1 Kongebok 21:3
Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby at jeg gir deg mine forfedres arv.'
Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby at jeg gir deg mine forfedres arv.'
Men Nabot sa til Akab: Herren forbyr meg å gi deg mine fedres arv.
Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!
Men Nabot sa til Akab: 'Herren må verne meg mot å gi deg mine fedres arv.'
Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby meg å gi deg arven etter mine fedre!'
Men Naboth svarte Akab: «Måtte Herren forby at jeg gir deg arven etter mine fedre.»
Men Nabot svarte Akab: Herren forbyr meg å selge deg min fars arv.
Men Naboth svarte Akab: «Må Herren bevare meg fra å gi bort min familiearv til deg.»
Men Nabot svarte Akab: "Måtte Herren forby meg å gi deg mine forfedres arv."
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
Men Naboth svarte Ahab: «Herren må forhindre meg i å gi deg den arven mine fedre har etterlatt meg.»
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
Men Nabot svarte Akab: 'Det være langt fra meg, fra Herren, å gi deg min fedrearv.'
But Naboth said to Ahab, 'The LORD forbid that I should give you my ancestral inheritance!'
Og Naboth sagde til Achab: Herren lade det være langt fra mig, at jeg skulde give dig mine Fædres Arv.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg den arven jeg har fått fra mine fedre.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid that I should give the inheritance of my fathers to you.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
Men Naboth svarte Ahab: «Måtte Herren forby at jeg skulle gi deg fedrearven min.»
Men Naboth svarte Akab: 'Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!'
Men Naboth sa til Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
And Naboth said to Ahab, Jehovah forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
But Naboth sayde vnto Achab: The LORDE let that be farre fro me, that I shulde geue ye my fathers heretage.
And Naboth said to Ahab, The Lord keepe me from giuing the inheritance of my father vnto thee.
And Naboth sayd to Ahab: The Lord forbid that from me, that I should geue the inheritauce of my fathers vnto thee.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
Naboth said to Ahab, Yahweh forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers to you.
And Naboth saith unto Ahab, `Far be it from me, by Jehovah, my giving the inheritance of my fathers to thee;'
And Naboth said to Ahab, Jehovah forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
And Naboth said to Ahab, Jehovah forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
But Naboth said to Ahab, By the Lord, far be it from me to give you the heritage of my fathers.
Naboth said to Ahab, "May Yahweh forbid me, that I should give the inheritance of my fathers to you!"
But Naboth replied to Ahab,“The LORD forbid that I should sell you my ancestral inheritance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene hadde Nabot fra Jisre’el en vingård i Jisre’el, ved siden av slottet til Akab, kongen i Samaria.
2Akab talte til Nabot og sa: 'Gi meg din vingård, så jeg kan ha den til grønnsakshage, for den ligger nær ved mitt hus. Jeg skal gi deg en bedre vingård i bytte, eller hvis du foretrekker det, gir jeg deg penger som den er verdt.'
4Da gikk Akab hjem, misfornøyd og sint over det Nabot fra Jisre’el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine forfedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
5Hans kone Jesabel kom inn og spurte ham: 'Hvorfor er ditt sinn så bedrøvet, og hvorfor vil du ikke spise?'
6Han svarte henne: 'Fordi jeg talte til Nabot fra Jisre’el og sa: 'Gi meg din vingård for penger, eller om du vil, gir jeg deg en annen vingård i bytte.' Men han svarte: 'Jeg vil ikke gi deg min vingård.''
7Da sa Jesabel til ham: 'Er du nå konge over Israel eller ikke? Stå opp, spis og vær glad; jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre’el.'
8Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Nabots by.
9I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot fremst blant folket.'
14Så sendte de bud til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet og død.'
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: 'Stå opp, ta Nabots vingård til eie, som han nektet å gi deg for penger, for han er ikke lenger i live, men død.'
16Da Akab hørte at Nabot var død, gikk han ned for å ta Nabots vingård fra Jisre’el til eie.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18'Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Akkurat nå er han i Nabots vingård, for dit har han gått ned for å ta den i eie.'
19Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du både myrdet og tatt i eie?' Og så skal du si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene også slikke opp ditt blod.'
20Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Elia svarte: 'Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: «Ta ham og kast ham på Nabots mark i Jisreel. For husk hvordan vi sammen red etter hans far Akab, og Herren uttalte denne dommen over ham:
26‘I går så jeg Nabots og hans sønners blod, sier Herren. Jeg vil ta hevn på deg på denne marken, sier Herren.’ Så kast ham der, ifølge Herrens ord.»
14Du skal ikke flytte grensesteinene som dine forfedre har satt opp ved din arvelodd i landet Herren din Gud gir deg i eie.
16Men han svarte: 'Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.' Naaman insisterte på at han skulle ta imot, men han nektet.
17Så sa Naaman: 'Hvis ikke, må din tjener i det minste få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil heretter ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.'
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Se godt på det og merk dere hvordan denne mannen ønsker å skade oss! For han sendte bud etter mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Ikke hør på ham eller gå med på det.»
9Så svarte han Ben-Hadads budbærere: «Si til min herre kongen: Alt du først ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbærerne dro tilbake og brakte svaret tilbake til ham.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
29'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Siden han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager. Jeg vil bringe ulykken over hans hus i hans sønns dager.'
23at jeg ikke vil ta, verken tråd eller sandalrem av det som er ditt, for at du ikke skal si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
9Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
21Herren ble også vred på meg på grunn av dere, og han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og ikke komme til det gode landet Herren din Gud gir deg til arv.
13Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
12De ropte ut en faste og satte Nabot fremst blant folket.
11"Nei, min herre, hør på meg. Jeg gir deg åkeren, og hulen som er i den, gir jeg deg. I mine landsmenns påsyn gir jeg deg den. Begrav din avdøde."
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
5Langt fra meg å erklære dere rettferdige; til jeg dør, vil jeg ikke gi slipp på min uskyld.
29Det ligger oss fjernt å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra ham i dag, ved å bygge et alter for brennoffer, grødeoffer og slaktoffer, annet enn Herrens, vår Guds alter, som står foran hans tabernakel.
3Mine fjell på marken, jeg vil gi dine eiendeler og alle dine skatter til plyndring, og dine offersteder vil jeg slippe løs på grunn av synd i hele ditt område.
25Ingen var som Akab, som solgte seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, lokket av sin kone Jesabel.
3Herren angret dette og sa: "Det skal ikke skje," sier Herren.
22Jeg vil gjøre ditt hus lik Jeroboams hus, sønn av Nebat, og lik Baesjas hus, sønn av Ahia, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.
24Men kong David sa til Ornan: «Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke gi Herren det som tilhører deg, eller gi et brennoffer som ikke koster meg noe.»
6Men etterpå slo hans hjerte, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan også opprette handelsområder for deg selv i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Jeg vil la deg gå med den avtalen.» Så sluttet han en avtale med ham og lot ham gå.
35En av profetbrødrene sa til sin venn etter Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå ham.
17Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'
3Han sa til ham: «Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og ditt gull tilhører meg. Også dine beste hustruer og dine barn er mine.»
7Du skal slå ned på Akabs hus, din herre, og jeg vil hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere, som ble drept av Jesabel.
28Flytt ikke det gamle grensestein som dine fedre har satt opp.
49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom aldri dit, for skipene forliste ved Esjon-Geber.
23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: 'Gå tilbake til ditt eget land, for Herren nekter å la meg gå med dere.'