Jesaja 62:1
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter fram som morgenlyset og hennes frelse som en flammende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter fram som morgenlyset og hennes frelse som en flammende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld får jeg ikke ro, før hennes rettferd bryter fram som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse som en lysende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går frem som lyset, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, inntil rettferdigheten lyser som en stråle, og frelsen hennes som en lampe som brenner.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dens rettferdighet stråler som morgenlys, og dens frelse brenner som en flamme.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter frem som morgenlyset, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før dens rettferdighet stråler ut som et lys og dens frelse lyser som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før hennes rettferdighet stråler som lyset og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Zion’s sake I will not be silent, and for Jerusalem’s sake I will not keep still, until her righteousness shines like the dawn, and her salvation like a blazing torch.
For Zions Skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems Skyld vil jeg ikke være stille, indtil dens Retfærdighed udgaaer som et Skin, og dens Salighed brænder som et Blus.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse brenner som en lampe.
For Zion's sake I will not be silent, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness shines forth like brightness, and her salvation like a burning lamp.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld er jeg ikke taus, og for Jerusalems skyld gir jeg ikke ro, før hennes rettferdighet går ut som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går fram som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før hennes rettferdighet stråler som solen, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions sake therfore wil I not holde my tuge, & for Ierusales sake I will not ceasse: vntill their rightuousnes breake forth as ye shyninge light, & their health as a burnynge lampe.
For Zions sake I will not holde my tongue, and for Ierusalems sake I wil not rest, vntil the righteousnes thereof breake foorth as the light, and saluation thereof as a burning lampe.
For Sions sake wyll I not holde my tongue, and for Hierusalems sake I wyll not ceasse, vntill their righteousnesse breake foorth as the shining light, and their saluation as a burning lampe.
¶ For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp [that] burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
For Zion's sake I am not silent, And for Jerusalem's sake I do not rest, Till her righteousness go out as brightness, And her salvation, as a torch that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
Because of Zion I will not keep quiet, and because of Jerusalem I will take no rest, till her righteousness goes out like the shining of the sun, and her salvation like a burning light.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
The Lord Takes Delight in Zion“For the sake of Zion I will not be silent; for the sake of Jerusalem I will not be quiet, until her vindication shines brightly and her deliverance burns like a torch.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. Hele dagen og hele natten, alltid, skal de ikke tie. Dere som påminner Herren, ikke gi dere ro!
7Og gi ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
2Folkeslagene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn som Herrens munn skal nevne.
13Jeg bringer min rettferdighet nær, den er ikke langt borte, og min frelse skal ikke drøye. Jeg vil gi frelse i Sion, min herlighet til Israel.
1Reis deg, bli lys, for ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg.
2For se, mørket dekker jorden, og det er dyp mørke over folkene; men over deg skal Herren stråle, og hans herlighet skal bli åpenbart over deg.
3Folkeslag skal komme til ditt lys, og konger til din soloppgangs glans.
31For en rest skal gå ut fra Jerusalem, og de som unnslipper, fra Sions berg. Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.
11Se, Herren har forkynt til jordens ende: Si til Sions datter: «Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans verk er foran ham.»
12Og de skal kalles Det hellige folk, Herrens forløste. Og du skal kalles Søkende, en by som ikke er forlatt.
15I stedet for å være forlatt og hatet, uten noen som går forbi, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra generasjon til generasjon.
4Jeg skal ikke tillate mine øyne å sove eller mine øyelokk å blunke.
32For fra Jerusalem skal en rest komme ut, og de som unnslipper fra Sions fjell. Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.
20Se på Sion, høytidsbyen vår. Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke skal flyttes. Dets plugger skal aldri rives opp, og ingen av dets snorer skal rykkes over.
7Hvor vakre er på fjellene føttene til den som bringer gode budskap, som forkynner fred, som bringer gode nyheter, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud regjerer!
8Hør på dine vakter, de løfter opp stemmen, sammen jubler de. For de skal se med egne øyne når Herren vender tilbake til Sion.
9Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ruiner av Jerusalem. For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
5Jeg løftet mine øyne og så, og se, det var en mann med en målesnor i hånden.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er sterkt nidkjær for Sion, og med stor harme er jeg nidkjær for henne.
