
19De brente Guds hus, rev ned murene i Jerusalem, og brente alle palasser med ild og ødela alle kostbare gjenstander.
15Slik du gledet deg over Israels hus' arv fordi den ble ødelagt, slik vil jeg gjøre mot deg. Se'ir-fjellet og hele Edom, de skal bli til en ødemark. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
8På den dagen, sier Herren, skal jeg utslette vismennene fra Edom, og forstanden fra Esaus fjell.
26De skal ikke ta fra deg en hjørnestein eller en grunnstein. For du skal bli til evig øde, sier Herren.
6Be om fred for Jerusalem: 'Måtte de som elsker deg ha fremgang.'
2Se, jeg legger Jerusalem som en berusende kalk for alle folkeslagene rundt; også over Juda skal det komme beleiring mot Jerusalem.
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser. Juda har murt mange befestede byer. Jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans festninger.