Jeremia 2:32
Glemmer en jomfru sin pynt, eller en brud sine smykker? Men mitt folk har glemt meg, dager uten tall.
Glemmer en jomfru sin pynt, eller en brud sine smykker? Men mitt folk har glemt meg, dager uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Men mitt folk har glemt meg dag etter dag, uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sine belter? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sin pryd? Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt utstyr? Men mitt folk har glemt meg utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i mange dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt belte? Mitt folk har glemt meg i mange dager.
Kan en jomfru glemme sitt prydutseende eller en brud sitt bind? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemt sine smykker, eller en brud sitt brudeutstyr? Likevel har mitt folk glemt meg i dag etter dag uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt festdrakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemt sine smykker, eller en brud sitt brudeutstyr? Likevel har mitt folk glemt meg i dag etter dag uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sitt brudeutstyr? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.
Can a maiden forget her jewelry or a bride her wedding adornments? Yet my people have forgotten me for days without number.
Mon en Jomfru glemmer sin Prydelse, (eller) en Brud sine Hovedbaand? og mit Folk haver glemt mig utallige Dage.
Can a maid forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin brudedrakt? Likevel har mitt folk glemt meg, uendelig mange dager.
Can a maid forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Can a maid forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i dager uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sine bånd? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sine drakter? men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Doth a mayden forget hir raymet, or a bryde hir stomacher? And doth my people forget me so loge?
Can a maid forget her ornament, or a bride her attire? yet my people haue forgotten me, daies without number.
Doth a mayde forget her rayment, or a bride her stomacher? but my people hath forgotten me a very long whyle.
Can a maid forget her ornaments, [or] a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Doth a virgin forget her ornaments? A bride her bands? And My people have forgotten Me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Is it possible for a virgin to put out of her memory her ornaments, or a bride her robes? but my people have put me out of their memories for unnumbered days.
"Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? Yet my people have forgotten me for days without number.
Does a young woman forget to put on her jewels? Does a bride forget to put on her bridal attire? But my people have forgotten me for more days than can even be counted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31O generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land med mørke skygger? Hvorfor sier mitt folk: Vi har revet løs, vi vil ikke lenger komme til deg?
13Jeg vil gjøre ende på all hennes glede, hennes høytider, hennes nymåner, hennes sabbater og alle hennes festdager.
14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
15Kan en kvinne glemme sitt spedbarn og ikke ha medfølelse med sitt livs sønn? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
17som forlater ungdommens venn og glemmer sin Guds pakt.
33Hvor godt du retter din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også lært dine veier til det onde.
2Gå og rop i ørene på Jerusalem, slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din brudekjærlighet, hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
14Skal fjellets sne fra Libanon forlate sine steinede marker? Eller skal kaldt og flytende vann fra fremmede steder tørke ut?
15Men mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for det som er falskt, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på sideveier, på en vei som ikke er opparbeidet.
20Hvorfor vil du glemme oss for alltid, forlate oss for så mange dager?
6For Herren har kalt deg tilbake som en forlatt og nedslått kvinne, som en kvinne fra ungdommen som ble avvist, sier din Gud.
7For et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor nåde vil jeg samle deg.
11Har en nasjon byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet ut sin ære med det som ikke gagner.
5De skal spørre etter veien til Sion, og vende ansiktene dit. De skal komme og slutte seg til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
6Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill, de har dratt dem omkring på fjellene. De har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen din, så bær også din utroskap og din skamløshet.
9Mitt folks kvinner kaster du ut fra deres hus som skulle være fylt av glede; fra deres små barn tar dere min ære for alltid.
20Men som en kvinnes svik mot sin venn, slik har dere sviktet meg, Israels hus,' sier Herren.
21En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.
10Kongedøtre er blant dine kjære; ved din høyre side står dronningen i gull fra Ofir.
17på grunn av stemmen til den som håner og spotter, på grunn av fienden og den hevngjerrige.
19Se, ropet fra mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de irritert meg med sine utskårne bilder, med falske guder?
8Sørg som en jomfru kledd i sekkeklær for sin ungdoms brudgom.
39derfor, se, jeg vil glemme dere fullstendig og kaste dere fra mitt ansikt, og byen som jeg ga dere og deres fedre.
40Og jeg vil føre over dere evig vanære og evig skam som aldri skal bli glemt.
5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.
14Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som en fiende gjør, med grusom tukt på grunn av din store ondskap og dine mange synder.
16«Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge. Spill godt på harpen, syng mange sanger, så du kan bli husket!»
15Hva gjør min kjære i mitt hus, hun som har utført de mange onde planer? Kan hellig kjøtt hindre deg i din ondskap, så du jublende kan rømme?
6Mitt folk blir ødelagt av mangel på kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg fra å være prest for meg. Fordi du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
9Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
6Etter som de beitet, ble de mette; da de ble mette, ble deres hjerte hovmodig; derfor glemte de meg.
17Du tok dine vakre smykker laget av gull og sølv som jeg hadde gitt deg, og du lagde mannlige bilder av dem og drev hor med dem.
18Herren er rettferdig, for jeg var i strid med hans ord. Hør, alle nasjoner, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
18Du har glemt Klippen som fødte deg, og du glemte Gud som dannet deg.
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre lå du og drev hor.
22I alle dine avskyeligheter og utukt husket du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar og sprikte i ditt blod.
7For deres mor har drevet hor. Hun som fødte dem har gjort skam på seg, for hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.'
1Til korlederen. En salme av David.
13For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din styrke. Derfor planter du nydelige planter og setter vinranker av fremmed slag.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å vandre, de holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
25Dette er din lodd, den delen jeg har målt ut til deg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
17Tal dette ordet til dem: Måtte mine øyne renne med tårer, natt og dag uten stans, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et stort ulykkesår.
9Har dere glemt det onde som deres fedre, Judas konger, deres hustruer og dere selv og deres hustruer gjorde i Juda og i Jerusalems gater?
21Husk disse tingene, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg har mettet dem, men de begikk ekteskapsbrudd og flokket seg sammen i skjøgens hus.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
2Jomfruen Israel har falt, hun reiser seg ikke igjen. Hun er forlatt på sitt land, ingen løfter henne opp.
22Hvor lenge vil du fortsette å vike av, du frafalne datter? For Herren har skapt noe nytt på jorden: En kvinne skal verge en mann. Sela