Jesaja 48:9
For mitt navns skyld har jeg holdt tilbake min vrede, og for min ros holder jeg den tilbake fra deg, for at jeg ikke skal utrydde deg.
For mitt navns skyld har jeg holdt tilbake min vrede, og for min ros holder jeg den tilbake fra deg, for at jeg ikke skal utrydde deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min pris holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utsletter deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min æres skyld avstår jeg fra å tilintetgjøre deg.
For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utsletter deg.
For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg spare deg, så jeg ikke skal skjære deg av.
For mitt navns skyld vil jeg forlenge min tålmodighet, og for min æres skyld vil jeg avstå fra å ødelegge deg.
For mitt navns skyld vil jeg holde min vrede i tømme, for min æres skyld vil jeg avstå fra å utrydde deg.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg holde den tilbake for deg, så jeg ikke kutter deg av.
For mitt navns skyld vil jeg holde tilbake min vrede, og for min æres skyld vil jeg nøye meg med å ikke kutte deg av.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg holde den tilbake for deg, så jeg ikke kutter deg av.
For min navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min ros beskjærer jeg det for deg, for ikke å utslette deg.
For the sake of My name, I delay My wrath; for My praise, I restrain it for you, so as not to cut you off.
For mit Navns Skyld vil jeg længe forhale min Vrede, og for min Prises Skyld vil jeg afholde mig, dig (tilgode), at jeg skal ikke udrydde dig.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg holde igjen for deg, så jeg ikke skjærer deg av.
For my name's sake I will defer my anger, and for my praise I will restrain it for you, that I do not cut you off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ære vil jeg avstå fra deg, så jeg ikke avskjærer deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, og for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke skal utrydde deg.
For mitt navns skyld vil jeg holde tilbake min vrede, og for min ære vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld vil jeg sette vekk min vrede, og for min æres skyld vil jeg ikke ødelegge deg.
Neuertheles for my names sake, I haue withdrawen my wrath, and for myne honours sake I haue ouersene the, so that I haue not rooted the out.
For my Names sake will I defer my wrath, and for my praise will I refraine it from thee, that I cut thee not off.
Neuerthelesse, for my names sake I wyll withdrawe my wrath, and for my honours sake I will patiently forbeare thee, that I do not roote thee out.
¶ For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For my name's sake will I defer my anger, and for my praise will I refrain for you, that I not cut you off.
For My name's sake I defer Mine anger, And My praise I restrain for thee, So as not to cut thee off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
Because of my name I will put away my wrath, and for my praise I will keep myself from cutting you off.
For my name's sake will I defer my anger, and for my praise will I refrain for you, that I not cut you off.
For the sake of my reputation I hold back my anger; for the sake of my prestige I restrain myself from destroying you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har prøvet deg i lidelsens ovn.
11For min skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan skulle jeg tillates å bli vanhelliget? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen. Sela.
9For mitt navns skyld lot jeg det ikke skje, for ikke å vanhellige mitt navn for de hedenske folkeslagene blant hvilke de levde, og som jeg hadde gjort meg kjent for i deres øyne ved å føre dem ut av Egyptens land.
7For et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor nåde vil jeg samle deg.
8I en vredesoppblussing skjulte jeg ansiktet mitt for deg et øyeblikk, men med evig miskunn vil jeg forbarme meg over deg, sier Herren, din gjenløser.
9For dette er som Noahs vann for meg: Som jeg sverget at Noahs vann ikke mer skulle oversvømme jorden, slik sverger jeg nå at jeg ikke vil være vred på deg eller skjenne på deg.
22Men jeg holdt min hånd tilbake og gjorde for mitt navns skyld, for ikke å vanhellige mitt navn blant de hedenske folkeslagene som jeg hadde ført dem ut for deres øyne.
14Men for mitt navns skyld lot jeg det ikke skje, for ikke å vanhellige det blant de hedenske folkeslagene som jeg hadde ført dem ut for deres øyne.
25Jeg, jeg er den som utsletter dine ugjerninger for min egen skyld; dine synder skal jeg ikke minnes.
21Men jeg lot meg lede at frykten for mitt hellige navn som Israels hus hadde vanæret blant nasjonene de kom til.
22Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Ikke for deres skyld griper jeg inn, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere vanæret blant nasjonene dere kom til.
4For min tjener Jakobs skyld, for Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn og gitt deg en ærestittel, selv om du ikke kjente meg.
