Salmenes bok 137:6

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

La min tunge feste seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 3:26 : 26 Jeg vil la tungen din klebe seg til ganen, og du skal bli stum og ikke være en tilretteviser for dem, for de er et opprørsk hus.
  • Sal 22:15 : 15 Jeg er rent utgytt som vann, og alle mine ben er rykket ut av ledd. Mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg.
  • Sal 84:10 : 10 Se, Gud vår skjold, og se på din salvedes ansikt.
  • Jes 41:17 : 17 De som er fattige og trengende søker vann, men finner det ikke; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
  • Klag 4:4 : 4 Spedbarnet sin tunge henger fast ved ganen av tørst. Små barn ber om brød, men ingen gir dem noe.
  • Job 29:10 : 10 De fornemmes stemme stilnet, og deres tunge klebet til ganen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    4Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?

    5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.

  • 7Husk, Herre, Edoms sønner på Jerusalems dag, da de sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen!'

  • 8La deg tukte, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg bort fra deg, ellers vil jeg gjøre deg til en øde, ubebodd land.

  • 72%

    6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. Hele dagen og hele natten, alltid, skal de ikke tie. Dere som påminner Herren, ikke gi dere ro!

    7Og gi ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.

  • 6Be om fred for Jerusalem: 'Måtte de som elsker deg ha fremgang.'

  • 71%

    2Våre føtter står i dine porter, Jerusalem.

    3Jerusalem, den gjenoppbygde byen som er tett samlet sammen.

  • 1Ved Babylons elver der satt vi og gråt da vi minnes Sion.

  • 1Til korlederen. En salme av David.

  • 7Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.

  • 19I Herrens hus' forgårder, i din midte, Jerusalem. Halleluja!

  • 12Lovpris Herren, Jerusalem! Lovsyng din Gud, Sion!

  • 139Min iver fortærer meg, fordi mine fiender glemmer dine ord.

  • 70%

    14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.

    15Kan en kvinne glemme sitt spedbarn og ikke ha medfølelse med sitt livs sønn? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.

  • 18For du har ikke behag i offer, ellers ville jeg gi det. Brennoffer har du ikke lyst til.

  • 6Jeg strekker ut mine hender til deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela.

  • 7Til fjellenes grunn senket jeg meg. Jorden med sine bjelker lås for meg for evig. Men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.

  • 50Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke stille, husk Herren fra fjernt, og la Jerusalem komme på deres hjerter.

  • 6Min sjel blir mettet som med fete retter, og med jublende lepper skal min munn prise deg.

  • 8For Jerusalem har snublet, og Juda har falt, fordi deres tale og deres gjøremål står opp imot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.

  • 6Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor er du så urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal ennå prise ham, min frelses Gud.

  • 20Min sjel har det i spissen av sine tanker, og jeg blir nedbrutt i meg selv.

  • 1En sang ved oppstigningene. Husk, Herre, David og all hans lidelse.

  • 21Velsignet være Herren fra Sion, Han som bor i Jerusalem! Lovpris Herren!

  • 16Herre, etter all din rettferdighet, la nå din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk til spott for alle rundt oss.

  • 5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil vise omsorg for deg? Hvem vil vende om for å spørre om ditt vel?

  • 9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.

  • 4Husk meg, Herre, i din godhet mot ditt folk; besøk meg med din frelse.

  • 16Jeg fryder meg i dine forskrifter; jeg vil ikke glemme ditt ord.

  • 17Min sjel ble drevet bort fra fred; jeg har glemt hva godt er.

  • 68%

    4For mine dager svinner bort som røyk, og mine ben er brent som en ovn.

    5Mitt hjerte er slått og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.

  • 4Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'

  • 15Jeg er rent utgytt som vann, og alle mine ben er rykket ut av ledd. Mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg.

  • 2Juda sørger, og byportene er svake. De ligger i sorg på bakken, og Jerusalem roper i nød.

  • 25Hvordan har eiendomsbyen blitt forlatt, byen som var min glede!

  • 68%

    39derfor, se, jeg vil glemme dere fullstendig og kaste dere fra mitt ansikt, og byen som jeg ga dere og deres fedre.

    40Og jeg vil føre over dere evig vanære og evig skam som aldri skal bli glemt.

  • 10Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er blitt brent med ild, og alle våre kostbare steder er blitt til ruin.

  • 15Du vet det, Herre; husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. La meg ikke tas bort i din langmodighet; vit at jeg har båret vanære for din skyld.

  • 1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter fram som morgenlyset og hennes frelse som en flammende fakkel.

  • 14Husk meg, min Gud, for dette. Utslett ikke mine gode gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for dets tjenesteforordninger!

  • 22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en beleiret by.

  • 32Glemmer en jomfru sin pynt, eller en brud sine smykker? Men mitt folk har glemt meg, dager uten tall.

  • 9Men jeg sa: Jeg vil ikke nevne ham, jeg vil ikke lenger tale i hans navn. Da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine bein. Jeg ble trett av å holde det tilbake, og jeg klarte det ikke.

  • 17Men hvis dere ikke lytter, vil min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet. Mine øyne vil gråte uten stans og felle tårer, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.

  • 2Gå og rop i ørene på Jerusalem, slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din brudekjærlighet, hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.