3Så sier Herren: Jeg har vendt tilbake til Sion og vil bo midt i Jerusalem. Jerusalem skal kalles sannhetens by, og Herrens, hærskarenes Guds, fjell skal kalles det hellige fjellet.
16Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke!
18Vold skal ikke mer høres i ditt land, verken ødeleggelse eller undergang innen dine grenser. Du skal kalle dine murer frelse og dine porter lovsang.
19Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månens glans skal ikke lyse for deg. For Herren skal være ditt evige lys, og din Gud skal være din ære.
26Jeg vil igjen gi deg dommere som før, rådgivere som i begynnelsen. Etter dette skal du kalles rettferdig by, en trofast by.
27Sion skal bli forløst med rett, og de som vender om der med rettferdighet.
14Jeg har vært stille og holdt meg tilbake lenge; nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal stønne og gispe.
6Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å reise opp Jakobs stammer og bringe tilbake de bevarte av Israel. Jeg vil også gjøre deg til et lys for folkeslagene, for at min frelse skal nå til jordens ende.
34For jeg vil beskytte denne byen for å frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
13Jeg har oppreist ham i rettferdighet, og alle hans veier vil jeg jevne ut. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for betaling eller belønning, sier Herren, hærskarenes Gud.
12På den tiden vil jeg søke gjennom Jerusalem med lamper og straffe de menn som sitter fast i sin sløve tillit, de som sier i sitt hjerte: Herren gjør verken godt eller ondt.
14Engelen som talte med meg, sa til meg: Rop og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er meget nidkjær for Jerusalem og Sion, og jeg brenner av stor lidenskap.
27Jeg var den første som sa til Sion: «Her er de!» og ga en gledesskrem til Jerusalem.
19For et folk bor i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil sikkert være barmhjertig mot deg når du roper. Når han hører deg, vil han svare deg.
16Herren skal brøle fra Sion og løfte sin røst fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve, men Herren vil være et tilfluktssted for sitt folk og en festning for Israels barn.
7De haltende skal jeg gjøre til en rest og de bortdrevet til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
6På den dagen vil jeg gjøre Judas ledere som et ildkar i en vedstabel, som en brennende fakkel blant kornnek; og de skal fortære alle folkene rundt, både til høyre og venstre. Jerusalem vil igjen bli bebodd på sin egen plass, nemlig i Jerusalem.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, jeg vil holde deg i hånden, jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for hedningene.
8Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg står fram for å dømme. For min rett skal være å samle nasjoner, forene riker, for å utøse min vrede over dem, all min brennende harme. For hele jorden skal fortæres av min nidkjære ild.
14Syng, datter av Sion! Rop høyt, Israel! Fryd deg og vær glad av hele ditt hjerte, datter av Jerusalem!
9Hans klippe skal gå av skrekk, og hans fyrster skal bli redde for banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
16Folkene skal frykte HERRENS navn, og alle jordens konger din herlighet.
1Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion. Kle deg i dine prydelser, Jerusalem, hellige by. For aldri mer skal det komme inn i deg, noen uomskåret eller uren.
35Jeg vil beskytte denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
9For mitt navns skyld har jeg holdt tilbake min vrede, og for min ros holder jeg den tilbake fra deg, for at jeg ikke skal utrydde deg.
4Lytt til meg, mitt folk, og gi akt på meg, mitt folk. For en lov skal gå ut fra meg, og jeg vil gjøre min rett til lyset for folkeslagene.
5Min rettferdighet er nær, min frelse har gått ut, og min arm skal dømme folkeslagene. På meg skal kystlandene håpe, og på min arm skal de vente.
9Jeg vil bære Herrens vrede fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og utøver dom for meg. Han vil føre meg ut i lyset, jeg skal se hans rettferdighet.
10Rop, rop, og flykt fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere til de fire himmelretninger,’ sier Herren.
4Han skal ikke bli utmattet eller nedbrutt før han har grunnlagt rettferdighet på jorden, og øyene skal vente på hans lov.
1For se, i de dager og på den tiden vil jeg gjenopprette Judas og Jerusalems fangenskap.