33da vil jeg straffe deres synd med kjepp og deres urett med plager.
34Men jeg vil ikke ta bort min nåde fra dem, og jeg vil ikke svikte min trofasthet.
8Men for sitt navns skyld frelste Han dem, for å gjøre kjent sin kraft.
8Hvordan kan jeg overgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg gi deg opp, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, gjøre deg som Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medynk våkner.
9Jeg vil ikke la min brennende vrede rå, jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim. For jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige iblant dere, og jeg vil ikke komme med harme.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor.
4Assyria skal ikke frelse oss. Vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: ‚Vår Gud.‘ For i deg finner den farløse barmhjertighet.
42Så vil jeg stille min vrede mot deg, og min sjalusi skal avta. Jeg vil tilfredsstilles og ikke være sint mer.
25Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg bringe tilbake Jakobs fangenskap og forbarme meg over hele Israels hus. Jeg vil brenne av nidkjærhet for mitt hellige navn.
16For jeg skal ikke føre sak for alltid, heller ikke skal jeg være vred til evig tid. For da ville ånden deres besvime for mitt ansikt, og sjelene jeg har skapt.
17På grunn av deres urettferdige grådighet ble jeg vred og slo dem. Jeg skjulte meg og var vred, men de fortsatte påfallende på sin egen vei.
19Jeg fryktet for den vrede, den harme som Herren var så vred på dere med, så han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg denne gangen også.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Selv om jeg gjør ende på alle de nasjonene jeg har spredt deg blant, skal jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg skal tukte deg med rettferdighet, jeg kan ikke la deg være helt ustraffet.
22Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
44Dere skal vite at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, og ikke etter deres onde veier og deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
9Og denne byen skal være for meg et navn til glede, en pris og en heder for alle jordens nasjoner, som skal høre om alt det gode jeg gjør for dem, og de skal frykte og skjelve på grunn av alt det gode og all den fred jeg gir den.
34For jeg vil beskytte denne byen for å frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
16Men jeg har latt deg stå til for å vise deg min kraft og for at mitt navn skal forkynnes på hele jorden.'
35Jeg vil beskytte denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: 'Ve, jeg vil trøste meg over mine motstandere, og jeg vil hevne meg på mine fiender.'
4Fordi du er dyrebar i mine øyne, aktet høyt og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i bytte mot ditt liv.
14La meg være, så vil jeg ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre deg til et mektigere og tallrikere folk enn dem.'
1Og du skal si på den dagen: Jeg takker deg, Herre, for du var vred på meg; din vrede er vendt bort, og du har trøstet meg.
38Men han er barmhjertig, tilgir synd og ødelegger ikke; mange ganger holder han sin vrede tilbake og lar ikke sin hele harme bli vekket.
8Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til noen annen eller min pris til avgudsbilder.
10Nå har jeg hjertesett meg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
18Derfor vil jeg også handle i vrede. Mitt øye skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.»
14Jeg vil gjøre dine fiender til herre over deg i et land du ikke kjenner, for en ild er tent i min vrede som brenner mot deg.
21Vokt deg for ham og hør på hans røst; vær ikke opprørsk mot ham, for han vil ikke tilgi dine overtredelser, for mitt navn er i ham.
19Din ætt skulle vært som sanden, og dine etterkommere som sandkornene. Deres navn skulle ikke utryddes eller tilintetgjøres fra mitt åsyn.
1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter fram som morgenlyset og hennes frelse som en flammende fakkel.
25For snart, ganske kort tid, vil min vrede være over, og min vrede vil vender seg til å ødelegge dem.
45Jeg vil huske pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av Egypt for folkenes øyne, for å være deres Gud. Jeg er Herren.
10La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem og fortære dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
21Men du, Herre Gud, handle med meg for ditt navns skyld. Fordi din miskunnhet er god, frels meg.
28Fordi du raser mot meg, og din selvsikkerhet har nådd mine ører, vil jeg legge min krok i din nese og mitt bit i dine lepper, og føre deg tilbake på den veien du kom.'
9Men jeg sa: Jeg vil ikke nevne ham, jeg vil ikke lenger tale i hans navn. Da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine bein. Jeg ble trett av å holde det tilbake, og jeg klarte det ikke.
9Over fjellene vil jeg gråte og sørge, og over ørkenens beitemarker vil jeg klage, for de er blitt brent opp, og ingen går der. De hører ikke en lyd fra buskapen. De har flyktet, og fuglene i himmelen og dyrene har flyktet bort.