For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.

Folkeslag skal se din rettferd, og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn fastsetter.

Du skal være en herlighetskrone i Herrens hånd, et kongelig diadem i din Guds hånd.

Du skal ikke lenger kalles «Den forlatte», og landet ditt skal ikke lenger kalles «Ødemark». Men du skal kalles «Min glede er i henne», og landet ditt «Gift», for Herren har sin glede i deg, og landet ditt blir tatt til ekte.

Som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg; og som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg.

På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. De skal aldri være stille, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro,

og unn ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.

Herren har sverget ved sin høyre hånd og ved sin sterke arm: Jeg vil aldri mer gi ditt korn som mat til dine fiender, og utlendinger skal ikke drikke din nye vin, den du har slitt for.

For de som samlet det, skal spise det og prise Herren, og de som høstet det, skal drikke det i forgårdene i min helligdom.

Gå, gå gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp veien! Rensk den for stein! Reis et banner for folkene!

Se, Herren lar det høres til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeld går foran ham.

De skal kalle dem «Det hellige folket, Herrens gjenløste», og du skal kalles «Den søkte, byen som ikke er forlatt».